Hvorfor BLI i et forhold?

[Gjest Sliten og lei meg]

Har slitt en god stund nå. Forholdet er over 10 år, så vi har delt mye gjennom mange år. Prøver å finne gode grunner til å bli.

Gode grunner for å bli:

Har felles barn.

God økonomi.

Han er praktisk anlagt.

Begge liker å reise, og da koser vi oss.

Gode grunner for å flytte:

Han sliter med alkoholen. Det er forbedringer, men dette er slitsomt.

Kjærligheten er død. Savner virkelig det.

Blir mange diskusjoner spesielt ang. alkohol og sex (eller mangel på sex).

Sliter veldig med hans særkullsbarn.

Føler liksom at da jeg setter ord på det, så har jeg ikke noen virkelig god grunn til å bryte opp en familie, men i hverdagen føler jeg at livet er ganske meningsløst.

Noen med gode råd eller innspill?

[mrxx]

Ikke er det kjærlighet inne i bildet og ikke får du sex, i tillegg sliter du med problemer rundt samlivet.

Jeg mener at dette er nok til å bryte ut. Det er jo ikke slik et forhold skal være.

Det er tøft å gå til det skrittet å bryte ut, men det vil det alltid være. Tror du får det mye bedre hvis du bryter.

Du har det ikke bra så langt jeg kan se.Du har det kanskje bra i perioder, men dårlig generelt. Det burde i tilfelle vært motsatt.

[Gjest Sliten og lei meg]

Ikke er det kjærlighet inne i bildet og ikke får du sex, i tillegg sliter du med problemer rundt samlivet.

Jeg mener at dette er nok til å bryte ut. Det er jo ikke slik et forhold skal være.

Det er tøft å gå til det skrittet å bryte ut, men det vil det alltid være. Tror du får det mye bedre hvis du bryter.

Du har det ikke bra så langt jeg kan se.Du har det kanskje bra i perioder, men dårlig generelt. Det burde i tilfelle vært motsatt.

Problemet med sex er ikke at jeg ikke får det, men at han ikke får det. Jeg har 0 lyst. (Satt litt på spissen, men vi har vel sex ca. 2 ggr. pr. mnd. nå)

Men det er nok ingen tvil om at jeg ikke har det bra. Og det har var leeeeenge.

Men samvittigheten min drar og sliter i meg og sier at jeg bør bli for at barnet vårt skal ha to foreldre som bor sammen. Har jo sett på nært hold at det ikke er så flott med stebarn....

[mrxx]

Problemet med sex er ikke at jeg ikke får det, men at han ikke får det. Jeg har 0 lyst. (Satt litt på spissen, men vi har vel sex ca. 2 ggr. pr. mnd. nå)

Men det er nok ingen tvil om at jeg ikke har det bra. Og det har var leeeeenge.

Men samvittigheten min drar og sliter i meg og sier at jeg bør bli for at barnet vårt skal ha to foreldre som bor sammen. Har jo sett på nært hold at det ikke er så flott med stebarn....

At du har null sexlyst eller om du ikke får sex går i grunnen ut på det samme, lite sex blir det uansett:-)

Er det barn inn i bilde så kompliserer jo det et brudd. Det har jeg stor forståelse for.

Det er svært vanskelig å gi noe godt råd i slike tilfeller. Jeg hadde nok også strukket meg langt når det er barn inn i bildet, men samtidig kan du jo ikke ødelegge livet ditt heller.

De fleste vil si at du skal tenke på deg selv fordi barnet har heller ikke godt å se at foreldrene ikke har det bra. Men jeg tror likevel at et barn ville foretrekke at foreldrene var sammen, hvis forholdet ikke er for ille da og at barnet ikke lider.

Dette er svært vanskelig og jeg klarer ikke å komme med noe godt forslag, dessverre.

[Gjest Sliten og lei meg]

At du har null sexlyst eller om du ikke får sex går i grunnen ut på det samme, lite sex blir det uansett:-)

Er det barn inn i bilde så kompliserer jo det et brudd. Det har jeg stor forståelse for.

Det er svært vanskelig å gi noe godt råd i slike tilfeller. Jeg hadde nok også strukket meg langt når det er barn inn i bildet, men samtidig kan du jo ikke ødelegge livet ditt heller.

De fleste vil si at du skal tenke på deg selv fordi barnet har heller ikke godt å se at foreldrene ikke har det bra. Men jeg tror likevel at et barn ville foretrekke at foreldrene var sammen, hvis forholdet ikke er for ille da og at barnet ikke lider.

Dette er svært vanskelig og jeg klarer ikke å komme med noe godt forslag, dessverre.

Jeg tenker også at jeg bør strekke meg langt. Barnet lider ikke i forholdet. Ho har knapt hørt at vi diskuterer i det hele tatt. (Vi diskuterer også relativt sjeldent....)

Da tenker vi nok relativt likt. Vanskelig sak. Takk for svar:-)

[midtimellom]

Hvis du kunne ønske ting kunne være som de en gang var, med han du bor sammen med, så synes jeg du bør være helt ærlig med han også begynne å gå til par terapi.

Hvis man virkelig vil (du må virkelig gidde og orke og ville og i det heletatt, det hardt arbeid)så tror jeg man kan vekke glørene i et tilsynelatende dødt forhold. Men da trenger dere hjelp fra noen som kan dette...

Lykke til

[Gjest Sliten og lei meg]

Hvis du kunne ønske ting kunne være som de en gang var, med han du bor sammen med, så synes jeg du bør være helt ærlig med han også begynne å gå til par terapi.

Hvis man virkelig vil (du må virkelig gidde og orke og ville og i det heletatt, det hardt arbeid)så tror jeg man kan vekke glørene i et tilsynelatende dødt forhold. Men da trenger dere hjelp fra noen som kan dette...

Lykke til

Takk for svar.

Vi får litt hjelp i dag også. Det er en person som jobber med rusterapi. (Mener han er psykolog). Han har også tatt litt tak i parforholdet, men det er jo ikke hovedjobben hans.

Noen tips til andre steder man kan få hjelp? Var innom Familievernkontoret, men det fungerte ikke i det hele tatt.

Som du sier, så må man virkelig ville. Det er vel kanskje der skoen trykker nå. Jeg orker ikke å ta tak i det lengre:-(