Bak min rygg/utroskap

[Gjest bluesbrother]

hvordan taklet dere de første dagene, ukene etter at dere fant ut/fikk vite at partneren deres hadde vært utro?

jeg føler at både jeg og forholdet har blitt nedverdiget og lurer på hvor man skal starte igjen

[sweetness]

Hei. Jeg ble nokså apatisk de første dagene...var knust. Følte at han var blitt en annen person for meg nå- en jeg ikke kunne stole fullt og helt på lengre. I tillegg var det også i seg selv en slags sorg fordi jeg trodde at alt var ødelagt nå- og at ting aldri kunne bli som før.Det i seg selv var svært tungt å tenke på.

Å det faktum at han ventet nesten et år med å fortelle meg det, fikk meg til å føle at den siste tiden sammen hadde vært en løgn. Det var vel det som plaget meg mest egentlig. Jeg tror selve saken hadde vært lettere å tilgi og å håndtere , hvis han hadde kommet til meg med en gang og fortalt det.

Jeg trodde ikke at jeg kunne tenke på han som den snilleste, godeste mannen i mitt liv mer.

Akkurat i begynnelsen var det veldig tøft.. Jeg savnet å ha min beste venn og partner så nært meg som vi hadde vært før jeg fikk vite dette. Så det var vanskelig og jeg følte meg ensom selv om han var der og støttet og holdt ut alle mine humørsvningninger som fulgte(skulle bare mangle da;) )

Men vi snakket mye sammen. Jeg fikk gnåle å mase til jeg ble blå- og han lyttet og var ydmyk til hele situasjonen.

Det tok tid, men nå er det lagt bak oss og vi er svært lykkelige sammen!

Jeg tror nøkkelen er samtaler..selv om det høres veldig "selvfølgelig" ut. Samtaler og tid og omsorg var i hvertfall det som hjalp oss.

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!

[Craven]

Hei. Jeg ble nokså apatisk de første dagene...var knust. Følte at han var blitt en annen person for meg nå- en jeg ikke kunne stole fullt og helt på lengre. I tillegg var det også i seg selv en slags sorg fordi jeg trodde at alt var ødelagt nå- og at ting aldri kunne bli som før.Det i seg selv var svært tungt å tenke på.

Å det faktum at han ventet nesten et år med å fortelle meg det, fikk meg til å føle at den siste tiden sammen hadde vært en løgn. Det var vel det som plaget meg mest egentlig. Jeg tror selve saken hadde vært lettere å tilgi og å håndtere , hvis han hadde kommet til meg med en gang og fortalt det.

Jeg trodde ikke at jeg kunne tenke på han som den snilleste, godeste mannen i mitt liv mer.

Akkurat i begynnelsen var det veldig tøft.. Jeg savnet å ha min beste venn og partner så nært meg som vi hadde vært før jeg fikk vite dette. Så det var vanskelig og jeg følte meg ensom selv om han var der og støttet og holdt ut alle mine humørsvningninger som fulgte(skulle bare mangle da;) )

Men vi snakket mye sammen. Jeg fikk gnåle å mase til jeg ble blå- og han lyttet og var ydmyk til hele situasjonen.

Det tok tid, men nå er det lagt bak oss og vi er svært lykkelige sammen!

Jeg tror nøkkelen er samtaler..selv om det høres veldig "selvfølgelig" ut. Samtaler og tid og omsorg var i hvertfall det som hjalp oss.

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!

Jeg er mann - og oppdaget at hun hadde et psykisk forhold bak min rygg, altså ikke fysisk. Men ellers alt annet, som forelskelse, SMS-sex og telefon-sex.

Jeg var i totalt sjokk de første dagene. Jeg sov ikke den første natta, spiste ikke på to døgn. Jeg har overhodet ikke ord for sorgen, raseriet, sinnet, fortvilelsen. Hele registeret av følelser som jeg knapt visste jeg hadde, veltet fram.

Dette er fire år siden, vi er fortsatt sammen. At dette lot seg redde, skyldtes ene og alene at hun la seg paddeflat med en gang. Hun var totalt uten reservasjon i sin anger og angst for å miste meg. Det var en ektefølt fortvilelse også hos henne.

Dessuten la hun alle kort på bordet med en gang. Videre fikk jeg en sterk hevn over krypdyret hun hadde tusket med. Dette siste var ikke uten betydning.

Og vi fikk røsket opp i enormt masse i forholdet.

Men det var et helvete på jord, og det gikk utrolig 15 måneder å komme over den akutte krisen. Det er lang tid. Men siden klarte jeg - og vi - å legge dette bak oss.

Men tilliten er for alltid borte. Hun viste at hun var stand til å gå bak ryggen på meg, og det er en visshet det er umulig å legge bak seg. Men jeg har valgt å leve med dette - hun også - og det sier jo sitt om hvor sterk kjærlighet kan være.

[mandarin1365380635]

Ville bare si at jeg føler med deg. Lurer faktisk på akkurat det samme som deg. Oppdaget uka før jul at min samboer har hatt ett forhold til en annen hele sommeren.

Første dagene gikk jeg som i transe.. Klarte hverken sove eller spise.. Noen dager etter kom ungene hans for å feire jul med oss. Og jeg måtte ta meg sammen for ikke å ødelegge jula for dem.

Fortsatt føler jeg det som jeg går ved siden av meg selv. Hører folk prater uten at jeg klarer å følge med..

Han sier at dette var han ferdig med ved utgangen av august da han avsluttet dette, og vil helst ikke snakke mere om det. Men jeg er jo ikke ferdig med det.

Tenker at jeg må stole på ham om vi skal kunne fortsette. Men hvordan gjøre det når jeg vet han glatt gikk bak ryggen min i sommer. Hva skulle forhindre han fra å gjøre det igjen. Han vil vel bare bli mer forsiktig slik at det ikke oppdages igjen.

Ho han var sammen med har til alt overmål flyttet til nabolaget vårt like før jul. Vet hvem hun er, men kjenner ho ikke. Vi har flere felles bekjente, og jeg føler nå at kanskje flere av disse vet, og har visst uten at jeg har visst hva som har foregått..

Blir kvalm ved tanken.

Jeg har det også helt for jævlig ennå, og følger spent med om du får noen gode råd for hvordan du skal kunne klare å gå videre med dette.

Føler han har skitnet til forholdet vårt, som jeg selv var 100% innstilt på skulle være uten slik skitt..

[Gjest Ærlighet varer lengst]

jeg oppdaget det ved en tilfeldighet, og da hadde det vart i ca 4 mnd. Jeg opplevde den første tiden etterpå som en slags koma tillstand. Han la alle kort på bordet, så det var greit nok. Tilliten til han er svekket, det er nå 2 år siden, men kjærligheten har seiret. Det er vanskelig å forklare.Jeg vet hvem dama er ( har aldri sett henne live ). Hun er heldigvis stygg, men helt klart ett menneske som er i stand til det meste, bare det går hennes vei. Jeg har vel fått ca. 100 meldinger fra henne, jeg har aldri svart på disse. Jeg har skjønnt at hun ikke kan være helt ved sine fulle fem ( uten at det hjelper meg da ). Jeg har ingen fasit svar på hvordan en går videre, men jeg har aldri brukt dette mot han i ettertid. Den saken er vi ferdig med, en kan ikke snakke om ting i åresvis. Livet må gå videre. Du må selv ta ett valg om du vil være sammen med han, eller dra. Velger du å bli, så må du se fremover, og ikke bakover. Jeg har aldri delt dette med noen andre, jeg ønsket ikke at andre skulle ta del i vårt privatliv. Enkelte klarer ALDRI å holde kjeft. Menn er enkle når det kommer til SEX, kjærlighet er noe annet. Om noen dager, uker vil du føle deg bedre, men den gnagende føelsen i magen, vil sitte noen mnd.

[estima]

Utroskap er ikke tilgivelig og personen som var utro viser kun at han/hun ikke eier respekt for sin partner. For meg var det en ting å gjøre - skilles - etter over tyve år.

Jeg er glad for det i dag. Har truffet han med andre enn dama han er sammen med og vet han holder på på internett, Blink og hva det nå er alt sammen.

Men nå er det ikke mitt problem. Nå er det dama han dengang var utro med som har problemet.

Den dag i dag sjønner han ikke hvorfor jeg ville skilles etter å ha oppdaget han flere ganger. Det er noen år siden vi ble skilt.

Så mitt råd er: denne fyren er ikke verd din oppmerksomhet.

Ting tar tid, men livet går videre, selv om det ikke er lett å se det når en står mitt oppi det.

Lykke til