Er lekser nødvendig i småskolen??

[Gjest togli]

Ja, men tenk hvor tøff den vil bli hvis man aldri har vært vant til å lese uten at det har vært en lærer til stede.

Mange skoler har leksetid i skoletida. Da er det ikke alltid lærer tilstede. Dessuten sitter man gjerne og jobber for seg selv i skoletida også. Læreren skal rekke over mange elever, så man må uansett lære seg å jobbe på egen hånd.

Jeg mener å huske at det har vært gjort forsøk rundt dette vi diskuterer her? Eller at det er vanlig i andre pedagogiske retninger? Steinerped.? - og at man ikke så negative konsekvenser ved å droppe leksene?

Seksåringen min elsker lekser, mens niåringen blir mer og mer lei... Skolen er topp, men leksene kjedelig. Jeg er redd skolearbeid utover skoledagen er en medvirkende årsak til at endel barn og unge blir drittlei skolen...

[calendula]

Jeg tror du tar feil med hensyn til arbeidsmengden. Men OM du skulle ha rett, så vil jeg si at det er helt vannvittig hvis man virkelig mener at elever på videregående skal jobbe 10-11 timer daglig med skolearbeidet.

Det er for mye. Rett og slett.

Arbeidsdagen for skolebarn bør økes gradvis, er ikke sikker på timetallet i småskolen, men la oss si at de har 20 timer i uka (vet ikke om det er riktig, altså, det er et eksempel), så er det naturlig å øke jevnt. F.eks. i 5 klasse ha 25 timer i uka, i 8 klasse ha 30 timer i uka, på videregående ha 40 timer i uka. Men mer enn det? Nei. Det syns jeg ikke.

Eller man kan tenke seg en variant hvor det legges opp til 40 timers uke, men hvor 5 timer i uka er ubundet tid, som elevene kan bruke til selvstudium etter behov. Dvs at noen vil bruke alle 5 timene, mens andre får "fri" de timene fordi de har tilegnet seg kunnskapen allerede.

Fri hvis du har tilegnet deg kunnskapen allerede.

Da faller tilpasset opplæringstanken jo helt bort. Alle skal ha noe å strekke seg etter. Synes tanken om at det du skal lære er en begrenset mengde er helt feil og er noe av svakheten med norsk skole.

Vi er ikke flinke nok til å utfordre de sterkeste elevene og å gjøre det naturlig å søke utvide kunnskap.

[Speak]

Føler meg små schizofren nå - jeg er jo ikke Mrs Biko - men jeg svarer likevel. :-)

Jenter har på mange måter definert både skolen og barnehagen. Dette gjennom både at jentene er de "snille, greie, medgjørlige" elevene, som lærerne setter pris på og legger opp skolehverdagen etter - og gjennom det faktum at det er stor overvekt av kvinnelige lærere (og førskolelærere / barnehageassistenter), og de kjenner seg mer igjen i de snille jentene med musefletter, enn i de bråkete guttene med ADHD.

(Grøss, lang setning...)

Skolen er laget slik at den passer for jentene med musefletter. Den passer til deres atferd, deres lærelyst, deres ro og velvillighet. Jentene med musefletter får et opplegg som passer godt for dem.

Men det samme opplegget brukes for alle, og da er det vanskelig for de barna som har en helt annen mentalitet, full av lopper i blodet, uro i hodet å tilegne seg kunnskap. Opplegget passer ikke like godt for alle!

Kan nok være noe i det ja. Jeg har en stesønn, så jeg har jo også sett den andre siden.

Heldigvis var det en overvekt av mannlige ansatte i barnehagen ho gikk på. DET var flott synes jeg. Ble litt røffere.

[Speak]

Skolen er lagt opp etter å sitte stille, være veloppdragen, rekke opp hånden, være snill, skrive skjønnskrift, tegne sol, hus og mamma. Det handler ikke om å klarte i tau, hoppe høyest, skyte ball, tegne monstre og fantastiske superfigurer.

På skolen har de f.eks dukkekrok, men har de et tilsvarende rom for gutta? Og hva gjør det med jentene.

Lærerne er jo i overtall kvinner, og de syns jentene er letter å takle. Og det har de vel rett i.

Skolen er snill og søt, det er dårlig plass til monstre der.

Du kan jo lese denne artikklen som egentlig sier at forskerene er både enige og uenige:

http://www.forskning.no/Artikler/1018396840.47/1015963682.25

Jeg tror at guttene vinner på at de blir sett i klasserommet, men samtidig taper de fordi de blir sett negativt. Samtidig taper jentene på å bli usynlige, mens de vinner på at de blir godt likt av lærer.

Differensiert undervisning hadde jo selvsagt vært løsningen. (Akkurat som de skriver i artikkelen). Veldig enklet for en lærer med 26 2.klassinger.....

Men det hadde klart vært ønskelig.

Vesla mi er den usynlige, så jeg passer på at ho er veldig synlig hjemme og får skryt for det hun er flink til.

[PieLill]

Om jeg skal forholde meg til skolen slik den er, ikke slik jeg ønsker den skal være, er lekser helt nødvendig i hvert fall for mine barn.

Undervisningen er ikke godt nok tilpasset det enkelte barn og lærerne har ikke kapasitet til å følge det enkelte barnet godt nok. Så uten spesialundervisningen vi gir hjemme via leksene, ville våre barn blitt skadelidende. Vi ville også mistet oversikten slik at vi kunne ta det opp når noe ikke fungerte.

Ja, barn som kommer fra hjem som av en eller annen grunn ikke kan følge opp skolearbeidet blir taperne.

Med alskens prosjektarbeider og et uforholdsmessig stort selvstendig ansvar for egen læring, slik det har blitt de siste årene, er det igjen barna fra "svakere hjem" som kommer til kort.

I småskolen, overgangen mellom forelderstyring av læringen til skolestyring synes jeg lekser et et godt virkemiddel. Barnas behov er så individuelle og krever dermed en forelders spisskompetanse.

Etter som barna blir eldre og mer selvgående og dessuten er mer tilpasningsdyktige i forhold til ulike undervisningsformer, ser jeg det som en fordel med lengre dager der brorparten / alt arbeidet gjøres på skolen. Det forutsetter at det finnes resurser til å gjøre _hele_ skoledagen meningsfull og ikke minst lærerik for alle elevene.

Hvor meningsfulle leksene er kan selvsagt diskuteres. Jeg river meg i håret stort sett hver gang jeg konfronteres med norskopplegget i første klasse. Andre fag har jeg vært langt mer fornøyd med.

mvh

[PieLill]

Nei, det å venne seg til å sette av litt tid etter skoletid (evt etter forelesning på høyere nivå), søndag ettermiddag, fredag kveld eller når det nå er nødvendig kan ikke læres i skoletiden.

Man er svært forskjellig i hva man trives med. Jeg likte alltid skolearbeidet og kunne ikke fordra hjemmearbeidet.

Jeg har alltid hatet å ta med jobben hjem og ha ting som henger over meg. Derfor valgte jeg å gjøre unne det aller meste på studiestedet. Det innbar at jeg hadde fri når jeg kom hjem, men kom hjem adskillig senere enn mine medstudenter.

Jeg ha tatt dette inn i vider yrkesliv og sitter mye heller sent enn å ta med arbeid hjem.

Jeg synes skolene alt fra mellomtrinnet bør gi langt større rom for at selvstendig arbeid kan gjøres på skolen evt. med lærere eller andre voksne, lønnede som frivillige som støtte for elevene.

mvh

[calendula]

Nei men leksene føre til mer ulikhet, og ikke til mer kunnskap. Det dreier seg om å disiplinere ungene, og oss foreldre. Det siste syns jeg vi skal motsette oss.

Hvis leksene fører til mer ulikhet, må ungene da ha lært noe av å gjøre leksene! Ellers faller jo hele argumentet ditt.

[org]

Hei igjen. Du stiller mange og gode spørsmål, og jeg skal prøve å forklare mitt syn. Dessverre ble det skammelig langt… 

Lekser bør naturligvis differensieres. Og lærerne til datra mi differensierer godt. Datra er flink på skolen og veldig lærevillig. Derfor får hun en god del mer lekser enn enkelte andre i klassen.

Naturligvis handler leksene om disiplinering, eller sosialisering kan vi heller si. Ungene skal sosialiseres inn i et samfunn der den enkeltes arbeidsinnsats er viktig. Dette er viktig lærdom å ta med seg i skoleår: det DU gjør er viktig. Som forelder er du pliktig til å gi barna så gode vekstforhold som mulig. Og trenger barna hjelp med leksene, ja, da er du der for dem. Så enkelt er det.

Så nevnte du noe om barn fra ressurssvake hjem. Ja, dessverre og naturligvis blir disse barna mer utsatt. Det er ikke lett å få ro i et hjem der det er urolig (drikking, festing, slagsmål, narkotika osv). Dette sier seg selv. Men barn fra slike hjem trenger hjelp. For hva tror du disse barna tenker på når de sitter på skolen? Kanskje gruer de seg til å gå hjem, for de vet ikke hva som møter dem. Men det er skolens og storsamfunnets plikt til å hjelpe disse barna.

Så har vi minoritetselever. Ofte får disse leksehjelp. Naturligvis burde de hatt mer og oftere hjelp. For det er ikke lett for foreldrene å hjelpe barna med leksene når de selv ikke forstår språket. Men dette er ikke et argument for lekser, slik jeg ser det.

Om mor får kreft? Jo, leksene er fortsatt viktige. For barnet skal videre inn i voksenverden, selv om mor har kreft. Men de fleste ville lempet midlertidig på kravene i et sånt tilfelle. Da er kommunikasjon med skolens lærere et nøkkelord. Fortelle at mor har kreft, og at barnet er nedfor/ deprimert, livet står på hodet for familien.

Kunnskap eller drill, spør du. Løsrevet pugg er nettopp det: løsrevet pugg. Det hjelper lite å kunne gangetabellen på rams hvis du ikke vet om du skal gange eller plusse i det aktuelle stykket. Så naturligvis må kunnskapen basere seg på forståelse. I dagens skole har man økt fokus på dette, da man endelig har forstått viktigheten av det.

Om vi blander oss i barnas lekselesing? Det kan du skrive opp at vi gjør. Vi sitter ved siden av/ oppholder oss i samme rom som barna, slik at de bare kan spørre hvis det er noe. Men vi gir dem ikke svarene. Vi retter leksene sammen med ungene, og forsikrer oss om at de har forstått oppgavene. Svarene finner de selv, med litt hjelp fra oss. Og da har jeg allerede svart på om det er mammas jobb med lekser. Nei, her er vi to om lekselesinga. Bestandig, så sant den ene ikke er borte.

Så spør du om barn blir gode lesere av å repetere tanketomme setninger. Vel, her kunne jeg skrevet mye. For dette er et tema som opptar meg. Men jeg skal begrense meg. Når man som voksen leser et ukjent, langt ord, som f. eks. tetrametyldiparadiaminofenylmetanpapir, leser man ortografisk. Det vil si at man staver/ bokstaverer seg gjennom ordet. Men høyfrekvente, auditive ord, som f. eks. melk leser du som et ordbilde. Dette har med øvelse å gjøre. Naturligvis vil det første, lange ordet (tetra…) bli lettere når du har lest det ti ganger. Ergo: du har blitt en bedre leser (sterkt forenklet). Høyfrekvente, auditive ord må også, av barnet, først leses ortografisk m-e-l-k ganske mange ganger før barnet klarer å lese det som et ordbilde. Så mengdetrening er særdeles viktig for å bli en bedre leser. Og da er det ikke _innholdet_ i setningene som betyr noe. Som en _motiverende_ faktor for å få lyst til å lese, må man gi litt spennende tekster som trigger kreativiteten også. Dette er en balansegang: barna skal lese spennende bøker, men de skal også kunne bli funksjonelt bedre leser med ”tanketomme” setninger.

Naturligvis er det også kunnskap som står i fokus i 2. trinn, der datra mi går. Det er både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Og når det gjelder holdningsmål, er det viktig å fremheve at lekser er og blir viktige. De skal gjøres nøye og til riktig tid.

Så, på like god faglig grunn som deg, er jeg for lekser, av nevnte grunner. Og dette handler ikke om å ”velge parti”; skolen mot barna. Vi er alle på samme parti: barna, skolen og hjemmet.

[Gjest togli]

Jeg har gått på mange skoler og min erfaring er at videregående skoles mas om lekser, lekseprøver og kontroll av lekser IKKE på noen måte forberedte for graden av selvstudium på universitetet. På vg skole lærte vi å tilfredsstille læreren, og gjorde lekser i hui og hast for å ha noe å vise fram hvis læreren ville kontrollere.

Det å lære seg å studere etter selvstudiumsprinsippet var en ny metode, som måtte læres, da jeg begynte på universitetet. Når ingen kontrollerer deg og henger over deg og du selv har ansvaret så er det noe helt annet enn det man opplever på skolen. Og merkelig nok tror jeg at de fleste 19 åringer GREIER å tilpasse seg til selvstudium, mens barn på småskolen IKKE greier det. De mangler selvdisiplin, mangler evne til å se verdien i det de lærer, og mangler pådriverkraften til å få ting gjort også når det er vanskelig.

Dette er også min personlige erfaring, så jeg er veldig enig med deg her.

[Gjest togli]

Kan jo hende de da blir mer motivert fordi de har sluppet å ha lekser hengende over hodet hele tiden mens de var små. Og arbeidsvaner kan jo innarbeides på andre måter også - feks via "selvstudier" i skoletiden. Det er vel arbeidsvanene vi er opptatt av, ikke leksene i seg selv?

Det finnes vel ingen fasitsvar på det her, men jeg synes mrs. biko har mange gode poeng.

Skulle jeg valgt, ville jeg hatt heldagsskole uten SFO, og uten lekser når skoledagen var over.

"Skulle jeg valgt, ville jeg hatt heldagsskole uten SFO, og uten lekser når skoledagen var over".

Problemet er at lengre skoledager (slik skoledagen ofte er pr. idag) ikke nødvendigvis gir mer kunnskap. Elevene er kjempeslitne siste time og lite læring går inn. Det er ikke uten grunn mange lærere ønsker basisifagene til starten av dagen...

Nå vet jeg at mange er misfornøyde med SFO og derfor kanskje ikke helt ser på SFO som noe særlig annet enn en "oppbevaringsplass". Vi er derimot kjempefornøyde med SFO her jeg bor, så det vil vi nødig miste ;-)

Det ideelle hadde kanskje vært at man hadde en mellomting mellom skole og SFO på slutten av dagen. Man kunne gå på SFO for et fellesmåltid, lek og avslapning, før man fikk litt mer undervisning. Dette krever selvsagt at fagkompetansen til ansatte på SFO generelt høynes.

[Gjest togli]

Vi fikk også ekstraoppgaver i matte da jeg gikk på skolen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det kan være så vanskelig for læreren å gi det til de elevene som ligger foran de andre.

Førsteklassingen min har også et ekstrahefte med oppgaver hun gjør når hun selv ønsker det (og det ønsker hun ofte ;-))

[org]

jeg har en 2.klassing som er matte-opptatt. Vi må lage mattestykker til han heletiden. Av typen 27+6, 11+33 osv. han har begynt med tier-overgang. Problemet er at han ikke har tilpasset undervisning, eller lekser. hans lekser er av typen 1+3+4

eller annet uten tierovergang, og ihvertfall ikke større tall.

Han har begynt med ganging og deling også. Lite geni og bare gøy med han, men han kjeder seg jo veldig med leksene.

Den andre gutten min er motsatt, helt håpeløs i fagstoff og får masse røde streker og merker. Det tok litt tid før jeg skjønte at jeg måtte rette opp leksene hans. Mesteparten av leksene har dreid seg om å lære han å skrive skjønnskrift, og nå når han går i 6.klasse har de endelig skjønt at det er umulig. Selv om vi har vært mot det hele tiden. Frem til nå har han grått over leksene hver dag, det går bedre nå fordi han er flink til å lese. Dessuten er han klok og har mye kunnskap. Men nei- han kan ikke gangetabellen.

Gangetabellen er heller ikke nødvendig å kunne på rams. Men han bør forstå hvorfor stykkene blir som de blir.

[org]

På lekseplanen til min andreklassing barn stod det at foreldrene skal lese noen setningene for barna hver dag fra et ark. Men det er vel ikke lesing? Lesing er Harry Potter, Narnia, Brødrene løvhjerte og sånt. Dessuten deler vi en leseløve, annen-hver side.

Tror kanskje at lesekampanje delvis er lekser, men ungene skal jo lese mest mulig da i denne perioden. Jeg syns det var kjempe gøy.

All lesing er lesing.

Så du en tekstet film på to timer i går kveld? Vel, da leste du i to timer uten å tenke over det.

[org]

Enig, men det er fremdeles et godt stykke fra bok til lydbok. Men det er jo bra at det blir tatt på alvor. Tror fremdeles at "lesekroken" og lesefriminuttet å skolen har sin misjon jeg da.

Jeg har alltid dårlig samvittighet (det er jo en kvinne greie) når ungene hører lydbøker. Føler at jeg skulle lest hele Narnia en gang til.

Lydbøker er toppers! Masse læring i det. I skolesammenheng er det viktig at barna følger med i skrevet tekst samtidig. Dobbel læring. :-)

[org]

Du unnskyld meg, men de fleste jobber fra 8.-16. Det er bare de som har råd til å jobbe 1/2 dag, fordi de er gift f.eks som ikke har det sånn. Også lærere da, men det er en veldig sær yrkesgruppe. Hvis du sier at normalarbeidsdag går utover ungene, ja da MÅ du jo innse at det er feil at ungene skal gjøre lekser når de kommer hjem. Også en mamma beskriver en helt vanlig hverdag, uten overtid for de fleste av oss.

Sær yrkesgruppe? :-)

[Gjest togli]

Sær yrkesgruppe? :-)

Nå må du endelig passe på at tråden ikke blir enda lengre og kranglete *ler*

[Mrs.Biko]

Man er nødt til å begynne et sted. Man sitter ikke i rullestol den ene dagen og løper den andre.

Jeg har 7 år med universitetsutdanning, og har tatt hele videregående som privatist. For meg var det himmel å slippe unna slemme lærere, og det tok lang tid å forstå at det var skolen, ikke fagene det var noe i veien med. Men dette er et argument for mindre skole og mer lekser på videregående.

[Mrs.Biko]

Lydbøker er toppers! Masse læring i det. I skolesammenheng er det viktig at barna følger med i skrevet tekst samtidig. Dobbel læring. :-)

Finnes det foruten disney utgavene??

[Mrs.Biko]

Hvis du ikke selv har jobbet i skolen, så tror jeg ikke du vet hva du snakker om. Det er ikke så enkelt som der høres ut som.

Og jo, i det private næringsliv i dag er det helt normalt med hjemmekontor. I det offentlige er det veldig normalt med fleksitid. Moren min tar seg ofte fri tidlig ettermiddag for så å jobbe i helgene i stedet.

Nå har jeg jobbet mye i skolen, og mannen min også. Jeg vet og ser at NOEN lærere tar lesetid og oppdateringstid som ferietid. Det er få yrkesgrupper jeg har så lite respekt for sutringen til som lærene. De kan skifte jobb hvis de i tillegg hater unger.

[Sofline]

Mange skoler har leksetid i skoletida. Da er det ikke alltid lærer tilstede. Dessuten sitter man gjerne og jobber for seg selv i skoletida også. Læreren skal rekke over mange elever, så man må uansett lære seg å jobbe på egen hånd.

Jeg mener å huske at det har vært gjort forsøk rundt dette vi diskuterer her? Eller at det er vanlig i andre pedagogiske retninger? Steinerped.? - og at man ikke så negative konsekvenser ved å droppe leksene?

Seksåringen min elsker lekser, mens niåringen blir mer og mer lei... Skolen er topp, men leksene kjedelig. Jeg er redd skolearbeid utover skoledagen er en medvirkende årsak til at endel barn og unge blir drittlei skolen...

Jeg er enig i at lekser kan bidra til at enkelte blir drittlei skolen. Men det er også mange andre årsaker. Jeg var også drittlei skolen en periode, men det hadde ingenting med leksene å gjøre.

Noen lærere har dessuten en tendens til å gi altfor mye lekser i forhold til aldersgruppen fordi h*n innbiller seg at man skal gjennom hele læreboka. Broren min ble mye flinkere til å gjøre lekser på barneskolen etter at han fikk en ny lærer som gav moderate mengder lekser.

Steinerpedagogikken kan jeg underskrive på at ikke går inn får "ingen lekser". Da jeg gikk på Steinerskolen i 5. klasse, satt jeg med lekser nesten fra jeg kom hjem og til jeg la meg. Hver dag! Noen ganger måtte mamma skrive i meldingsboka at jeg hadde jobbet hele dagen, men ikke rukket å bli ferdig allikevel.