Til dere som husker meg....

[Astro's]

Jeg har vært inne her med jevne mellomrom...

Vi har vært prøvere i 11 år..og etter 2 ordinære IVF forsøk og ett fryseforsøk, så lykkes vi endelig.

I 10 uker og 3 dager var vi i himmelen..så måtte vår lille engel forlate oss..

Jeg hadde en spontanabort i helgen. Ufattelige smerter...og nå er det ufattelige smerter i hjertet.

Nå forstår jeg dem som sier 'livet mitt falt i grus'..Vi har liksom ingen framtid..Alle våre gleder, planer og drømmer forsvant i et hav av smerte og blod..

Jeg vil bare si takk til dere som har fulgt meg..og støttet meg.

Takk!

[Gjest bikku]

Kjenner deg ikke, men sender en stor, varm klem. Har vært der selv.

[Sofline]

Ikke gi opp nå. Nå vet dere jo at du kan bli gravid! *trøsteklem*

[jubalong70]

Ååå, så leit. Jeg har ingen ord som engang kan prøve å trøste, men vil bare si at jeg føler så med dere.

[laban]

Jeg synes alltid det er leit å høre når noe sånt skjer. Jeg har selv mistet et svært etterlengtet barn i spontanabort i sin tid, men vi hadde et barn fra før som holdt oss oppe. Det hører også med til historien at vi klarte å få barn nr. to også til slutt.

Her er et dikt, riktignok på engelsk, som uttrykker noe av det jeg følte den gangen -

Little Footprints

av Dorothy Ferguson:

How very softly you tiptoed into my world.

Almost silently,

only a moment you stayed.

But what an imprint your footsteps have left upon my heart.

[Mathildaa]

Uff da, så trist å høre..:-(

Vil bare gi deg en stor trøsteklem, og så håper jeg at den etterlengtede storken kommer til dere snart også!!

Klemmer fra

[Gjest spiffi]

Å, nå begynte jeg å gråte...for deg, for din kjære - og for engelen dere mistet.

Jeg forstår hvor vondt du har det...

God klem og jeg håper dere klarer finne styrke til å reise dere igjen...der fremme.