Gå til innhold

Er lekser nødvendig i småskolen??


Anbefalte innlegg

Men hva når de da skal beregne flateinnholdet i en sirkel? Eller en tredjegradsligning?

Som en øvelse i flateinnholdet i en sirkel (nei, man kan ikke for alltid regne det slik), tar man en sirkel og deler den i kvadratcm. Så mange kvadratcm du da finner, er ca flateinnholdet.

Og omkretsen av en sirkel (også øvelse) er å ta et tau og legge rundt kanten av forskjellige type sirkler - tallerkener, sykkelhjul osv.

3. gradslikninger er det jo verre med. Men de grep man tar, skal, ideelt sett, basere seg på forståelse. _Hvorfor_ blir svaret rett når man regner sånn.

Fortsetter under...

  • Svar 158
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Mrs.Biko

    44

  • Sofline

    22

  • org

    14

  • calendula

    13

Mest aktive i denne tråden

Masse, masse! Sjekk barnas lydbokklubb for ikke å snakke om biblioteket.

joda, vi bruker jo bibliotekets lydbøker. Men der er det da ikke "lese-ved-siden-av" bøker. Det trodde jeg vare var sånn Kaptein Sabeltann og annen kommersiell dritt som hadde..

Ungene mine leser begge to, så egentlig er det ikke aktuelt heller. Men Vi har begynt å gå på voksen avd for å låne lydbøker til eldste mann. Ibsen er kuult for 12 åringer, dessuten er det mye bra på ungdomslitteratur siden.

*LOL* Sorry latteren :) Men har du gått på høgskole/universitet? Jeg måtte lese mye for å holde følge med foreleserne mine. Vi fikk også oppgaver på noen av studiene mine som skulle løses til hevr gang. For ikke å snakke om alle de obligatoriske semesteroppagavene! Lekser er dessuten til for å lære barn gode vaner, vaner som hjelper dem å jobbe jevnt med ting. Det har dem mye igjen for senere i livet, både i studier og jobb!

JO jeg har 7 år fra universitetet, og forelesningene før var utelukkende supplement til pensum. Nå er det vel mer tvunget oppmøte, men foreleser skal ikke gå igjennom pensum. For egen del har jeg alltid prøvd å møte forbered til forelesning av respekt for den som foreleser, det er liksom ikke noe vits i å komme å høre noe man ikke forstår noe av. Forelesers oppgave er jo å trekke det opp på et høyere nivå, samt å trekke faglige tråder inn mot anre pensumsbolker, og fagområder.

Så dersom du ikke møter "vel belest" BØR du har problemer på forelesning.

Nå foreleser jeg sjøl sporadisk på en høyskole, og merker fort at mange studenter ikke har peiling på hva jeg snakker om,men når jeg gir beskjed om at neste forelsening omhandler sånn og slik, ja da blir det jo deres problem. Nesten alle høyskoler har oppsett over tema liggende på web, og der pleier det jo å stå.

Kanskje ikke faste lekser, men nåde den som ikke har lest i løpet av semesteret... :-)

Studenter som ikke leser har vel ingen ting på studiet å gjøre. Syns det er så greit som det. Les til forelesninger og kollokvier eller vurder en annen kariere. Jeg har alltid blitt dritt sur av at jeg har brukt flere timer på å lese meg opp til forelesning, så møter det en som bruker auditorumtid på spørsmål de burde vite svaret på. Greit med diskusjon, men ikke når det skyldes giddalaushet.

Gjest Elextra

Som en øvelse i flateinnholdet i en sirkel (nei, man kan ikke for alltid regne det slik), tar man en sirkel og deler den i kvadratcm. Så mange kvadratcm du da finner, er ca flateinnholdet.

Og omkretsen av en sirkel (også øvelse) er å ta et tau og legge rundt kanten av forskjellige type sirkler - tallerkener, sykkelhjul osv.

3. gradslikninger er det jo verre med. Men de grep man tar, skal, ideelt sett, basere seg på forståelse. _Hvorfor_ blir svaret rett når man regner sånn.

Er enig i at forståelse er viktigere enn pugg. Selv husker jeg fortsatt cosinus og sinus og tredjegradsligninger fra gymnaset, men ikke hva det _egentlig_ var og hva vi brukte kunnskapen til.

Men likevel tror jeg det både er lurt og nødvendig å lære å pugge.

Ja, jeg forstår ikke hvordan en lærer klarer å lære dem noe som helst. Tenk deg om du skulle hatt ca. 25 7-åringer og skulle lære dem matte *puh*

Det finnes mange gode tips og triks, men det er skjeldent noen av dem funker absolutt. Har god erfaring med metagognisjon.

Sjekk Nolet på høyskolen i Østfold.

Hvis jentungen din blir usynelig, og det blir jo jenter fort, skal du oppsøke skolen. Be om at hun får jobbe i liten gruppe (3 max 4) hvor hun får vise seg frem litt. Det er kjempeviktig at jenter lærer å hevde seg og rope. God sjanse for at lærer tror at din jente ikke har et problem, fordi hun ikke ER et problem.

Jeg syns du skal gjøre noe med det.

Annonse

Er enig i at forståelse er viktigere enn pugg. Selv husker jeg fortsatt cosinus og sinus og tredjegradsligninger fra gymnaset, men ikke hva det _egentlig_ var og hva vi brukte kunnskapen til.

Men likevel tror jeg det både er lurt og nødvendig å lære å pugge.

Æsj jeg har skikkelig glemt matte-formler. Satt på jobben og måtte forte meg med å regne diameter, det dreide seg om mye penger at jeg regnet riktig. Hadde bare omkretsen å gå utifra. Da er det fint å ha internett, og at jeg tok matte som privatist sånn at jeg faktisk forstod hva en formel var til for.

Enig i at det finnes ting det er greit å kunne, men det er sjeldent nødvendig. Poenget er vel at vi bør kunne noe når vi trenger det.

Er enig i at forståelse er viktigere enn pugg. Selv husker jeg fortsatt cosinus og sinus og tredjegradsligninger fra gymnaset, men ikke hva det _egentlig_ var og hva vi brukte kunnskapen til.

Men likevel tror jeg det både er lurt og nødvendig å lære å pugge.

Hadde vi tredjegradslikninger på gymnaset?

Jeg husker bare annengradslikninger. Jaja, får datteren min det på vgs, står det vel et eksempel jeg kan friske på hukommelsen med.

Men trigonometrien husker jeg...

Gjest Elextra

Hadde vi tredjegradslikninger på gymnaset?

Jeg husker bare annengradslikninger. Jaja, får datteren min det på vgs, står det vel et eksempel jeg kan friske på hukommelsen med.

Men trigonometrien husker jeg...

Hehe, husker ikke. Tok til og med litt tid før jeg kom på begrepet tredjegradsligning.

Men vet at jeg har vært borti det og sånn ca. hva det er :-).

Hei igjen. Du stiller mange og gode spørsmål, og jeg skal prøve å forklare mitt syn. Dessverre ble det skammelig langt… 

Lekser bør naturligvis differensieres. Og lærerne til datra mi differensierer godt. Datra er flink på skolen og veldig lærevillig. Derfor får hun en god del mer lekser enn enkelte andre i klassen.

Naturligvis handler leksene om disiplinering, eller sosialisering kan vi heller si. Ungene skal sosialiseres inn i et samfunn der den enkeltes arbeidsinnsats er viktig. Dette er viktig lærdom å ta med seg i skoleår: det DU gjør er viktig. Som forelder er du pliktig til å gi barna så gode vekstforhold som mulig. Og trenger barna hjelp med leksene, ja, da er du der for dem. Så enkelt er det.

Så nevnte du noe om barn fra ressurssvake hjem. Ja, dessverre og naturligvis blir disse barna mer utsatt. Det er ikke lett å få ro i et hjem der det er urolig (drikking, festing, slagsmål, narkotika osv). Dette sier seg selv. Men barn fra slike hjem trenger hjelp. For hva tror du disse barna tenker på når de sitter på skolen? Kanskje gruer de seg til å gå hjem, for de vet ikke hva som møter dem. Men det er skolens og storsamfunnets plikt til å hjelpe disse barna.

Så har vi minoritetselever. Ofte får disse leksehjelp. Naturligvis burde de hatt mer og oftere hjelp. For det er ikke lett for foreldrene å hjelpe barna med leksene når de selv ikke forstår språket. Men dette er ikke et argument for lekser, slik jeg ser det.

Om mor får kreft? Jo, leksene er fortsatt viktige. For barnet skal videre inn i voksenverden, selv om mor har kreft. Men de fleste ville lempet midlertidig på kravene i et sånt tilfelle. Da er kommunikasjon med skolens lærere et nøkkelord. Fortelle at mor har kreft, og at barnet er nedfor/ deprimert, livet står på hodet for familien.

Kunnskap eller drill, spør du. Løsrevet pugg er nettopp det: løsrevet pugg. Det hjelper lite å kunne gangetabellen på rams hvis du ikke vet om du skal gange eller plusse i det aktuelle stykket. Så naturligvis må kunnskapen basere seg på forståelse. I dagens skole har man økt fokus på dette, da man endelig har forstått viktigheten av det.

Om vi blander oss i barnas lekselesing? Det kan du skrive opp at vi gjør. Vi sitter ved siden av/ oppholder oss i samme rom som barna, slik at de bare kan spørre hvis det er noe. Men vi gir dem ikke svarene. Vi retter leksene sammen med ungene, og forsikrer oss om at de har forstått oppgavene. Svarene finner de selv, med litt hjelp fra oss. Og da har jeg allerede svart på om det er mammas jobb med lekser. Nei, her er vi to om lekselesinga. Bestandig, så sant den ene ikke er borte.

Så spør du om barn blir gode lesere av å repetere tanketomme setninger. Vel, her kunne jeg skrevet mye. For dette er et tema som opptar meg. Men jeg skal begrense meg. Når man som voksen leser et ukjent, langt ord, som f. eks. tetrametyldiparadiaminofenylmetanpapir, leser man ortografisk. Det vil si at man staver/ bokstaverer seg gjennom ordet. Men høyfrekvente, auditive ord, som f. eks. melk leser du som et ordbilde. Dette har med øvelse å gjøre. Naturligvis vil det første, lange ordet (tetra…) bli lettere når du har lest det ti ganger. Ergo: du har blitt en bedre leser (sterkt forenklet). Høyfrekvente, auditive ord må også, av barnet, først leses ortografisk m-e-l-k ganske mange ganger før barnet klarer å lese det som et ordbilde. Så mengdetrening er særdeles viktig for å bli en bedre leser. Og da er det ikke _innholdet_ i setningene som betyr noe. Som en _motiverende_ faktor for å få lyst til å lese, må man gi litt spennende tekster som trigger kreativiteten også. Dette er en balansegang: barna skal lese spennende bøker, men de skal også kunne bli funksjonelt bedre leser med ”tanketomme” setninger.

Naturligvis er det også kunnskap som står i fokus i 2. trinn, der datra mi går. Det er både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Og når det gjelder holdningsmål, er det viktig å fremheve at lekser er og blir viktige. De skal gjøres nøye og til riktig tid.

Så, på like god faglig grunn som deg, er jeg for lekser, av nevnte grunner. Og dette handler ikke om å ”velge parti”; skolen mot barna. Vi er alle på samme parti: barna, skolen og hjemmet.

Hei. Genialt å lime det inn. Jeg har influensa, og rører litt.

Fint at du har uttypet, men jeg tror nok vi er grunnleggende uenige om hva skolen er. Alt for langt å svare på alt, men det er ihvertfall sikkert at ditt syn er det vanligste, og mest konforme. Men det er ikke sikkert at det er rett for det:)

"Ungene skal sosialiseres inn i et samfunn der den enkeltes arbeidsinnsats er viktig".

Det å sosialiseres eller dras opp i samfunnet er bare bra hvis samfunnet er bra. Skolen plikter å skape kritiske barn, og barn som har evne til å endre samfunnet når det er nødvendig. Saddam Hussain og Stoltenberg har nok litt ulike deffinisjoner av "Bra". Høy grad av arbeidsspesialisering kan også føre til reproduksjonsstrukturer som jeg ihvertfall ikke setter pris på. Det finner vi mye av i Europa, f.eks i Frankrike.

Det med barn fra ressurssvake hjem faller vel inn i samme bit.

Jeg er enig i at mange unger gruer seg til å gå hjem, og nettopp derfor bør skolen påta seg mer av oppdrager rollen. Selv om lærere motsetter seg denne samfunnsoppgaven.

Men det er vel et argument for at de ikke skal ha med seg lekser hjem?

De ungene med hjelpebehov jeg kjenner stikker hjemmefra så fort de kan etter skolen. Vi har to faste middagsgjester hjemme hos oss som nok har det ganske ille hjemme. Fælt å se, men sånn er det jo.

Men vi gjør ikke lekser med de ungene, selv om det sikkert hadde vært fint for de.Begge disse ungene hater skolearbeid fordi det assosieres med nederlag. Kjempetrist. Men de gjør ikke lekser, og det var vel poenget her.

Multikulturelle barn har ofte foreldre med en pedagogisk ide om konkretspråk (Du skal gjøre det fordi jeg sier det) og skolearbeid i smme ganger. Jeg har opplevd unger i mottaksklasse hvor far har gjort matte leksene for barnet,for at skolen skulle bli fornøyd.Tror at det er viktig med intenst samarbeid med disse hjemmene ang skolekultur, formidling av hva de mener, hvordan stolthet kan oppnås osv. Men lekser i trad forstand er jo ingen god idè.

Når de gjelder det med sykdom tok jeg det opp som et eksempel, fordi det sier noe om hvilken tyngde vi legger på lekser. Hvis lekser er supplement, kan ungene droppe de, men hvis de er en nødvendighet for å ikke henge etter er de det ikke.

Hvis lekser er en posetiv ting, er det nettopp noe barn SKAL gjøre når alt står på hodet. Retningslinje for foreldre/lærere i sånne situasjoner er rutine, trygghet og åpnehet.

Kunnskap eller drill: dette er et problem i mange klasserom. Vår unge lærer i matte gav de som klarte gange tabellen 10ganger etter hverandre fri, mens de som ikke hadde klart det måtte sitte inne for å pugge. Han er egentlig en kul lærer så dette var vel litt rart. -dessuten lærte jo ikke ungene tabellen.. For egendel lærte jeg gangetabellen ved at vi leste den høyt om igjen og omigjen. Det var faktisk helt kult, men vi gjorde det på skolen. Det finnes ting som bare MÅ læres, men det syns jeg skal skje på skolen, ikke hjemme.

Jeg syns ikke man skal lese tanketomme ting på skolen. Selv om man kan øve ortografi på en slik mpte, dessuten er lydbildeinnøving en relativ sannhet fordi bla dyseleksi og venstrehåndsforsknign viser at vi leser og oppfatter ord-bilde ulikt. Husk at det ikke er en menneskeligfunksjon å kunne lese.

Men jeg er helt enig i at lesing må øves, og egentlig er jeg vel for at foreldre skal mer enn oppfordres til lesing hjemme og noen mener det er lekser. Det er ikke jeg helt innenforstått med. Lesing bør innkorperers som en naturlig del av barndommen mener jeg.

Jeg har god bakgrunn fra dyseleksiens verden, hele min familie er godt utdanna og har dyseleksi, vet jeg at leselyst er det viktigste. Jeg leste min første roman som 6 åring. Det at lesing har vært en del av min livsverden har "reddet", meg. Men jeg kunne faktisk ikke skrive rent før jeg var nærmere 16 år, gjett om jeg er glad for at min inngang til bøker var glede og lyst.

Naturligvis er det også kunnskap som står i fokus i 2. trinn, der datra mi går. Det er både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.

Jodet står det i Kunnskapsløftet, men husk at de fleste norske lærerer fremdelse sliter med å innføre M-87s retningslinjer. Skolen er ikke drevet av planer, men av lærere. Og det de driver med er faktisk veldig skjult og vanskelig å forske på.

Du skriver at "det viktig å fremheve at lekser er og blir viktige. De skal gjøres nøye og til riktig tid". Jeg leter og leter, men finner ikke ut hvor du har det fra. Det står INGENTING om lekser i de siste to læreplanene, i M87 står det at :når elevene blir ELDRE må de selv får medansvar for å løse oppgaver i løpet av skoledag, uke på skolen ELLER hjemme. Det gir ikke akkurat chart blanc for lekser dette her??

Dessuten Til riktig tid. Det høres litt militært ut syns jeg.

Hvis du leser den siste læreplanen, som egenlti bare en en opppussing av L97 finner du mange gode argumenter mot lekser. Det samme i FN krav til barns fritid.

Hvis du har lyst å lese noe om skole vil jeg anbefale: Michel Foucault: Overvåking og straff. Han skriver mye om skolen som disiplinerende.

Jeg er ikke det minste bekymret for at dine barn kommer til å fikse skolen bra med en engasjert mor. Problemet er at lekser er et samfunnsproblem, og holdningene rundt lekser er preget av en del absolutter. Sånn har det alltid vært, og derfor må det være sånn nå.

Ha en fin dag. Nå må jeg under dyna igjen.

PS jeg tror det er på tide at vi brenner skolen og finner på en annen måte å utdanne ungene våre på. Da kan vi ihvertfall gjøre noe nytt, og tenke nye tanker.

Det finnes mange gode tips og triks, men det er skjeldent noen av dem funker absolutt. Har god erfaring med metagognisjon.

Sjekk Nolet på høyskolen i Østfold.

Hvis jentungen din blir usynelig, og det blir jo jenter fort, skal du oppsøke skolen. Be om at hun får jobbe i liten gruppe (3 max 4) hvor hun får vise seg frem litt. Det er kjempeviktig at jenter lærer å hevde seg og rope. God sjanse for at lærer tror at din jente ikke har et problem, fordi hun ikke ER et problem.

Jeg syns du skal gjøre noe med det.

Nå har ikke jentungen noe problem med å være litt usynlig tror jeg. Ho trives godt på skolen, og klarer seg også greit. Heldigvis.

Ho er heller ikke redd for å vise seg fram de gangene det trengs.

Nå har ikke jentungen noe problem med å være litt usynlig tror jeg. Ho trives godt på skolen, og klarer seg også greit. Heldigvis.

Ho er heller ikke redd for å vise seg fram de gangene det trengs.

høres trist ut syns nå jeg. Å være usynnelig mener jeg.

høres trist ut syns nå jeg. Å være usynnelig mener jeg.

Tror det blir en balansegang, og at ho tar det igjen da ho leker i mindre grupper. Da er ho definitivt ikke en som bare er med.

Men i klassen er ho den rolige som sier lite og trenger lite hjelp. Og altså er usynlig.

Annonse

Ja, jeg forstår ikke hvordan en lærer klarer å lære dem noe som helst. Tenk deg om du skulle hatt ca. 25 7-åringer og skulle lære dem matte *puh*

Ja, *puh*. Jeg har arbeidet med leirskoler, og det var slitsomt nok å holde styr på alle dem (og de var litt eldre) om jeg ikke også skulle ha lært dem gangetabellen samtidig.

De er jo ikke på skolen hele den tiden da. SFO-tiden er jo stort sett lek og samvær med venner. De går på skolen mellom 8.30 og ca. 13, så leker de i 3-4 timer før de drar hjem. Da kan det være greit å sitte litt med leksene før man kan leke litt igjen. Det er klart de er slitne etter en lang dag, men det er jo ikke alvor hele dagen.

Det er sant, men noen unger liker å leke alene også. Niåringen min elsker SFO og lek med vennene der. Samtidig har hun stort behov for sine egne stille stunder med lek alene. Det blir det lite tid til i en hektisk hverdag...

Mine barn er nok allikevel blant de heldige. Vi er hjemme klokka 16 to dager og klokka 15.30 to dager. En dag i uka er de hjemme klokka halv tolv. For oss er det ikke problematisk med lekser, men jeg tenker på de som er på SFO hver eneste ukedag fra ca 07.30-16.30 (da stenger vår SFO).

Hei. Genialt å lime det inn. Jeg har influensa, og rører litt.

Fint at du har uttypet, men jeg tror nok vi er grunnleggende uenige om hva skolen er. Alt for langt å svare på alt, men det er ihvertfall sikkert at ditt syn er det vanligste, og mest konforme. Men det er ikke sikkert at det er rett for det:)

"Ungene skal sosialiseres inn i et samfunn der den enkeltes arbeidsinnsats er viktig".

Det å sosialiseres eller dras opp i samfunnet er bare bra hvis samfunnet er bra. Skolen plikter å skape kritiske barn, og barn som har evne til å endre samfunnet når det er nødvendig. Saddam Hussain og Stoltenberg har nok litt ulike deffinisjoner av "Bra". Høy grad av arbeidsspesialisering kan også føre til reproduksjonsstrukturer som jeg ihvertfall ikke setter pris på. Det finner vi mye av i Europa, f.eks i Frankrike.

Det med barn fra ressurssvake hjem faller vel inn i samme bit.

Jeg er enig i at mange unger gruer seg til å gå hjem, og nettopp derfor bør skolen påta seg mer av oppdrager rollen. Selv om lærere motsetter seg denne samfunnsoppgaven.

Men det er vel et argument for at de ikke skal ha med seg lekser hjem?

De ungene med hjelpebehov jeg kjenner stikker hjemmefra så fort de kan etter skolen. Vi har to faste middagsgjester hjemme hos oss som nok har det ganske ille hjemme. Fælt å se, men sånn er det jo.

Men vi gjør ikke lekser med de ungene, selv om det sikkert hadde vært fint for de.Begge disse ungene hater skolearbeid fordi det assosieres med nederlag. Kjempetrist. Men de gjør ikke lekser, og det var vel poenget her.

Multikulturelle barn har ofte foreldre med en pedagogisk ide om konkretspråk (Du skal gjøre det fordi jeg sier det) og skolearbeid i smme ganger. Jeg har opplevd unger i mottaksklasse hvor far har gjort matte leksene for barnet,for at skolen skulle bli fornøyd.Tror at det er viktig med intenst samarbeid med disse hjemmene ang skolekultur, formidling av hva de mener, hvordan stolthet kan oppnås osv. Men lekser i trad forstand er jo ingen god idè.

Når de gjelder det med sykdom tok jeg det opp som et eksempel, fordi det sier noe om hvilken tyngde vi legger på lekser. Hvis lekser er supplement, kan ungene droppe de, men hvis de er en nødvendighet for å ikke henge etter er de det ikke.

Hvis lekser er en posetiv ting, er det nettopp noe barn SKAL gjøre når alt står på hodet. Retningslinje for foreldre/lærere i sånne situasjoner er rutine, trygghet og åpnehet.

Kunnskap eller drill: dette er et problem i mange klasserom. Vår unge lærer i matte gav de som klarte gange tabellen 10ganger etter hverandre fri, mens de som ikke hadde klart det måtte sitte inne for å pugge. Han er egentlig en kul lærer så dette var vel litt rart. -dessuten lærte jo ikke ungene tabellen.. For egendel lærte jeg gangetabellen ved at vi leste den høyt om igjen og omigjen. Det var faktisk helt kult, men vi gjorde det på skolen. Det finnes ting som bare MÅ læres, men det syns jeg skal skje på skolen, ikke hjemme.

Jeg syns ikke man skal lese tanketomme ting på skolen. Selv om man kan øve ortografi på en slik mpte, dessuten er lydbildeinnøving en relativ sannhet fordi bla dyseleksi og venstrehåndsforsknign viser at vi leser og oppfatter ord-bilde ulikt. Husk at det ikke er en menneskeligfunksjon å kunne lese.

Men jeg er helt enig i at lesing må øves, og egentlig er jeg vel for at foreldre skal mer enn oppfordres til lesing hjemme og noen mener det er lekser. Det er ikke jeg helt innenforstått med. Lesing bør innkorperers som en naturlig del av barndommen mener jeg.

Jeg har god bakgrunn fra dyseleksiens verden, hele min familie er godt utdanna og har dyseleksi, vet jeg at leselyst er det viktigste. Jeg leste min første roman som 6 åring. Det at lesing har vært en del av min livsverden har "reddet", meg. Men jeg kunne faktisk ikke skrive rent før jeg var nærmere 16 år, gjett om jeg er glad for at min inngang til bøker var glede og lyst.

Naturligvis er det også kunnskap som står i fokus i 2. trinn, der datra mi går. Det er både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.

Jodet står det i Kunnskapsløftet, men husk at de fleste norske lærerer fremdelse sliter med å innføre M-87s retningslinjer. Skolen er ikke drevet av planer, men av lærere. Og det de driver med er faktisk veldig skjult og vanskelig å forske på.

Du skriver at "det viktig å fremheve at lekser er og blir viktige. De skal gjøres nøye og til riktig tid". Jeg leter og leter, men finner ikke ut hvor du har det fra. Det står INGENTING om lekser i de siste to læreplanene, i M87 står det at :når elevene blir ELDRE må de selv får medansvar for å løse oppgaver i løpet av skoledag, uke på skolen ELLER hjemme. Det gir ikke akkurat chart blanc for lekser dette her??

Dessuten Til riktig tid. Det høres litt militært ut syns jeg.

Hvis du leser den siste læreplanen, som egenlti bare en en opppussing av L97 finner du mange gode argumenter mot lekser. Det samme i FN krav til barns fritid.

Hvis du har lyst å lese noe om skole vil jeg anbefale: Michel Foucault: Overvåking og straff. Han skriver mye om skolen som disiplinerende.

Jeg er ikke det minste bekymret for at dine barn kommer til å fikse skolen bra med en engasjert mor. Problemet er at lekser er et samfunnsproblem, og holdningene rundt lekser er preget av en del absolutter. Sånn har det alltid vært, og derfor må det være sånn nå.

Ha en fin dag. Nå må jeg under dyna igjen.

PS jeg tror det er på tide at vi brenner skolen og finner på en annen måte å utdanne ungene våre på. Da kan vi ihvertfall gjøre noe nytt, og tenke nye tanker.

Takk for langt og engasjert innlegg.

Jeg tror vi må enes om at vi er veldig uenige, altså. :-)

Gjest pedagog som er mor til to

Enig med deg i at lekser er helt unødvendig. De færreste av oss voksne har "lekser" også! Skoledagen burde vare fra 0800 - 1600 og da hadde vi sluppet leksene. I tillegg hadde den elendige SFO-ordningen falt bort og barna hadde hatt et pedagogisk tilbud.

Jeg mener det samme mht ungdomsskole og vg skole. Heller en god lg lang skoledag og fri til andre ting etterpå!

Hvis du ikke vet hva 7*8 er, tar det bare litt lenger tid å finne det ut ved å plusse sammen tallene, eller ta 7*4 og doble det.

Og på eksamen vil alle disse hullene av ikke automatiserte ferdigheter knekke karakteren din. Regnetrening er like viktig for matta som lese- og skrivetrening er for norsk.

Og på kjemi-, jus- og anatomieksamen vil du stryke med glans.

mvh

Er enig i at forståelse er viktigere enn pugg. Selv husker jeg fortsatt cosinus og sinus og tredjegradsligninger fra gymnaset, men ikke hva det _egentlig_ var og hva vi brukte kunnskapen til.

Men likevel tror jeg det både er lurt og nødvendig å lære å pugge.

Poenget er at om man ikke pugger inn diverse basiskunnskaper har man til slutt ingen ting å bruke forståelsen på. Og en del ting kan ikke forsås uten et grunnlag av innterpede fakta.

Det er ikke snakk om enten eller, men både og.

Hva ville du tenkt om en lege som måtte slå opp i anatomiboka for å finne ut hvilke muskler du har i underarmen?

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...