Gå til innhold

Er psykopater psykopater i forhold til alle mennesker?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har også inntrykk av at det mest vanlige er at psykopater er psykopatiske hjemme, men nesten ekstremt hensynsfulle og vennlige ute blant andre, men det finnes sikkert flere typer.

Det fins bæker om emnet på biblioteket, bl.a. "Psykopater på jobben : hva kjenntegner dem? : hvordan avsløre dem? : hvordan takle dem?" av Kari Garmannslund.

Den eneste psykopaten jeg kjenner til, min tidligere arbeidsgiver, viste først sine psykopattrekk ovenfor meg da jeg var uenig med henne i en sak. Det tok litt tid det, for faglig sett var vi enige om det meste. Jeg fikk sjokk og ble alvorlig syk da hun viste sitt sanne jeg.Hun ble en tyrann.Tidligere hadde hun vært verdens mest sympatiske og sjarmerende sjef og venninne. Flere andre på arbeidsplassen som ikke var så enige med henne møtte hennes tyranniske sider på et mye tidligere tidspunkt. Jeg skammer meg nå, men jeg forstod dem absolutt ikke.Med det ansiktet hun viste meg var det umulig å forstå at hun var en tyrann, en jævel i fåreklær. Jeg takker min skaper for at mine kolleger ikke avviste meg da sannheten gikk opp for meg, men støttet og hjalp meg i steden.Hun var også alltid sjarmerende ovenfor sine overordnede, de gjennomskuet henne aldri.Sett i fra deres ståsted så var det alle vi andre som var vanskelige og ute etter henne. Hun var uskyldheten selv. Hun var faglig dyktig, men personalet burde hun ikke hatt noe med å gjøre. Hun knakk mange psykisk.Selv gikk jeg hos psykolog i over ett år for å bearbeide skadene hun påførte meg.Så psykopatene har i sannhet to ansikter. Det er nettopp det som er så skummelt med dem. Ikke uten grunn at de kalles sjarmører og tyranner.

Eks'en min jobber i helsevesenet. Kolleger, pasienter og pårørende beskriver ham som en fantastisk omsorgsfull og tilstedeværende person, alltid med god tid og vilig til å lytte.

Hjemme herset, hersket, vandaliserte og mishandlet han. Verst gikk det ut over selvfølelse og egenverd - det var jo min udugelighet og verdiløshet som drev ham til det han gjorde.

Det har nå gått fire år siden bruddet, og jeg sliter fremdeles for å forstå at han i det hele tatt fikk meg til å tro å det han sa.

I ettertid tror jeg at denne tosidigheten er mye av forklaringen. Når "alle" utenfor husets fire vegger syntes han var slik en kjernekar, så måtte det jo være som han sa - at det var jeg som var skyld i hans adferd.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...