1 åringen vil ikke sove

[Gjest adomamma]

Vi har adoptert et barn, og barnet hadde gode rutiner ifht søvn da vi fikk det. Pga en del sykdom har denne rutinen blitt litt ødelagt, bl.a fordi barnet måtte til lege på dagtid midt i sovetiden. I tillegg har vi nok vært mer følsomme for når barnet har vært trøtt framfor å følge klokka. Det kan kanskje vise seg å ha vært feil tankegang. Har lest at enkelte adoptivbarn trenger svært strenge rutiner.

Grunnen til at jeg spør her, er fordi jeg også mistenker at alt kanskje også skyldes melkeallergi. Har vært hos legen, men han bare fnøys av det, men sa vi kunne levere en avføringsprøve. Barnet har konstant løs mage, men vet ikke hvor unormalt det er at en ettåring har bløt avføring, og ikke klumper.

Når barnet legger seg, virker det trøtt. Barnet gnir seg i øynene og gjesper, men kjemper veldig mot søvnen. I dag tok det 2 og en halv time før barnet sovnet. Da er det slik: barnet viser tegn til trøtthet på tidspunkt da barnet før pleide å sovne. Vi legger det, og det gjesper og gnir seg i øynene. Så snur det seg over på magen, står i bro med rompa i været og virker urolig. Kan bli rolig en kort stund når vi stryker rolig eller vugger, men ser at det kjemper mot å sovne skikkelig, og lukker opp øynene igjen og begynner å bevege seg og noen ganger gråter igjen.

Det eneste som hjelper på dagsoving er å gå i vogn. Med en gang vognen stopper våkner barnet. Om vi bærer barnet ned i sengen, sover det mye kortere tid enn om det sovner i senga. Det er snakk om forskjell på halvannen time.

Er nå redd vi har innført en dum vane med denne vogna, og vet ikke hvordan vi skal komme tilbake til gamle rutiner. Føler oss helt lost.

Håper noen har noen tips til oss.

[Wibecke]

Huff...

Stakkars liten. Er ikke gøy å være mye syk. Alle rutiner blir forandret når man har vært syk over en periode.

Vi har også adoptert og har hatt relativt klare grenser på legging og soving.

Samme rutiner hver kveld sånn at barnet vet hva som kommer, fortell også når du har feks spist opp, skal vi ned på badet osv...

Forbered barnet på hva som kommer. Viktig for vårt eldste barn i hvertfall:-) og det funka best når vi forberedte henne og fortalte gangen i leggerutinen :-)

Bestem dere for hvordan dere skal gjøre det, hold dere til planen i en periode!

Rutiner og grenser er det som hjelper.....

Lykke til!

[snø]

Stakkars liten, ikke greit å ikke få sove. Og ikke for foreldrene heller. Jeg ville fulgt de rådene Wibecke gir om faste soverutiner, og det å forberede barnet på det som skal skje,

I tillegg ville jeg vurdert å gå over til rismelk eller havremelk, disse fås tilsatt kalsium. Vår lillebror er veldig glad i å sove og lett å legge. Men plutselig begynte å han å våkne om natten og gråte. Det virket som om han hadde vondt, han krøket seg sammen, og siden vi har en datter som reagerer på melk, så var det naturlig for oss å bytte ut melken - og vi merket bedring allerde første natten!

Vi har ikke kuttet ut all melk i mat, og det hender av og til at han har problemer med å sove godt om kvelden, hender han våkner og gjør slik du beskriver - trøtt, men krøker seg sammen og er urolig. Og som regel skjer det etter at vi har hatt mat med litt mye melk i. Så vi bør nok egentlig skjerpe oss der :-(

Jeg vet at noen sier at man ikke skal kutte ut melk uten å ha snakket med lege osv, men som vår lege sier, så er ikke melk livsviktig, det finnes gode erstatninger. Forsøk å fjerne melken fra kostholdet, kombinert med gode leggerutiner, og se om ikke det hjelper.

lykke til!

[Lillemus]

Hvis dere mistenker melkeallergi så kutt ut melkeprodukter i to uker, ingen barn tar skade av det. Om det hjelper så ta kontakt med helsestasjon eller lege for å få hjelp med å finne erstatninger for melk om dere ikke klarer det selv.

Kumelk er for kalver.

Poden min hadde mye vondt i magen, løs avføring og stinkende fiser, når han sluttet med melk forsvant alt dette temmelig fort.

[Gjest også en mamma]

Jeg er i motsetning til de andre litt mer skeptisk til å kutte ut melk. Greit nok at barn strengt tatt ikke TRENGER kumelk, men ernæringsmessig er det viktig i et normalt, norsk kosthold, og da spesielt for små barn. Skal dette gjøres skikkelig må man finlese på hver eneste lille pakning, og sjekke at det ikke er melk i leverposteien, pølsene, eller i brødmaten.

Det er neppe melkeallergi, da ville barnet normalt sett reagert mye kraftigere, gjerne med kraftig oppkast. Men laktoseinntoleranse kan det selvsagt være, og det kan gjerne gi slike symptomer som det du forteller. Men likevel mener jeg at man skal kontakte lege før man setter i gang med eksperimenter på små barn.

Hvis ikke fastlegen vil høre, så be om henvisning til barnelege. Ta opp problemet og be om råd. Det kan godt hende at det er som du antyder, at rutinene er kommet i ulage, og at det "bare" er det. Men ja, det kan også være laktoseinntoleranse, og da er det viktig å finne ut av det, og få det svart på hvitt.

Det er alt for mange foreldre som setter barna sine på unødvendige dietter fordi de tror at barna ikke tåler ditt og datt. Selv om barna kan leve helt greit uten kumelk så vil det til en viss grad være et sosialt handikap. Måtte takke nei til vafler, boller, is, kakao og sjokolade er ikke alltid like enkelt for et barn.

Så jeg mener at alle foreldre som mistenker allergi på sine barn skylder barna sine å sjekke det ut skikkelig! De som faktisk har allergi skal selvsagt tilpasse kosthold og livsstil, men alle de som ikke har det bør slippe unødvendige restriksjoner i kostholdet.

[Gjest Elextra]

Enig med "også en mamma", det er neppe melkeallergi når symptomene ikke er verre. Har selv hatt et barn med melkeallergi, og da var det sterke magesmerter om natten (skriking og anspent kropp i timevis) og utslett i tillegg til løs avføring. Men melkeintoleranse kan det jo være, da kan det kanskje være tilstrekkelig å kutte ut drikkemelken, kanskje en ikke behøver å være fullt så nøye med å unngå ethvert spor av melk i maten.

Men slik du beskriver søvnproblemene synes det som om disse ikke bare har med melk å gjøre...

[Glimtipper]

Jeg er i motsetning til de andre litt mer skeptisk til å kutte ut melk. Greit nok at barn strengt tatt ikke TRENGER kumelk, men ernæringsmessig er det viktig i et normalt, norsk kosthold, og da spesielt for små barn. Skal dette gjøres skikkelig må man finlese på hver eneste lille pakning, og sjekke at det ikke er melk i leverposteien, pølsene, eller i brødmaten.

Det er neppe melkeallergi, da ville barnet normalt sett reagert mye kraftigere, gjerne med kraftig oppkast. Men laktoseinntoleranse kan det selvsagt være, og det kan gjerne gi slike symptomer som det du forteller. Men likevel mener jeg at man skal kontakte lege før man setter i gang med eksperimenter på små barn.

Hvis ikke fastlegen vil høre, så be om henvisning til barnelege. Ta opp problemet og be om råd. Det kan godt hende at det er som du antyder, at rutinene er kommet i ulage, og at det "bare" er det. Men ja, det kan også være laktoseinntoleranse, og da er det viktig å finne ut av det, og få det svart på hvitt.

Det er alt for mange foreldre som setter barna sine på unødvendige dietter fordi de tror at barna ikke tåler ditt og datt. Selv om barna kan leve helt greit uten kumelk så vil det til en viss grad være et sosialt handikap. Måtte takke nei til vafler, boller, is, kakao og sjokolade er ikke alltid like enkelt for et barn.

Så jeg mener at alle foreldre som mistenker allergi på sine barn skylder barna sine å sjekke det ut skikkelig! De som faktisk har allergi skal selvsagt tilpasse kosthold og livsstil, men alle de som ikke har det bør slippe unødvendige restriksjoner i kostholdet.

Nå vil mest sannsynlig en lege bare anbefale foreldrene å kutte ut kumelk i en 14-dagers periode, så det kan man like godt prøve ut selv. Om det ikke blir bedring i konsistensen på avføringen, så går de selvfølgelig tilbake til et normalt kosthold.

Laktoseintolerante kan som oftest også få i seg melk som er bahandlet.

[snø]

Jeg er i motsetning til de andre litt mer skeptisk til å kutte ut melk. Greit nok at barn strengt tatt ikke TRENGER kumelk, men ernæringsmessig er det viktig i et normalt, norsk kosthold, og da spesielt for små barn. Skal dette gjøres skikkelig må man finlese på hver eneste lille pakning, og sjekke at det ikke er melk i leverposteien, pølsene, eller i brødmaten.

Det er neppe melkeallergi, da ville barnet normalt sett reagert mye kraftigere, gjerne med kraftig oppkast. Men laktoseinntoleranse kan det selvsagt være, og det kan gjerne gi slike symptomer som det du forteller. Men likevel mener jeg at man skal kontakte lege før man setter i gang med eksperimenter på små barn.

Hvis ikke fastlegen vil høre, så be om henvisning til barnelege. Ta opp problemet og be om råd. Det kan godt hende at det er som du antyder, at rutinene er kommet i ulage, og at det "bare" er det. Men ja, det kan også være laktoseinntoleranse, og da er det viktig å finne ut av det, og få det svart på hvitt.

Det er alt for mange foreldre som setter barna sine på unødvendige dietter fordi de tror at barna ikke tåler ditt og datt. Selv om barna kan leve helt greit uten kumelk så vil det til en viss grad være et sosialt handikap. Måtte takke nei til vafler, boller, is, kakao og sjokolade er ikke alltid like enkelt for et barn.

Så jeg mener at alle foreldre som mistenker allergi på sine barn skylder barna sine å sjekke det ut skikkelig! De som faktisk har allergi skal selvsagt tilpasse kosthold og livsstil, men alle de som ikke har det bør slippe unødvendige restriksjoner i kostholdet.

Det er stor forskjell på melkeallergi og -intoleranse.Og legene er veldig uenige i at melken er en så nødvendig del av vårt kosthold. Min fastlege bare fnyste av meg når jeg var bekymret for at hun ikke fikk i seg melk og mener at melk er en opskrytt del av det norske kostholdet.

Og ja, melk er en del av det norske kostholdet, men det er ikke en del av en god del andre lands kosthold, og i dette innlegget var det snakk om et aoptert barn, og sannsynligheten er stor for at vi da snakker om et land hvor melk alldeles ikke er en naturlig del av kostholdet. Og om vi tåler melk godt eller ei er ikke kulturelt, men genetisk betinget. Det blir derfor ikke rett å snakke om "normalt, norskt kosthold" i denne sammenhengen.

Ta min datter som eksempel. Hun er testet for melkeallergi, og hun er ikke allergisk. Hun har melkeintoleranse, og for hennes del betyr det at hun ikke kan drikke melk, men det går greit med mindre mengder melk i mat. Drikker hun melk får hun luft i magen og luftsmerter. Ikke dramtisk, men nok til å redusere livskvaliteten. Og legen var 100% enige med oss mht at vi burde holde henne unna melk. Jeg har ikke vært til legen me lillebror, men jeg tviler på at han vil gi andre råd enn han ga mht storesøster.

Og for min datter var det faktisk et større sosialt hanikapp å fise i tide og utide ;o)

Selv synes jeg melk er kjempegodt, men tåler det ikke. Har fjernet tykktarmen, og melk fører til at jeg bare kan bosette meg på do. Kan heller ikke spise mat med mengder av melk, men føler meg ikke handikappa selv om jeg må takke nei til risengrynsgrøt.

Melk og melkens nødvendighet er omstritt, også blant leger. Kjenner ei som har en sønn som er allergisk mot melk. Ikke i form av at han blir dårlig i magen og får smerter, men i form av han blir hyperaktiv. Legen de hadde vært i kontakt med på rikshospitalet sa at det høyst sansynlig var flere mennesker som ble feildiagnostisert med adhd og tilsvarende, men som i steet ikke tålte melk (eller gluten). At melk er en normal del av det norske kostholdet er et usedvanlig dårlig forsvar for melk, med tanke på at det store flertallet av verdens befolkning ikke drikker melk på den måten vi nordmenn gjør.

[Mrs. Wallace]

Det er stor forskjell på melkeallergi og -intoleranse.Og legene er veldig uenige i at melken er en så nødvendig del av vårt kosthold. Min fastlege bare fnyste av meg når jeg var bekymret for at hun ikke fikk i seg melk og mener at melk er en opskrytt del av det norske kostholdet.

Og ja, melk er en del av det norske kostholdet, men det er ikke en del av en god del andre lands kosthold, og i dette innlegget var det snakk om et aoptert barn, og sannsynligheten er stor for at vi da snakker om et land hvor melk alldeles ikke er en naturlig del av kostholdet. Og om vi tåler melk godt eller ei er ikke kulturelt, men genetisk betinget. Det blir derfor ikke rett å snakke om "normalt, norskt kosthold" i denne sammenhengen.

Ta min datter som eksempel. Hun er testet for melkeallergi, og hun er ikke allergisk. Hun har melkeintoleranse, og for hennes del betyr det at hun ikke kan drikke melk, men det går greit med mindre mengder melk i mat. Drikker hun melk får hun luft i magen og luftsmerter. Ikke dramtisk, men nok til å redusere livskvaliteten. Og legen var 100% enige med oss mht at vi burde holde henne unna melk. Jeg har ikke vært til legen me lillebror, men jeg tviler på at han vil gi andre råd enn han ga mht storesøster.

Og for min datter var det faktisk et større sosialt hanikapp å fise i tide og utide ;o)

Selv synes jeg melk er kjempegodt, men tåler det ikke. Har fjernet tykktarmen, og melk fører til at jeg bare kan bosette meg på do. Kan heller ikke spise mat med mengder av melk, men føler meg ikke handikappa selv om jeg må takke nei til risengrynsgrøt.

Melk og melkens nødvendighet er omstritt, også blant leger. Kjenner ei som har en sønn som er allergisk mot melk. Ikke i form av at han blir dårlig i magen og får smerter, men i form av han blir hyperaktiv. Legen de hadde vært i kontakt med på rikshospitalet sa at det høyst sansynlig var flere mennesker som ble feildiagnostisert med adhd og tilsvarende, men som i steet ikke tålte melk (eller gluten). At melk er en normal del av det norske kostholdet er et usedvanlig dårlig forsvar for melk, med tanke på at det store flertallet av verdens befolkning ikke drikker melk på den måten vi nordmenn gjør.

Jeg er helt enig - og har levd godt uten melk i over tjue år nå. Jeg tåler også litt melk i maten og slikt, men ikke i "ren" form og store mengder.

Guttungen liker det ikke, og jeg tenker at det godt kan ha en sammenheng med at han ikke tåler det så altfor godt, han heller.

[Gjest adomamma]

u/t

[Gjest også en mamma]

Det er stor forskjell på melkeallergi og -intoleranse.Og legene er veldig uenige i at melken er en så nødvendig del av vårt kosthold. Min fastlege bare fnyste av meg når jeg var bekymret for at hun ikke fikk i seg melk og mener at melk er en opskrytt del av det norske kostholdet.

Og ja, melk er en del av det norske kostholdet, men det er ikke en del av en god del andre lands kosthold, og i dette innlegget var det snakk om et aoptert barn, og sannsynligheten er stor for at vi da snakker om et land hvor melk alldeles ikke er en naturlig del av kostholdet. Og om vi tåler melk godt eller ei er ikke kulturelt, men genetisk betinget. Det blir derfor ikke rett å snakke om "normalt, norskt kosthold" i denne sammenhengen.

Ta min datter som eksempel. Hun er testet for melkeallergi, og hun er ikke allergisk. Hun har melkeintoleranse, og for hennes del betyr det at hun ikke kan drikke melk, men det går greit med mindre mengder melk i mat. Drikker hun melk får hun luft i magen og luftsmerter. Ikke dramtisk, men nok til å redusere livskvaliteten. Og legen var 100% enige med oss mht at vi burde holde henne unna melk. Jeg har ikke vært til legen me lillebror, men jeg tviler på at han vil gi andre råd enn han ga mht storesøster.

Og for min datter var det faktisk et større sosialt hanikapp å fise i tide og utide ;o)

Selv synes jeg melk er kjempegodt, men tåler det ikke. Har fjernet tykktarmen, og melk fører til at jeg bare kan bosette meg på do. Kan heller ikke spise mat med mengder av melk, men føler meg ikke handikappa selv om jeg må takke nei til risengrynsgrøt.

Melk og melkens nødvendighet er omstritt, også blant leger. Kjenner ei som har en sønn som er allergisk mot melk. Ikke i form av at han blir dårlig i magen og får smerter, men i form av han blir hyperaktiv. Legen de hadde vært i kontakt med på rikshospitalet sa at det høyst sansynlig var flere mennesker som ble feildiagnostisert med adhd og tilsvarende, men som i steet ikke tålte melk (eller gluten). At melk er en normal del av det norske kostholdet er et usedvanlig dårlig forsvar for melk, med tanke på at det store flertallet av verdens befolkning ikke drikker melk på den måten vi nordmenn gjør.

Men man må se det i sammenheng med resten av kostholdet. Hvilke matvarer og hvilke næringsstoffer gir kostholdet, og hva er konsekvensen av å fjerne en del av det. I tradisjonelt norsk kosthold utgjør melken en ernæringsmessig viktig del. Ja, den kan erstattes, men da bør man helst vite hva man gjør.

Det er dessuten gjort mange undersøkelser som viser at antall barn som faktisk har allergi eller intoleranse er MYE lavere enn det antallet barn som foreldrene oppgir har allergi eller intoleranse. Foreldrene bør ikke stille diagnoser på egenhånd.

[snø]

Men man må se det i sammenheng med resten av kostholdet. Hvilke matvarer og hvilke næringsstoffer gir kostholdet, og hva er konsekvensen av å fjerne en del av det. I tradisjonelt norsk kosthold utgjør melken en ernæringsmessig viktig del. Ja, den kan erstattes, men da bør man helst vite hva man gjør.

Det er dessuten gjort mange undersøkelser som viser at antall barn som faktisk har allergi eller intoleranse er MYE lavere enn det antallet barn som foreldrene oppgir har allergi eller intoleranse. Foreldrene bør ikke stille diagnoser på egenhånd.

Ja men kjære deg, vi snakker i dette tilfellet om et barn som alldeles ikke har vært vant til "tradisjonell norsk kost", men som har fått det etter at barnet kom til Norge. Som jeg skrev så er ikke melketoleranse kulturelt, men genetisk betinget! For adopterte barn - og for innvandrere - så er ikke melk naturlig drikke, og det er ikke sært å reagere på det. Melk brukes i matlaging, men drikkes ikke på den måten vi drikker melk i Norge. Og det er også under en hver tvil bevist at feks latinamerikanere og asiater ikke tåler melk like godt som andre (som gruppe, ikke som enkeltindivider).

Som sagt, i store deler av verden klarer de seg helt umerket uten kumelk, og per i dag finnes det veldig gode alternativer som er tilsatt de samme næringsstoffene som man finner i melk. Men man slipper å få i seg laktose og melkeproteiner.

Ditt forsvar for melk er slik at jeg nesten mistenker deg for å være melkebonde eller meieribestyrer ;o)