Var jeg litt umenneskelig?

[tzatziki1365380058]

"Læreren til vår datter, som blir 7 i april, sier det viktigste er å bevare gleden over lekser og læring, og at unger som er for trøtte og motvillige skal få slippe."...tuller du?? Det må i tilfelle være en lærer som er såpass usikker at han/hun ikke tør fortelle dere som foreldre at det faktisk er deres plikt å legge opp dagen slik at barna orker å gjennomføre leksene sine. Er barna for slitne til å gjøre lekser så er det faktisk en grunn til det. Og vi ser _mange_ barn som er for slitne til å få gjort leksene sine på en skikkelig måte. ...

Om du virkelig mener at fritidsaktiviteter er viktigere enn lekser , ja så kunne jeg bare ikke vært mer uenig. Får man ikke etablert gode vaner i forhold til lekser de første årene så er det ikke lett å snu på flisa senere:-)

Jeg har ikke sagt at fritidsaktiviteter er viktigere enn lekser. Jeg skrev at det er like viktig. Jeg mener at den sosiale biten er minst like viktig å få inn det første skoleåret som en del andre ting. Og jeg deler helt klart oppfatningen om at det er viktig at ungene bevarer lese - og læregleden oppover.

Du tar helt feil når det gjelder læreren også. Hun er en supertrygg og erfaren 38-åring som er fantastisk på klasseledelse og er svært tydelig. Hun fikk faktisk også hele klassen til å knekke lesekoden i løpet av første halvår - hvorav halvparten med fremmedkulturell bakgrunn, og det er det ikke mange som slår henne på.

Hun er en utrolig pedagog, rett og slett. Hvilket gjør at jeg helt klart stoler mer på hennes oppfatning enn på din.

Du synes å tro at jeg lar ungene mine slippe unna lekser stadig vekk - som om det er poenget. Naturligvis er det ikke sånn. Men en gang eller to dette skoleåret har vi kommet i situasjoner hvor barnet ikke har rukket å gjøre lekser. Da har vi ikke stått opp tidlig med en dødstrøtt unge for å gjøre lekse, men sendt med en melding om det i stedet.

Du får meg ikke til å tro at det betyr at vi ikke får til "gode leksevaner" senere, latterlig påstand.

Jeg ville forresten heller droppet barnetv og sørget for at leksene ble gjort da, enn å stå opp i otta med en trøtt unge. Trening, bursdag og lekser hadde blitt prioritert hos oss, mens barnetv hadde blitt droppet.

[tzatziki1365380058]

"læreren hadde nok ikke merka det dersom leksa ikke var lest fem ganger"

Nei men det er vel ikke hovedpoenget vel...? Hva læreren merker? Jeg mener poenget her må være å lære barnet gode vaner og jeg synes IKKE man skal begynne med en 1.klassing å si at leksene kan man ta igjen en annen dag!! Det er sånn man utvikler den akk så populære skippertakmodellen som altfor mange ungdommer sliter med i dag -. nettopp fordi de aldri har lært seg å arbeide jevnt over. Og det er helt sikkert en grunn til at læreren gir de instruksene han/hun gir!

Tror du virkelig at om hun hadde sluppet å lese de to ekstra gangene, for en gangs skyld, får ungen til å tro at lekser ikke er viktig?

Da undervurderer du ungene, i alle fall mine.

Ved å lære at lekser kan gjøres på forhånd eller tas igjen senere, lærer man faktisk å planlegge. Ikke skippertak. Det er jo faktisk en av grunnene til at mange deler ut hele lekseplanen i begynnelsen av uken - slik at ungene kan jobbe seg inn i forhold til de dagene de har fritidsaktiviteter.

Sånn er det de fleste stedene jeg har kjennskap til.

[grot]

Jeg har ikke sagt at fritidsaktiviteter er viktigere enn lekser. Jeg skrev at det er like viktig. Jeg mener at den sosiale biten er minst like viktig å få inn det første skoleåret som en del andre ting. Og jeg deler helt klart oppfatningen om at det er viktig at ungene bevarer lese - og læregleden oppover.

Du tar helt feil når det gjelder læreren også. Hun er en supertrygg og erfaren 38-åring som er fantastisk på klasseledelse og er svært tydelig. Hun fikk faktisk også hele klassen til å knekke lesekoden i løpet av første halvår - hvorav halvparten med fremmedkulturell bakgrunn, og det er det ikke mange som slår henne på.

Hun er en utrolig pedagog, rett og slett. Hvilket gjør at jeg helt klart stoler mer på hennes oppfatning enn på din.

Du synes å tro at jeg lar ungene mine slippe unna lekser stadig vekk - som om det er poenget. Naturligvis er det ikke sånn. Men en gang eller to dette skoleåret har vi kommet i situasjoner hvor barnet ikke har rukket å gjøre lekser. Da har vi ikke stått opp tidlig med en dødstrøtt unge for å gjøre lekse, men sendt med en melding om det i stedet.

Du får meg ikke til å tro at det betyr at vi ikke får til "gode leksevaner" senere, latterlig påstand.

Jeg ville forresten heller droppet barnetv og sørget for at leksene ble gjort da, enn å stå opp i otta med en trøtt unge. Trening, bursdag og lekser hadde blitt prioritert hos oss, mens barnetv hadde blitt droppet.

Da er vi vel ikke enige da og jeg må innrømme at jeg gjør jeg mine meninger om den læreren du refererer til...

Du snakker om at den sosiale biten er like viktig. Klart det er viktig med sosialisering og i småskolen driver vi minst like mye med dette som med fag (1. klasse)

Men trenger ikke dra unger ut på diverse aktiviteter om kveldene for at de skal bli sosiale.

Og jeg holder fortsatt på at du sender ut feil signaler om du hevder at det er bedre å hoppe over leksene en kveld (som dere har det travelt) enn å hoppe over treninga. Og jeg ser at andre pedagoger her deler mitt syn og det er kanskje fordi vi hver dag omgås større og mindre barn som sperrer øynene opp når de får lekse og utbryter: "jamen jeg skal jo på trening i kveld!", det er nemlig ikke så rent skjelden man opplever slike holdninger i skolen.

[tzatziki1365380058]

Da er vi vel ikke enige da og jeg må innrømme at jeg gjør jeg mine meninger om den læreren du refererer til...

Du snakker om at den sosiale biten er like viktig. Klart det er viktig med sosialisering og i småskolen driver vi minst like mye med dette som med fag (1. klasse)

Men trenger ikke dra unger ut på diverse aktiviteter om kveldene for at de skal bli sosiale.

Og jeg holder fortsatt på at du sender ut feil signaler om du hevder at det er bedre å hoppe over leksene en kveld (som dere har det travelt) enn å hoppe over treninga. Og jeg ser at andre pedagoger her deler mitt syn og det er kanskje fordi vi hver dag omgås større og mindre barn som sperrer øynene opp når de får lekse og utbryter: "jamen jeg skal jo på trening i kveld!", det er nemlig ikke så rent skjelden man opplever slike holdninger i skolen.

Du spissformulerer helt utrolig. "Dra unger ut på fritidsaktiviteter" og "sende signaler om at lekser ikke er viktig" ? Hvordan klarer du å lese det ut av det jeg skriver.

Jeg mener foreldre bommer dersom de lar ungene sine holde på med aktiviteter eller av andre gunner tillater at barna vanligvis eller ofte nedprioriterer lekser - naturligvis!

Jeg mener også at foreldre bommer dersom de generelt gir inntrykk av at lekser ikke er viktig, og dersom de ikke sørger for at barna får gode arbeidsrutiner allerede fra førsteklasse. Skolearbeidet skal ha skyhøy prioritet, det er jeg enig i. Men et par unntak i året forhindrer ikke det (derimot mener jeg altså at å prioritere barnetv fremfor lekser er uhyre dumt!)

Det er jo ikke det dette dreier seg om. Dert dreier seg om - både for orgs og vårt vedkommende - om barn som HAR gode lekserutiner, men som for en gangs skyld blir forhindret fra å gjøre leksene, i orgs tilfelle bare delvis forhindret, faktisk.

Det er helt utrolig, synes jeg, at du tillater deg å "tenke ditt" om læreren jeg snakker om uten å kjenne henne. Det blir spesielt ille siden hun er kjent for å være en av de virkelig gode lærerne på skolen, og skolen er en av de beste i området, feks i forhold til leseopplæring. Hva er det som er så ille ved det hun sier? Hun mener at det finnes tid som er egnet for læring, og tid som ikke er egnet for det. Og at dødstrøtte unger som tvinges til å gjøre lekser når de helst vil sove, lettere kan opparbeide motvilje mot skolearbeidet.

Det er helt innlysende det hun sier, enkel psykologi (du burde lese om "operant conditioning", eller repeterer det hvis du har gjort det allerede). Jeg blir også grusomt demotivert når jeg er sliten og trøtt. Jeg må noenganger heve meg over det og stå på likevel, men da skal det være viktig. Og jeg er tross alt voksen og ser nok ting i litt større perspektiv enn en trøtt førsteklassing gjør.

Det er mulig du er pedagog, men psykolog er du ikke. Eventuelt er du en dårlig en.

Jeg er "lærerbarn" selv, og har flere lærere i nærmeste familie. Kommer ikke på noen måte fra noe inkompetent miljø i så måte, og ingen av dem jeg har vært borte i mener at man skal være så rigid som du gir uttrykk for. Rigiditet er etter min mening en dårlig livsstrategi - på alle områder.

Noen unger trenger dessuten å delta på fritidsaktiviteter for å "få til" det sosiale fellesskapet og lære de sosiale kodene, spesielt barn som ikke deltar på SFO. De som ikke deltar noen av stedene faller utenfor, i alle fall her hvor vi bor.

[Mrs.Biko]

Ja det syns jeg. Det står ikke noe sted at barn skal gjøre lekser. Det er noe læreren har funnet opp. Slik slipper de ansvaret når ungene blir umulige. Og tydeligvis er det mange foreldre som har skjønt poenget: DET ER VI SOM GJØR LEKSER. Vi får dårlig samvittighet, vi står opp tidlig om morgningen. Jeg kjenner til og med foreldre som retter lekser for ungene sine. (hva er poenget da) Syns du er slem mot ungen, mot deg sjøl og mot alle de ungene som ikke har foreldre som stiller opp. Oj jeg skal starte en ny string om dette emne. Nå med en gang. Fy deg. Neste gang skriver du følgende i meldingsboka: Min nydelige datter rakk ikke å gjøre lekser fordi hun var på trening og bursdag i går. Hun kan sikkert gjøre et muntelig framlegg i klasserommet.

[tzatziki1365380058]

"Jeg synes det er mye viktigere at de ikke får følelser for lekser som "tvangstrøyer", at de SKAL og MÅ gjøres, uansett!"

Tuller du? På ungdomsskolen og på videregående får ungdommene anmerkninger og nedsatt ordenskarakter hvis de gjenntatte ganger ikke gjør leksene sine. Det å ikke gjøre lekser og være forberedt på neste time, eller drive etterarbeid i forhold til det som gjennomgåes er svært uheldig! Gode vaner dannes i barneårene. Du gjør virkelig ungene dine en stor bjørnetjeneste hvis du gir dem signaler om at arbeidet de er bedt om å gjøre ikke er viktig!

Du gjør dem en større bjørnetjenset dersom du innretter deg sånn at du fratar dem arbeidsgleden og gjør dem skoletrøtte fra første klasse.

Forresten - jeg er tante til flere etterhvert voksne ungdommer, og alle som en har gått gjennom en "grusomt lat, til nød kan jeg gjøre et skippertak - periode" i tenårene, de som ikke fikk den på ungdomsskolen, fikk den på videregående.

Av disse har to (av ni) ikke hatt faste, gode lekserutiner siden første klasse, de andre har absolutt hatt det. Atferden på ungdomsskole og videregående, derimot, har ikke vært spesielt bedre hos de med "gode vaner". Skolelei og skippertak hører til ungdommen, nærmest uansett - det er i alle fall min erfaring.

[grot]

Du spissformulerer helt utrolig. "Dra unger ut på fritidsaktiviteter" og "sende signaler om at lekser ikke er viktig" ? Hvordan klarer du å lese det ut av det jeg skriver.

Jeg mener foreldre bommer dersom de lar ungene sine holde på med aktiviteter eller av andre gunner tillater at barna vanligvis eller ofte nedprioriterer lekser - naturligvis!

Jeg mener også at foreldre bommer dersom de generelt gir inntrykk av at lekser ikke er viktig, og dersom de ikke sørger for at barna får gode arbeidsrutiner allerede fra førsteklasse. Skolearbeidet skal ha skyhøy prioritet, det er jeg enig i. Men et par unntak i året forhindrer ikke det (derimot mener jeg altså at å prioritere barnetv fremfor lekser er uhyre dumt!)

Det er jo ikke det dette dreier seg om. Dert dreier seg om - både for orgs og vårt vedkommende - om barn som HAR gode lekserutiner, men som for en gangs skyld blir forhindret fra å gjøre leksene, i orgs tilfelle bare delvis forhindret, faktisk.

Det er helt utrolig, synes jeg, at du tillater deg å "tenke ditt" om læreren jeg snakker om uten å kjenne henne. Det blir spesielt ille siden hun er kjent for å være en av de virkelig gode lærerne på skolen, og skolen er en av de beste i området, feks i forhold til leseopplæring. Hva er det som er så ille ved det hun sier? Hun mener at det finnes tid som er egnet for læring, og tid som ikke er egnet for det. Og at dødstrøtte unger som tvinges til å gjøre lekser når de helst vil sove, lettere kan opparbeide motvilje mot skolearbeidet.

Det er helt innlysende det hun sier, enkel psykologi (du burde lese om "operant conditioning", eller repeterer det hvis du har gjort det allerede). Jeg blir også grusomt demotivert når jeg er sliten og trøtt. Jeg må noenganger heve meg over det og stå på likevel, men da skal det være viktig. Og jeg er tross alt voksen og ser nok ting i litt større perspektiv enn en trøtt førsteklassing gjør.

Det er mulig du er pedagog, men psykolog er du ikke. Eventuelt er du en dårlig en.

Jeg er "lærerbarn" selv, og har flere lærere i nærmeste familie. Kommer ikke på noen måte fra noe inkompetent miljø i så måte, og ingen av dem jeg har vært borte i mener at man skal være så rigid som du gir uttrykk for. Rigiditet er etter min mening en dårlig livsstrategi - på alle områder.

Noen unger trenger dessuten å delta på fritidsaktiviteter for å "få til" det sosiale fellesskapet og lære de sosiale kodene, spesielt barn som ikke deltar på SFO. De som ikke deltar noen av stedene faller utenfor, i alle fall her hvor vi bor.

"Det er helt innlysende det hun sier, enkel psykologi (du burde lese om "operant conditioning", eller repeterer det hvis du har gjort det allerede). Jeg blir også grusomt demotivert når jeg er sliten og trøtt. Jeg må noenganger heve meg over det og stå på likevel, men da skal det være viktig. Og jeg er tross alt voksen og ser nok ting i litt større perspektiv enn en trøtt førsteklassing gjør"

Vi er nok enige i det meste og du er sikkert en bedre psykolog enn meg, for jeg er faktisk ingen...

MEN: Du må ta poenget jeg har prøvd å komme med her om at det faktisk er foreldrenes ansvar å organisere dagen for sine småskolebarn slik at de orker sine forpliktelser i forhold til skole. Det er nemlig slik at de fleste barn i 6-8-årsalderen sier ja takk til det meste av fritidsaktiviteter, og det skjønner jeg da så godt. Det er morro med dans, sang, fotball og speider. Dermed er det foreldrenes ansvar å sørge for at barna ikke får for mye. Den læreren du refererer til "fritar" på en måte foreldrene for dette ansvaret når hun uttrykker seg på en slik måte.

Org er tydeligvis en mamma som prioriterer at skolearbeid skal gjøres skikkelig. Etter som jeg forstod innlegget var det første gangen datteren ikke hadde rukket å gjøre leksene sine. Jeg synes derfor at det var ekstra viktig at hun gjorde som hun gjorde denne gangen. Hun _viste_ at hun selv setter skolearbeidet høyt, at det er viktig å prioritere. Hun kunne gjort som flere andre her sa, sendt jenta på trening og bursdag med resultat at leksene ikke bli skikkelig gjort og deretter sende med en melding om det til skolen. Men så er det jo en gang slik at unger gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Jeg tror ikke det holder å bable i vei om hvor viktig skolearbeidet er om man ikke viser sin holdning også i praksis. Man kan jo tenke seg hvordan en 7-åring vil reflektere over dette i ettertid. I org sitt tilfelle: Mamma stod opp med meg lenge før vi egentlig skulle opp for at vi skulle få lest ferdig leksa mi. Jenta vil jo dermed oppfatte at lekser er viktig.

Om mamma eller pappa sier det er greit med en melding til skolen om at lekser ikke er gjort, fordi det ble travelt med trening etc, så må jo barnet oppfatte viktigheten av å gjøre leksene sine på en helt annen måte...

Men som sagt. Jeg er ikke psykologen blant oss, men har solid erfaring fra skolehverdagen.

[PieLill]

"Læreren til vår datter, som blir 7 i april, sier det viktigste er å bevare gleden over lekser og læring, og at unger som er for trøtte og motvillige skal få slippe."...tuller du?? Det må i tilfelle være en lærer som er såpass usikker at han/hun ikke tør fortelle dere som foreldre at det faktisk er deres plikt å legge opp dagen slik at barna orker å gjennomføre leksene sine. Er barna for slitne til å gjøre lekser så er det faktisk en grunn til det. Og vi ser _mange_ barn som er for slitne til å få gjort leksene sine på en skikkelig måte. ...

Om du virkelig mener at fritidsaktiviteter er viktigere enn lekser , ja så kunne jeg bare ikke vært mer uenig. Får man ikke etablert gode vaner i forhold til lekser de første årene så er det ikke lett å snu på flisa senere:-)

Det meste av våre barns organiserte fritidsaktiviteter innebærer fysisk fostring. Noen skolen ikke makter å ivareta i særlig grad. Så for oss er dette høyt prioritert på linje med lekser og øvrig skolearbeid.

mvh

[PieLill]

Ja det syns jeg. Det står ikke noe sted at barn skal gjøre lekser. Det er noe læreren har funnet opp. Slik slipper de ansvaret når ungene blir umulige. Og tydeligvis er det mange foreldre som har skjønt poenget: DET ER VI SOM GJØR LEKSER. Vi får dårlig samvittighet, vi står opp tidlig om morgningen. Jeg kjenner til og med foreldre som retter lekser for ungene sine. (hva er poenget da) Syns du er slem mot ungen, mot deg sjøl og mot alle de ungene som ikke har foreldre som stiller opp. Oj jeg skal starte en ny string om dette emne. Nå med en gang. Fy deg. Neste gang skriver du følgende i meldingsboka: Min nydelige datter rakk ikke å gjøre lekser fordi hun var på trening og bursdag i går. Hun kan sikkert gjøre et muntelig framlegg i klasserommet.

Leksene gir meg større mulighet til å følge opp barnas skolearbeid og framgang (eller mangel på det) i de ulike fagene.

Men du verden hvor deilig det hadde vært for alle å ha fri når man kom hjem. Men da tror jeg skolebudsjettene må fordobles. Mine barn hadde ikke lært nok uten lekser.

Lekser forbereder også barna på høyere studier etter som man der i stor grad må ta ansvaret for egen læring.

mvh

[org]

Ja det syns jeg. Det står ikke noe sted at barn skal gjøre lekser. Det er noe læreren har funnet opp. Slik slipper de ansvaret når ungene blir umulige. Og tydeligvis er det mange foreldre som har skjønt poenget: DET ER VI SOM GJØR LEKSER. Vi får dårlig samvittighet, vi står opp tidlig om morgningen. Jeg kjenner til og med foreldre som retter lekser for ungene sine. (hva er poenget da) Syns du er slem mot ungen, mot deg sjøl og mot alle de ungene som ikke har foreldre som stiller opp. Oj jeg skal starte en ny string om dette emne. Nå med en gang. Fy deg. Neste gang skriver du følgende i meldingsboka: Min nydelige datter rakk ikke å gjøre lekser fordi hun var på trening og bursdag i går. Hun kan sikkert gjøre et muntelig framlegg i klasserommet.

Nei, neste gang kommer jeg til å gjøre nøyaktig det samme.

'Fy deg' skrev du - vel, det får du stå for selv.

Jeg skal svare deg senere i den andre tråden din. Akkurat nå sitter både jeg og barna med leksene, skjønner du.

[org]

Du spissformulerer helt utrolig. "Dra unger ut på fritidsaktiviteter" og "sende signaler om at lekser ikke er viktig" ? Hvordan klarer du å lese det ut av det jeg skriver.

Jeg mener foreldre bommer dersom de lar ungene sine holde på med aktiviteter eller av andre gunner tillater at barna vanligvis eller ofte nedprioriterer lekser - naturligvis!

Jeg mener også at foreldre bommer dersom de generelt gir inntrykk av at lekser ikke er viktig, og dersom de ikke sørger for at barna får gode arbeidsrutiner allerede fra førsteklasse. Skolearbeidet skal ha skyhøy prioritet, det er jeg enig i. Men et par unntak i året forhindrer ikke det (derimot mener jeg altså at å prioritere barnetv fremfor lekser er uhyre dumt!)

Det er jo ikke det dette dreier seg om. Dert dreier seg om - både for orgs og vårt vedkommende - om barn som HAR gode lekserutiner, men som for en gangs skyld blir forhindret fra å gjøre leksene, i orgs tilfelle bare delvis forhindret, faktisk.

Det er helt utrolig, synes jeg, at du tillater deg å "tenke ditt" om læreren jeg snakker om uten å kjenne henne. Det blir spesielt ille siden hun er kjent for å være en av de virkelig gode lærerne på skolen, og skolen er en av de beste i området, feks i forhold til leseopplæring. Hva er det som er så ille ved det hun sier? Hun mener at det finnes tid som er egnet for læring, og tid som ikke er egnet for det. Og at dødstrøtte unger som tvinges til å gjøre lekser når de helst vil sove, lettere kan opparbeide motvilje mot skolearbeidet.

Det er helt innlysende det hun sier, enkel psykologi (du burde lese om "operant conditioning", eller repeterer det hvis du har gjort det allerede). Jeg blir også grusomt demotivert når jeg er sliten og trøtt. Jeg må noenganger heve meg over det og stå på likevel, men da skal det være viktig. Og jeg er tross alt voksen og ser nok ting i litt større perspektiv enn en trøtt førsteklassing gjør.

Det er mulig du er pedagog, men psykolog er du ikke. Eventuelt er du en dårlig en.

Jeg er "lærerbarn" selv, og har flere lærere i nærmeste familie. Kommer ikke på noen måte fra noe inkompetent miljø i så måte, og ingen av dem jeg har vært borte i mener at man skal være så rigid som du gir uttrykk for. Rigiditet er etter min mening en dårlig livsstrategi - på alle områder.

Noen unger trenger dessuten å delta på fritidsaktiviteter for å "få til" det sosiale fellesskapet og lære de sosiale kodene, spesielt barn som ikke deltar på SFO. De som ikke deltar noen av stedene faller utenfor, i alle fall her hvor vi bor.

Grunnen til at vi så barne-tv, var av den enkle grunn at ungen var sliten og ikke motivert for leksearbeid akkurat da.

Men på morgenen, derimot, var hun strålende som en sol og koste seg som bare det. Det visste jeg, for så godt kjenner jeg barna mine. Derfor denne prioriteringen.

[org]

Skulle til org da...

Skjønte det. Er glad for de ordene. Jeg er lærerstudent og faren er lærer, så vi synes at lekser er viktig, ja.

For på skolen har man ikke tid til mengdetrening i samme grad som hjemme. Det er jo _hjemme_ at kunnskapen skal spikres (og på skolen, i den utstrekning det er tid til det).

[Mrs.Biko]

Nei, neste gang kommer jeg til å gjøre nøyaktig det samme.

'Fy deg' skrev du - vel, det får du stå for selv.

Jeg skal svare deg senere i den andre tråden din. Akkurat nå sitter både jeg og barna med leksene, skjønner du.

Hei. Før du svarer. Det var ikke egentlig et innlegg mot deg, tror MANGE foreldre ville gjort akkurat det samme. Problemet som provoserer meg i denne stringen er at alle støtter deg. Jeg tror at summen av det sånne damer mener er at fordommer vinner frem. Det er ofte lærere vil kutte ut lekser, men foreldrene tvinger det gjennom. Men når det gjelder deg tror jeg dårligsamvittighet fordi du ikke gjorde din "plikt" som mor var minst like gjeldene. Jeg har gått i den hundre ganger, og jeg er jo MOT lekser. Ikke lett.

[Gjest mij]

Ja det syns jeg. Det står ikke noe sted at barn skal gjøre lekser. Det er noe læreren har funnet opp. Slik slipper de ansvaret når ungene blir umulige. Og tydeligvis er det mange foreldre som har skjønt poenget: DET ER VI SOM GJØR LEKSER. Vi får dårlig samvittighet, vi står opp tidlig om morgningen. Jeg kjenner til og med foreldre som retter lekser for ungene sine. (hva er poenget da) Syns du er slem mot ungen, mot deg sjøl og mot alle de ungene som ikke har foreldre som stiller opp. Oj jeg skal starte en ny string om dette emne. Nå med en gang. Fy deg. Neste gang skriver du følgende i meldingsboka: Min nydelige datter rakk ikke å gjøre lekser fordi hun var på trening og bursdag i går. Hun kan sikkert gjøre et muntelig framlegg i klasserommet.

He-he..

[Gjest girasol]

Okei, det var litt flåsete sagt av meg. Poenget mitt var at å stå opp 45 minutter før bare pga at man må lese samme leksa tre ganger til, var litt drøyt. Ikke det at det gjorde så mye i denne sammenhengen, siden jenta tydelig koste seg med den ekstra morgenstunden med mamma:-)

Selv er jeg svæt nøye med at ungene skal gjøre leksene sine, uansett hva! Hadde de hatt en skriftlig lekse som krevde 45 minutters arbeid på morgenen, så hadde de måttet gjøre den. I denne tråden handlet det om en leselekse som barnet allerede hadde lest seg gjennom to ganger. Da synes jeg ikke det er helt nødvendig å stå opp nesten en time før for å få lest leksa tre ganger til. Jeg antar dette hører til sjeldenhetene, så da synes jeg det kunne passert for denne gangen..

Ok, da er jeg enig med deg i grunn. 45 min,var mye og sannsynligvis unødvendig. Men er trådstarter litt som meg selv, er ho alltid påpasselig med å ha god tid, pga.at ting gjerne tar lengre tid enn man tror med barn

[Gjest togli]

Ok, da er jeg enig med deg i grunn. 45 min,var mye og sannsynligvis unødvendig. Men er trådstarter litt som meg selv, er ho alltid påpasselig med å ha god tid, pga.at ting gjerne tar lengre tid enn man tror med barn

Tårdstarter minner i grunnen mye om meg selv også - og mannen om min mann ;-)

Jeg kjenner at jeg noen ganger må slappe litt av i forhold til leksene selv...

[Gjest girasol]

Tårdstarter minner i grunnen mye om meg selv også - og mannen om min mann ;-)

Jeg kjenner at jeg noen ganger må slappe litt av i forhold til leksene selv...

Kanskje det er fordi vi er lærer alle tre som gjør at vi minner om hverandre i denne sammenhengen *ler*

[Gjest togli]

Kanskje det er fordi vi er lærer alle tre som gjør at vi minner om hverandre i denne sammenhengen *ler*

Oj, det tenkte jeg ikke på ;-)

[Gjest Pås]

"Jeg synes det er mye viktigere at de ikke får følelser for lekser som "tvangstrøyer", at de SKAL og MÅ gjøres, uansett!"

Tuller du? På ungdomsskolen og på videregående får ungdommene anmerkninger og nedsatt ordenskarakter hvis de gjenntatte ganger ikke gjør leksene sine. Det å ikke gjøre lekser og være forberedt på neste time, eller drive etterarbeid i forhold til det som gjennomgåes er svært uheldig! Gode vaner dannes i barneårene. Du gjør virkelig ungene dine en stor bjørnetjeneste hvis du gir dem signaler om at arbeidet de er bedt om å gjøre ikke er viktig!

Nei, jeg har aldri sagt til barna mine at de ikke trenger å gjøre leksene sine, at det er unødvendig. Nå har jeg en som går første året på videregående, og NÅ er lekser og foreberedelser til skolen veldig viktig! Da han var syv år leste han som en voksen, leksen de hadde var ofte som trådstarter skrev å lese gjennom leseleksen fem ganger, ikke tale om at jeg tvang dette gjennom! Han kunne jo lese!

Da han begynte på ungdomsskolen hadde han knapt brukt mer enn fem minutter på leksene, men han innså selvsagt at han måtte forandre på det, og nå kreves det enda mer.

Han sier selv at han ser mange som har gjort undøvendig mye lekser, mange (ikke alle!) av disse er nå så skolelei at de faller fra. Min gutt derimot har aldri gjort så mye lekser som nå.

Jeg har selvsagt ikke fasiten på dette, enhver får gjøre som de synes er best, men at vi har tatt de valgene som er riktige for VÅRE barn, er jeg ikke i tvil om!

mvh

[Gjest girasol]

Da er vi vel ikke enige da og jeg må innrømme at jeg gjør jeg mine meninger om den læreren du refererer til...

Du snakker om at den sosiale biten er like viktig. Klart det er viktig med sosialisering og i småskolen driver vi minst like mye med dette som med fag (1. klasse)

Men trenger ikke dra unger ut på diverse aktiviteter om kveldene for at de skal bli sosiale.

Og jeg holder fortsatt på at du sender ut feil signaler om du hevder at det er bedre å hoppe over leksene en kveld (som dere har det travelt) enn å hoppe over treninga. Og jeg ser at andre pedagoger her deler mitt syn og det er kanskje fordi vi hver dag omgås større og mindre barn som sperrer øynene opp når de får lekse og utbryter: "jamen jeg skal jo på trening i kveld!", det er nemlig ikke så rent skjelden man opplever slike holdninger i skolen.

Heh, og i videregående sperrer de opp øyenen og sier : jamen jeg skal jo på jobb!" "Alt" er viktigere enn skolen nå... Trening, jobb, venner... Alle tingene er viktige, men jeg får veldig følelsen av at hjemmefra lærer barn nå at skolen er en fritidsaktivitet på lik linje med andre aktiviteter, og skolen konkurrerer med de andre aktivitetene i popularitet og prioritering. Lekser blir dermed valgfrie, noe man gjør hvis man interesserer seg for den aktiviteten...

Satt på spissen! ;-)