når han har vært utro

[Gjest leiogrådløs]

Min samboer og far til mine to barn har vært utro...

Jeg VET han har vært det,men han vet ikke at JEG vet.

Det hendte faktisk for snart ett år siden.Jeg har så sikre bevis som jeg kan få.Ei venninne hadde foreviget endel med mobilkamera..nok til at et hvert forhold kunne sprukket. Hun og andre har fortalt meg svært detaljerte ting fra denne kvelden :/

Jeg har ikke visst hvordan jeg skulle legge fram saken for han..og nå er det gått så lang tid..Grunnen til at jeg ikke blåste det opp var mange...det KAN rett og slett ikke bli slutt pga begge familiene,venner og ikke minst barna som vi deler.Men jeg har i ettertid sport om han alltid har vært trofast mot meg-og han svarer at det har han selvfølgelig vært,ble litt sint til og med..sa han var skuffa for at jeg ikke stolte på han..

Men nå er jeg veldig usikker..han kunne altså lyge så lett om denne hendelsen(han lå hos en dame i stede for en kopis!!) kan jeg stole på at han er trofast nå,at dette var en engangsgreie? Ettersom han løy så lett er jeg redd for at han lyger til meg ellers også..

På en måte vil jeg vel fortrenge dette..VIL kanskje ikke vite mere..

Er det rett av meg å la han slippe så lett unna eller....? (stakkars barn om vi går fra hverandre )

[Gjest få klart svar]

Snakk med ham og si at du tror dette.

[Speak]

Her må du tenke nøye etter. VIL du vite sannheten (og ta de følger det kan få), eller vil du leve videre med han uansett?

Om du vil leve med han uansett så hjelper det nok lite å si noe.

På den andre siden kan det hende at han slutter å være utro (om det da ikke var et engangstilfelle) om du sier at du vet.

Fryktelig vanskelig.

Tror selv jeg hadde taklet dårlig om han var utro. Men det er kanskje fordi forholdet i utgangspunktet ikke er perfekt.

[avtrykk]

For meg er ærlighet det grunnleggende i ett forhold. Er ikke ærligheten til stedet, er det ikke noe å bygge fremtiden på.

Jeg vil ikke si at det ikke er håp, for det er det. Men da er du nødt til å konfrontere han med dette, og bli ferdig med det. Det er viktig å skvære opp, og legge ting bak seg.

Hvis han er en ærlig person, vil jeg tro at han har slitt mye med dette selv. Hvis han ikke har det, har han med stor sannsynlighet mulighet for å gjøre det igjen.

Ta det opp. Bli ferdig med det. Det virker som du ikke er villig til å gå fra han, selv om dette har hendt. Du bør allikevel finne ut av hva han mener om dette, og hva han har tenkt om det i ettertid. Hvis han viser stor anger, er det kanskje håp.

En kan ikke bygge kjærlighet på barna. Hvis dette er så ødeleggende, at du mister følelsene for han, ville jeg vurdert ett opphold.

Det tar lang tid å legge slike ting bak seg, men det går absolutt an, hvis du og han er innstilt på å gå videre.

Lykke til

[Gjest leiogrådløs]

For meg er ærlighet det grunnleggende i ett forhold. Er ikke ærligheten til stedet, er det ikke noe å bygge fremtiden på.

Jeg vil ikke si at det ikke er håp, for det er det. Men da er du nødt til å konfrontere han med dette, og bli ferdig med det. Det er viktig å skvære opp, og legge ting bak seg.

Hvis han er en ærlig person, vil jeg tro at han har slitt mye med dette selv. Hvis han ikke har det, har han med stor sannsynlighet mulighet for å gjøre det igjen.

Ta det opp. Bli ferdig med det. Det virker som du ikke er villig til å gå fra han, selv om dette har hendt. Du bør allikevel finne ut av hva han mener om dette, og hva han har tenkt om det i ettertid. Hvis han viser stor anger, er det kanskje håp.

En kan ikke bygge kjærlighet på barna. Hvis dette er så ødeleggende, at du mister følelsene for han, ville jeg vurdert ett opphold.

Det tar lang tid å legge slike ting bak seg, men det går absolutt an, hvis du og han er innstilt på å gå videre.

Lykke til

om han er en ærlig person...nei,han lyver veldig lett..hører det daglig når han prater i tlf (både i jobb og privat)

Det at han blankt avviste utroskap da jeg snakket med han,viser vel egentlig at han er en person som har lett for å unngå sannheten...?

Men å ta en kamp med han for å få han til å innrømme hva jeg VET frister lite.Vet han kommer til å nekte uansett hva jeg sier eller hvilke bevis jeg har sett og hørt..

vet ikke hva som er riktig å gjøre her egentlig. (jeg elsker han!!)

[avtrykk]

om han er en ærlig person...nei,han lyver veldig lett..hører det daglig når han prater i tlf (både i jobb og privat)

Det at han blankt avviste utroskap da jeg snakket med han,viser vel egentlig at han er en person som har lett for å unngå sannheten...?

Men å ta en kamp med han for å få han til å innrømme hva jeg VET frister lite.Vet han kommer til å nekte uansett hva jeg sier eller hvilke bevis jeg har sett og hørt..

vet ikke hva som er riktig å gjøre her egentlig. (jeg elsker han!!)

Hvis du ikke tar dette opp med han, kommer det til å ligge å "spøke" i bakgrunnen i lang lang tid.

Du kan jo si at du vet at han har vært utro, og med hvem. Ikke gi han mulighet til å få ett åpent spørsmål. Si bestemt at du vet, og for hans del nytter det ikke å bortforklare seg på noen måte.

Du kan si du er villig til å fortsette på den betingelse at han spiller med åpne kort, og at det ikke gjentar seg. Han bør jo ha en del å miste, han og.

Det er mange som er "lystløgnere", og dette vil de fortsette med, hvis de ikke tas på det, Når du hører han lyve. Selv om det bare er en liten "hvit". Spør hva som er grunnen til at han gjør det. Det er så mye lettere å huske sannheten, enn en kontruert "sannhet.

Jeg vet at det nytter. Var selv sammen med en som løy. Selv helt unødvendige bagateller, ble "pyntet" på. Jeg kommenterte det hver gang. Sa hvor viktig det var for meg å være lojal mot sin beste venn.

Nå er han av samme oppfatning, og kommenterer selv folk som tar en "hvit" en.

Lykke til!!

[Lillemus]

Selvfølgelig er det ingen drømmesituasjon for barn å vokse opp som skilsmissebarn, men det er ingen tragedie heller tør jeg påstå. Ikke om foreldrene klarer å samarbeide om ungene i alle fall.

Jeg tror ungene dine vil bebreide deg mye mer når de blir voksne om de finner ut at du har levd sammen med deres utro far for deres skyld...

Jeg hadde ikke klart å leve med det, helt klart.

[Gjest en annen vinkling]

Jeg vil heller si: Stakkars barn som vokser opp med en mor og en far som ikke burde være sammen. En mor som konstant må gå og bekymre seg og ikke en gang kan si fra til sin samboer at hun vet han har vært utro. Og stakkars barn som har en far som ikke er inne i forholdet nok til at han er trofast mot sin samboer.

Kom deg vekk om han ikke er trofast!