min eks-narkomane kjæreste ruser seg igjen

[anonymannie]

det er ikke aktuelt å avslutte forholdet, så jeg trenger råd om hva jeg skal gjøre. jeg vil ha kjæresten min tilbake!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du er tøff som setter som utgangspunkt at du ikke vil bryte med kjæresten til tross for hans tilbkefall.

Det tror jeg må oppleves som en solid støtte for din kjæreste. Hvis det samtidig kan bidra til å få han vekk fr rusen igjen, er det enda bedre.

Hva fikk han rusfri forrige gang? Kan du bruke erfaringene fra den gang nå?

Hvem kan kan kobles på for hjelp?

Min erfaring med narkomane er at rustrangen ikke går over av seg selv. Det innbærer alltid beinhard jobbing, selvdisiplin og fremfor alt sterk motivasjon for å bli rusfri.

Men nå har han jo deg. Det skulle være en solid motivasjon.

[anonymannie]

Hei!

Jeg synes du er tøff som setter som utgangspunkt at du ikke vil bryte med kjæresten til tross for hans tilbkefall.

Det tror jeg må oppleves som en solid støtte for din kjæreste. Hvis det samtidig kan bidra til å få han vekk fr rusen igjen, er det enda bedre.

Hva fikk han rusfri forrige gang? Kan du bruke erfaringene fra den gang nå?

Hvem kan kan kobles på for hjelp?

Min erfaring med narkomane er at rustrangen ikke går over av seg selv. Det innbærer alltid beinhard jobbing, selvdisiplin og fremfor alt sterk motivasjon for å bli rusfri.

Men nå har han jo deg. Det skulle være en solid motivasjon.

han var rusfri da jeg møtte ham, så jeg kan vel egentlig ikke ta direkte fordel av erfarningene hans fra da han ble rusfri. men jeg vet at han var svært motivert, og jeg vet at han strevde lenge før han kom inn på klinikk. han har selv sagt at jeg er all motivasjonen han trenger, men det ser jo ikke akkurat ut som det gjelder nå lenger. kanskje var det sant, men er det ikke mer - i så fall er det jo negativt å ha en eneste person som motivasjon. men vi elsker hverandre fortsatt, og i klare øyeblikk er han svært lei seg og har ikke lyst til å ruse seg. i forhold til tidligere erfaringer bør jo det å være på klinikk være positivt, og hvis jeg får ham til å gå med på det i et av disse klare øyeblikkene kan det vel gå bra? men jeg vil jo være sammen med ham. hvordan går jeg frem? har sett på nettet at borgestadklinikken har opplegg for familier - men når vi bare er (uoffisielle) samboere, kan jeg bli med ham? finnes det andre behandlingsinstitusjoner enn borgestadklinikken, og hvordan går jeg frem? og sist, men ikke minst: hva gjør jeg med den enorme bekymringen og angsten jeg får når han drar til et annet sted for å ruse seg og blir borte i flere døgn, ikke ringer...