Ensom ulvinne...

[Gjest Patrikia]

Studerer tredje året i samme byen nå. Bestevennina mi har dratt utenlands for å studere dette semesteret. Plutselig står jeg tilbake uten venner.Jeg innser hvor mye vi hang sammen, ikke bare på skolen, men også i helgene. Har ikke følt at situasjonen med venner har vært så håpløs før som nå. Jeg var en stund aktiv i en studentforening, men sluttet fordi det rett og slett ikke var min type mennesker som var med, og jeg følte meg ikke helt hjemme der. De fleste studentforeningene her i byen tilhører også samme miljø, utenom de kristne da. Men jeg tar jo ikke til det skrittet bare fordi jeg ikke har venner.

Jeg har tatt en grad der jeg har skiftet klasse vært år, derfor har det vært vanskelig å holde en stabil "venninegjeng". Folk flytter jo vekk etterhvert også. Nå har jeg to cafe`venniner, som jeg kan kontakte i ukene (de er ikke i byen i helgene). Ei som jeg kan finne på ting i helgene med også, men hun er så opptatt. Jeg tar også fag dette semesteret med store forelesningsgrupper, der det ikke er noe miljø for å bli kjent med folk. Har kanskje ei bekjent der jeg kan henge meg på, men vil ikke trenge meg på eller mase eller. Hun har også mange venner fra før.

Situasjonen virker altså veldig håpløs. Forrige helg var jeg alene hele tiden, og det var overraskende fælt. Denne helga blir nok lik. Skulle ønske noen spurte meg om jeg ville finne på noe slik at jeg slapp å spørre hele tiden...

Måtte bare sutre litt...

[Gjest Nicole-85]

Du er ikke alene om å være ensom. Flyttet til en ny by for 1 og et halvt år siden. Har samboer og en datter og kjenner nesten ingen i byen. samboeren min er på jobb nesten hele dagen og vi snakker sjelden sammen, i og med at tv'n står på HELE tiden år han er hjemme. har tatt opp problemet med han mange ganger, men det skjer ingenting. datteren min er snart 1 år og det er ikke akkurat så mye å snakke med henne om. De gamle vennene jeg hadde før ringer aldri. vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Har også veldig dårlige forhold i familien.

Håper ting blir bedre snart.

hilsen meg.

[Gjest Patrikia]

Du er ikke alene om å være ensom. Flyttet til en ny by for 1 og et halvt år siden. Har samboer og en datter og kjenner nesten ingen i byen. samboeren min er på jobb nesten hele dagen og vi snakker sjelden sammen, i og med at tv'n står på HELE tiden år han er hjemme. har tatt opp problemet med han mange ganger, men det skjer ingenting. datteren min er snart 1 år og det er ikke akkurat så mye å snakke med henne om. De gamle vennene jeg hadde før ringer aldri. vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Har også veldig dårlige forhold i familien.

Håper ting blir bedre snart.

hilsen meg.

Hei Nicole-85. Ja det er ikke lett...hørtest ikke ut som et sunt samboerforhold da. Det forandrer seg kanskje når du begynner å jobbe? Om du skal det da...

[Gjest Nicole-85]

Hei Nicole-85. Ja det er ikke lett...hørtest ikke ut som et sunt samboerforhold da. Det forandrer seg kanskje når du begynner å jobbe? Om du skal det da...

Ja, leter etter en jobb. samboeren min har mye problemer på jobben, så han har jo egentlig en unnskyldning for at det er som det er. men det er jo ikke mindre ensomt for det. Håper på å flytte snart, men det blir sikkert akkurat det samme på nytt igjen. Frustrerende å ha det sånn. plassen du bor på er den stor?

[Gjest Patrikia]

Ja, leter etter en jobb. samboeren min har mye problemer på jobben, så han har jo egentlig en unnskyldning for at det er som det er. men det er jo ikke mindre ensomt for det. Håper på å flytte snart, men det blir sikkert akkurat det samme på nytt igjen. Frustrerende å ha det sånn. plassen du bor på er den stor?

Ja, det er en av de større byene i Norge. Samtidig så liten at man alltid ser et kjent ansikt på gata. Jeg har mange bekjente som jeg hilser på, og kanskje slår av en prat med. Men få gode venner.