Min eks

[Gjest nonicknow]

Vi var sammen i fem år, fikk et barn, men klarte ikke å redde forholdet. Det er nå tre år siden bruddet og vi vet begge at det var det beste. Vi gjorde ikke hverandre lykkelige. Men vi har hatt det fint og vært bestevenner i disse tre årene - helt frem til nå. Han har fått seg ny dame og jeg syns det er forferdelig vanskelig. Klarer ikke å oppføre meg "normalt" og hvis jeg ikke skjerper meg så ender det vel med at jeg mister vennskapet hans. Får vel legge til at jeg føler meg ensom og ikke har det helt bra for tida. Jeg er den eneste i venninnegjengen som er single og det er sjelden jeg ser dem, det blir mest prating i telefonen. Eksen min sier han blir lei seg når han ser at jeg ikke har det bra for han vil jo det. Mens jeg klarer ikke å se på han engang uten å bli sur. Jeg klarer ikke å være glad på hans vegne og det irriterer meg. Jeg vil jo gjerne være en like god og snill person som han. Er jeg verdens mest egoistiske person? Og hva kan jeg gjøre med det? Trenger jeg en psykolog...?

[punky brewster]

kanskje du kan prøve å få deg noen venner i samme situasjon, altså noen single venninner.

Er det noen på jobben eller i barnehagen til barnet du kan bli kjent med eller melde deg på en aktivitet med eller uten barnet. Finn deg en hobby.

Du er ikke verdens største egoist, det er naturlig at du føler deg litt trist nå som eksen har fått seg kjæreste.

Ønsker deg masse lykke til

[Gjest nonicknow]

kanskje du kan prøve å få deg noen venner i samme situasjon, altså noen single venninner.

Er det noen på jobben eller i barnehagen til barnet du kan bli kjent med eller melde deg på en aktivitet med eller uten barnet. Finn deg en hobby.

Du er ikke verdens største egoist, det er naturlig at du føler deg litt trist nå som eksen har fått seg kjæreste.

Ønsker deg masse lykke til

Tusen takk for svar. Ikke lett å få nye venninner når man er over 30, føler jeg.

Har vært inne på tanken å melde oss på en aktivitet, men siden sønnen min er under 4 år, så vet jeg ikke helt hva det skulle vært. Fotball er for tidlig. Det var noen turnforeninger som startet opp nå etter nyttår, men det var bare fra 4 år og oppover. Noen idèer? Selv trener jeg 1-2 ganger i uken, men der har jeg gått i mange år nå. Det er liksom det jeg bruker barnevakt til - å komme meg på trening og prøve å holde meg litt i form ihvertfall. Vet ikke helt hva jeg kunne finni på - de siste årene har liksom bare handlet om guttungen. Gode idèer tas imot med takk. :-)

[punky brewster]

Tusen takk for svar. Ikke lett å få nye venninner når man er over 30, føler jeg.

Har vært inne på tanken å melde oss på en aktivitet, men siden sønnen min er under 4 år, så vet jeg ikke helt hva det skulle vært. Fotball er for tidlig. Det var noen turnforeninger som startet opp nå etter nyttår, men det var bare fra 4 år og oppover. Noen idèer? Selv trener jeg 1-2 ganger i uken, men der har jeg gått i mange år nå. Det er liksom det jeg bruker barnevakt til - å komme meg på trening og prøve å holde meg litt i form ihvertfall. Vet ikke helt hva jeg kunne finni på - de siste årene har liksom bare handlet om guttungen. Gode idèer tas imot med takk. :-)

Er det noen turforening der du bor. De arrangerer familieturer med diverse utflukter tilpasset barn og foreldre.

Har menigheten noe sosiale arrangement som familiekvelder etc.

Kanskje du kan søke på nett etter venninner, det finnes nok av folk som trenger å utvide nettverket sitt.

Ofte tar det tid å bli kjent og det er slett ikke alle som man har like god kjemi med, så man får begynne i det små.

Går gutten din i barnehage, er det noen han leker godt med der? Kunne det være noen dere kunne bli bedre kjent med feks at du inviterer et annet barn med hjem.

Når gutten din begynner på skolen om et par år får du være litt frampå å bli kjent med foreldrene i klassen. Gå i spissen for å arrangere sosiale treff med foreldre og barn på ettermiddagstid osv.

Tenk positivt og du skal se at det blir bedre