Hvorfor skilte du deg?

[Gjest Nei - ikke i dag]

Som overskriften sier, så ønsker jeg svar fra folk som har gått gjennom en skillsmisse.

Jeg sitter i et forhold som man trygt kan si ikke fungerer optimalt. Men ettersom det er et barn med også, så er jeg veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. (Altså om jeg har "gyldig" grunn for en skillsmisse)

Hva gjorde at dere skilte dere? Og har du angret i ettertid?

Du må gjerne være anonym om det føles bedre.

[Gjest singelsmåbarnsmor]

Ikke la andre fortelle deg hva som er rett eller galt, gyldig eller ugyldig. De valgene du tar selv, må du stå for, enten andre måtte mene det ene eller andre om det.

Jeg flyttet fra min samboer. (vi var ikke gift) fordi forholdet ikke fungerte. Min familie var selvfølgelig sterkt mot det, og ikke for å snakke om min samboer. Selvfølgelig har jeg hatt mine dager hvor jeg har angret, men det var et valg jeg tok, og som jeg måtte stå for.

Vi har en datter sammen, og hun bor nå hos meg. Etter at jeg gikk fra far, har han ikke hatt den store interessen for henne. Han har nå fått seg ny familie, og to barn. Jeg er fortsatt enslig, og det ser ut som om jeg vil komme til å bli det livet ut........

[Gjest Nei - ikke i dag]

Ikke la andre fortelle deg hva som er rett eller galt, gyldig eller ugyldig. De valgene du tar selv, må du stå for, enten andre måtte mene det ene eller andre om det.

Jeg flyttet fra min samboer. (vi var ikke gift) fordi forholdet ikke fungerte. Min familie var selvfølgelig sterkt mot det, og ikke for å snakke om min samboer. Selvfølgelig har jeg hatt mine dager hvor jeg har angret, men det var et valg jeg tok, og som jeg måtte stå for.

Vi har en datter sammen, og hun bor nå hos meg. Etter at jeg gikk fra far, har han ikke hatt den store interessen for henne. Han har nå fått seg ny familie, og to barn. Jeg er fortsatt enslig, og det ser ut som om jeg vil komme til å bli det livet ut........

Høres ikke bra ut at du føler at du skal være singel for resten av livet da...

Jeg vet jo at dette til syvende og sist er mitt valg, og at jeg må stå for det. Men føler at det er tøft valg å ta ettersom det påvirker flere andre mennesker også. Føler at jeg da kanskje bør ofre meg litt i stedet for at det skal gå ut over snuppa vår...

[Glimtipper]

Jeg skilte meg ikke, men gikk fra samboeren min når barnet vårt var et år (barnet var ikke planlagt).

Det var fire ting som gjorde at jeg ikke orket mer. Det ene var at vi virkelig hadde prøvd alt (parterapi, jeg hadde forandret alt jeg klarte ved meg selv, tid alene uten barnet) og at problemene var der selv før vi fikk barn. Det andre var at jeg så på klokken en dag og tenkte: "Faen, nå kommer han hjem fra jobb om en halvtime". Det tredje var at jeg innså at om jeg hadde muligheten, så ville jeg vært utro. Det fjerde var at vi aldri snakket sammen. Om noe skjedde i livet mitt,bra eller trist, så var det venner og familie jeg ville fortelle til og snakke med. Om jeg prøvde hos han, så fikk jeg null respons. Jeg kunne være så trist at jeg bare satt og gråt, men det siste jeg ville var å søke trøst hos han, for jeg visste det bare ville frustrere meg at han ikke var der for meg.

En siste ting, som bare tippet det hele over og var en utløsende og pådrivende faktor uten at det alene hadde fått meg til å gå, var at han innrømte at han var avhengig av porno. Det i for seg var greit nok, men med den innrømmelsen var også en innrømmelse av at han hadde løyet til meg i fire år. Når han att på til ikke ville ha profesjonell hjelp og ga meg de samme løgnene igjen, så var jeg ikke interessert i å prøve lenger.

Jeg gikk med lett hjerte, da jeg visste jeg hadde gjort alt hva jeg kunne. Jeg har ikke vært lei meg en eneste dag siden bruddet.

Man må være der at man ikke er sint og ikke håper lenger, bare ser at dette ikke vil fungere til det beste for noen. Mener jeg.

[Gjest singelsmåbarnsmor]

Høres ikke bra ut at du føler at du skal være singel for resten av livet da...

Jeg vet jo at dette til syvende og sist er mitt valg, og at jeg må stå for det. Men føler at det er tøft valg å ta ettersom det påvirker flere andre mennesker også. Føler at jeg da kanskje bør ofre meg litt i stedet for at det skal gå ut over snuppa vår...

Jada, det er ditt valg, men selvfølgelig er det vanskelig jo flere innvolverte det gjelder.

Jeg syns tiden etter bruddet har vært vanskelig fordi jeg er kommet i en alder, der det ikke er så enkelt å komme i kontakt med noen som ønsker å være sammen med en enslig kvinne med små barn. De jeg treffer er ferdig med den perioden, og ønsker ikke å binde seg opp på ny med små barn.

Siden vi var samboere, var det sikkert enklere å ta en avgjørelse enn om vi hadde vært gift. Det virker som alt er mer formelt da.

Jeg mener bare å si at du må stole på dine egne valg, og ikke la deg prege av hva andre mener er riktig eller galt for dere.

[Gjest Nei - ikke i dag]

Jeg skilte meg ikke, men gikk fra samboeren min når barnet vårt var et år (barnet var ikke planlagt).

Det var fire ting som gjorde at jeg ikke orket mer. Det ene var at vi virkelig hadde prøvd alt (parterapi, jeg hadde forandret alt jeg klarte ved meg selv, tid alene uten barnet) og at problemene var der selv før vi fikk barn. Det andre var at jeg så på klokken en dag og tenkte: "Faen, nå kommer han hjem fra jobb om en halvtime". Det tredje var at jeg innså at om jeg hadde muligheten, så ville jeg vært utro. Det fjerde var at vi aldri snakket sammen. Om noe skjedde i livet mitt,bra eller trist, så var det venner og familie jeg ville fortelle til og snakke med. Om jeg prøvde hos han, så fikk jeg null respons. Jeg kunne være så trist at jeg bare satt og gråt, men det siste jeg ville var å søke trøst hos han, for jeg visste det bare ville frustrere meg at han ikke var der for meg.

En siste ting, som bare tippet det hele over og var en utløsende og pådrivende faktor uten at det alene hadde fått meg til å gå, var at han innrømte at han var avhengig av porno. Det i for seg var greit nok, men med den innrømmelsen var også en innrømmelse av at han hadde løyet til meg i fire år. Når han att på til ikke ville ha profesjonell hjelp og ga meg de samme løgnene igjen, så var jeg ikke interessert i å prøve lenger.

Jeg gikk med lett hjerte, da jeg visste jeg hadde gjort alt hva jeg kunne. Jeg har ikke vært lei meg en eneste dag siden bruddet.

Man må være der at man ikke er sint og ikke håper lenger, bare ser at dette ikke vil fungere til det beste for noen. Mener jeg.

Ja, ut fra det du skriver var det jo klart det beste at du dro. Mitt liv er ikke så klart.

Vi får hjelp. Hovedsaklig for hans alkoholproblem, men da blir det også tatt opp samlivsproblem.

Jeg kjenner bare at følelsene for han og respekten er borte. MEN han stiller opp og er der for meg når jeg trenger det. Kan også snakke med han om mye.

Så forholdet er liksom ikke SÅÅÅÅ dårlig.

[mariaflyfly]

Fordi jeg i mange år levde i et ekteskat som var fryktelig destruktivt. Man kan trygt si at vi var to mennesker som fikk fram de desidert verste sidene i hverandre.

Jeg har ikke en eneste dag tenkt at det ikke var riktig.

[Gjest suza]

Etter elleve år og to barn, var mine følelser redusert til det man føler for en bror...

Han elsket meg, men jeg kunne ikke gi noe tilbake, og det medførte fryktlelig dårlig samvittighet for meg.

Jeg valgte å skille meg, og selv om det var den tøffeste beslutningen i mitt liv, har jeg ikke angret en dag. Og han var verdens snilleste mann...

[Gjest Nei - ikke i dag]

Fordi jeg i mange år levde i et ekteskat som var fryktelig destruktivt. Man kan trygt si at vi var to mennesker som fikk fram de desidert verste sidene i hverandre.

Jeg har ikke en eneste dag tenkt at det ikke var riktig.

Det er jo flott at du tok en korrekt avgjørelse. Jeg må nok ta meg litt bedre tid så jeg sitter etterpå og er sikker i min sak:-)

[Gjest Nei - ikke i dag]

Etter elleve år og to barn, var mine følelser redusert til det man føler for en bror...

Han elsket meg, men jeg kunne ikke gi noe tilbake, og det medførte fryktlelig dårlig samvittighet for meg.

Jeg valgte å skille meg, og selv om det var den tøffeste beslutningen i mitt liv, har jeg ikke angret en dag. Og han var verdens snilleste mann...

Jeg har også litt slike følelser.

Du er nesten den første jeg har hørt om som ikke hadde andre "dyptliggende" grunner.

Godt å høre at det er folk som har vært ærlige mot sine egne følelser.

Men jeg ser allerede i dag det potensielle problemet med at andre skal måtte oppdra mitt barn. Har selv et stebarn - og det fungerer fryktelig dårlig:-(

[Gjest suza]

Jeg har også litt slike følelser.

Du er nesten den første jeg har hørt om som ikke hadde andre "dyptliggende" grunner.

Godt å høre at det er folk som har vært ærlige mot sine egne følelser.

Men jeg ser allerede i dag det potensielle problemet med at andre skal måtte oppdra mitt barn. Har selv et stebarn - og det fungerer fryktelig dårlig:-(

Du kan være heldig å finne en mann, som vil respektere både deg og barna...Man må gi og ta litt, og snakke mye om det som kan nage litt.

Men lett er det ikke. Mine barns far har vært der for dem hele tiden, så de har egentlig aldri hatt noen annen farsfigur.

[Lillemus]

Vi skilte lag fordi vi hadde vokst veldig fra hverandre og fordi han hadde blitt glad i en annen (nei, de hadde ikke noe forhold før bruddet var et faktum).

Har ikke angret en dag! Har det mye bedre i etterkant også i forhold til eksen.

[Gjest Nei - ikke i dag]

Du kan være heldig å finne en mann, som vil respektere både deg og barna...Man må gi og ta litt, og snakke mye om det som kan nage litt.

Men lett er det ikke. Mine barns far har vært der for dem hele tiden, så de har egentlig aldri hatt noen annen farsfigur.

Faren til snuppa kommer også garantert til å stille opp for henne. Men det kan jo komme inn både en stemor og en stefar i bildet her. (På sikt)

[Gjest Nei - ikke i dag]

Vi skilte lag fordi vi hadde vokst veldig fra hverandre og fordi han hadde blitt glad i en annen (nei, de hadde ikke noe forhold før bruddet var et faktum).

Har ikke angret en dag! Har det mye bedre i etterkant også i forhold til eksen.

Ja, de sier jo at like barn leker best.

Der tok jeg nok skivebom helt fra starten av. (Noe fler sa til meg....)

Ser at det er flere her som ikke har noen veldig klar grunn. (Slik som misshandling, utroskap osv.)

[Gjest suza]

Faren til snuppa kommer også garantert til å stille opp for henne. Men det kan jo komme inn både en stemor og en stefar i bildet her. (På sikt)

Ikke ta problemene på forskudd!

Du kan ende opp med verdens beste mann, ta de bare tid og vær kresen!

[Gjest Nei - ikke i dag]

Ikke ta problemene på forskudd!

Du kan ende opp med verdens beste mann, ta de bare tid og vær kresen!

Ja, tenk om man kunne finne en flott mann å dele resten av livet med:-)

[Gjest angrer heller ikke]

Første gangen fordi han slo og var utro, andre fordi han var slem med ungene.

[Gjest Suza]

Ja, tenk om man kunne finne en flott mann å dele resten av livet med:-)

Ikke umulig...!

Finnes barnløse menn også, vet du!

[Gjest Nei - ikke i dag]

Første gangen fordi han slo og var utro, andre fordi han var slem med ungene.

Oj da. Da forstår jeg godt at du dro:-)

[Gjest Zimmermann]

Etter at vi hadde bodd sammen som bror og søster i 4 år, uten at jeg hadde lyst på sex med min ex, så innså jeg til slutt hvor vanvittig liv vi levde. Det var kun barnet som var vår felles interesse.

Det har vist seg i ettertid at både barnet, hun, og jeg har fått et mye mer kvalitativt liv etter at vi ble skilt.

Jeg var heldig og ble forelsket i en annen kvinne, det var det puffet jeg trengte for å få rive ned den råtne fasaden.