Stebarn..

[Gemini]

Skjønner at prosessen i forkant er ulik, en stemor har ingen førprosess.

Allikevel synes jeg dette er litt likt, både stebarn og adopterte har andre mødre som er de biologiske mødrene. Adopterte oppsøker ofte sitt biologiske opphav når de blir eldre.

Helt likt kan det aldri bli selvfølgelig, men det deler noen likhetstrekk.

"Adopterte oppsøker ofte sitt biologiske opphav når de blir eldre."

Feil! Noen adopterte ønsker å oppsøke sin biologiske familie etter de har blitt voksne. I mange tilfeller er dette ikke mulig, da det ikke foreligger informasjon om hvem foreldrene er, hvis fx barnet er forlatt uten opplysninger om opphav.

Mange adopterte har i perioder (kanskje særlig i tenårene) tanker og følelser rundt dette å finne ut av sitt opphav, men i praksis får de ikke tilgang på evt. opplysninger før de er 18 år. Og for mange er nok denne søken etter sitt opphav en del av ungdomstiden, og da noe som roer seg og blir mindre viktig etter som man blir voksen.

Så jeg tror det er helt feil å si at adopterte ofte oppsøker sitt biologiske opphav, det er langt fra mitt inntrykk.

[laban]

Skjønner at prosessen i forkant er ulik, en stemor har ingen førprosess.

Allikevel synes jeg dette er litt likt, både stebarn og adopterte har andre mødre som er de biologiske mødrene. Adopterte oppsøker ofte sitt biologiske opphav når de blir eldre.

Helt likt kan det aldri bli selvfølgelig, men det deler noen likhetstrekk.

Det kan være enkelte likhetstrekk dersom barnets biologiske mor er død og barnet bor sammen med far og stemor. Da får stemor en annen rolle.

Det er ikke slike tilfeller denne tråden handler om.

[Gjest togli]

"Adopterte oppsøker ofte sitt biologiske opphav når de blir eldre."

Feil! Noen adopterte ønsker å oppsøke sin biologiske familie etter de har blitt voksne. I mange tilfeller er dette ikke mulig, da det ikke foreligger informasjon om hvem foreldrene er, hvis fx barnet er forlatt uten opplysninger om opphav.

Mange adopterte har i perioder (kanskje særlig i tenårene) tanker og følelser rundt dette å finne ut av sitt opphav, men i praksis får de ikke tilgang på evt. opplysninger før de er 18 år. Og for mange er nok denne søken etter sitt opphav en del av ungdomstiden, og da noe som roer seg og blir mindre viktig etter som man blir voksen.

Så jeg tror det er helt feil å si at adopterte ofte oppsøker sitt biologiske opphav, det er langt fra mitt inntrykk.

Samme her. Jeg kjenner godt fem som er adopterte. Ingen av dem har spesielle ønsker om å oppsøke sin biologiske familie. I tillegg har /hadde jeg to adopterte i min egen slekt (adoptert innenfor Norge). En av dem oppsøkte biologisk familie, mens den andre ble oppsøkt. Noe han egentlig ikke følte han fikk så mye ut av...

[Gjest Den "onde" stemor..]

Skjønner at prosessen i forkant er ulik, en stemor har ingen førprosess.

Allikevel synes jeg dette er litt likt, både stebarn og adopterte har andre mødre som er de biologiske mødrene. Adopterte oppsøker ofte sitt biologiske opphav når de blir eldre.

Helt likt kan det aldri bli selvfølgelig, men det deler noen likhetstrekk.

Jeg tror nesten man må ha opplevd å ha stebarn for å kunne sette seg inn i hvordan det oppleves. Leste at det var gjort en studie på hvordan det føles for steforeldre, nå husker jeg ikke tallene, men de aller fleste at sa de ville ha vegret seg for forholdet dersom de visste hva de gikk til ved å møte en med barn fra tidligere.

Personlig har jeg snakket med en sosionom/parterapeut, som sa at 9 av 10 takler ikke å ha rollen som steforelder.. Videre sa han at det var en kjempe utfordring...

Og det er jeg HELT enig med han om.

[Gjest Forbauset mor]

Ja, selvsagt...det også!

Og det _er_ ingen automatikk at man blir glad i barna til den man elsker. Særlig hvis man i utgangspunktet ikke er den typen som har lengtet etter unger og passet nabobarn hele ungdomstiden... Jeg syntes ikke andres barn er søte, bare i egenskap av å være barn. Nå etter at jeg fikk barn selv, kan jeg oftere bli sjarmert av andres unger, men før syntes jeg ikke så godt om barn generelt sett.

Du velger ikke hvordan stebarnet er, du velger heller ikke hvilke arveegenskaper et adoptert barn har, dvs du vet ikke hva du får i noen av tilfellene. Man må kunne bli glad i et barn som det er, og det må få lov å være seg selv(innen visse grenser) uten å bli mislikt eller fordømt av den grunn?

Fordelen med adopsjon er at adoptivforeldrene kan oppdra barnet selv. Et stebarn kan være ufyselig oppdratt av andre, men fortjener å bli behandlet bra endog, og det blir barna også av stemødre i denne tråden heldigvis.

Nå skal det sies at jeg har ingen erfaring her selv, dette må kun sees på som min personlige synsing.

[Gjest Forbauset mor]

Jeg tror nesten man må ha opplevd å ha stebarn for å kunne sette seg inn i hvordan det oppleves. Leste at det var gjort en studie på hvordan det føles for steforeldre, nå husker jeg ikke tallene, men de aller fleste at sa de ville ha vegret seg for forholdet dersom de visste hva de gikk til ved å møte en med barn fra tidligere.

Personlig har jeg snakket med en sosionom/parterapeut, som sa at 9 av 10 takler ikke å ha rollen som steforelder.. Videre sa han at det var en kjempe utfordring...

Og det er jeg HELT enig med han om.

"Jeg tror nesten man må ha opplevd å ha stebarn for å kunne sette seg inn i hvordan det oppleves"

Du har helt sikkert rett i dette, jeg har ingen personlig erfaring som stemor.

Å være steforeldre er tydeligvis veldig vanskelig, jeg kan ikke sette meg inn i det.

Det er flott at dere ikke sier hva dere føler til barna, men hva tenker dere om dette at barna kan merke det? stemningen blir kanskje litt anspent og alvorlig?

[Gjest Den "onde" stemor]

Hei! Har vurdert det, ja, men ikke på grunn av hans datter.

Vi har et barn sammen på 1 år.

Kan ikke si at det endret noe på følelsene mine i forhold til datteren han har fra før.

Men jeg tror faktisk at han er mere gla i vårt barn enn i den eldste. Det er jo ganske synd, men han viser det ikke på noen måte til den eldste.

Hun er her ganske sjelden også, fordi hun bor så langt unna.

Hvor gammel er ditt stebarn?

Er barnet ofte hos dere.

Hva er det med henne du ikke liker?

KLEM

Barnet er 8 år. Vi har barnet annenhver uke.

Det er ikke noe ondt i dette barnet, men jeg irriterer meg bare over alt.. Over at jeg ikke får sove når barnet kommer inn i sengen vår om natten, at jeg må ofre fridagen min som jeg hadde tenkt å bruke på meg selv til å passe barnet fordi skolen er stengt og far er på jobb, irritert over at jeg må reise alene i 30-års dag til venninen min fordi vi ikke har barnevakt, synes det er møkka kjedelig å bruke deler av ferien min (og ikke minst bruke pengene mine) på å gå i dyreparker, lekeland osv, lei av å komme i annenrekke, lei av hele tiden å ta hensyn, lei av å rydde etter barnet, lei av eksens innblandinger, lei av å skynde oss hjem før det blir seint siden barnet skal på skolen dagen etterpå osv.

Som du skjønner, listen er lang..

Noen kan si at jeg visste hva jeg gikk til, men det er ikke tilfelle... Jeg trodde jeg skulle takle det, det var tross alt kun ett barn, ikke 3.. men jeg tok nok feil...

[Gjest Den "onde" stemor..]

"Jeg tror nesten man må ha opplevd å ha stebarn for å kunne sette seg inn i hvordan det oppleves"

Du har helt sikkert rett i dette, jeg har ingen personlig erfaring som stemor.

Å være steforeldre er tydeligvis veldig vanskelig, jeg kan ikke sette meg inn i det.

Det er flott at dere ikke sier hva dere føler til barna, men hva tenker dere om dette at barna kan merke det? stemningen blir kanskje litt anspent og alvorlig?

Barnet merker nok min lille interesse, og jeg synes det er beklagelig. Men jeg kan ikke spille interessert i en hel uke i strekk..

Derimot er jeg snill mot barnet, sier aldri stygge ting.

[Dorthe]

Barnet er 8 år. Vi har barnet annenhver uke.

Det er ikke noe ondt i dette barnet, men jeg irriterer meg bare over alt.. Over at jeg ikke får sove når barnet kommer inn i sengen vår om natten, at jeg må ofre fridagen min som jeg hadde tenkt å bruke på meg selv til å passe barnet fordi skolen er stengt og far er på jobb, irritert over at jeg må reise alene i 30-års dag til venninen min fordi vi ikke har barnevakt, synes det er møkka kjedelig å bruke deler av ferien min (og ikke minst bruke pengene mine) på å gå i dyreparker, lekeland osv, lei av å komme i annenrekke, lei av hele tiden å ta hensyn, lei av å rydde etter barnet, lei av eksens innblandinger, lei av å skynde oss hjem før det blir seint siden barnet skal på skolen dagen etterpå osv.

Som du skjønner, listen er lang..

Noen kan si at jeg visste hva jeg gikk til, men det er ikke tilfelle... Jeg trodde jeg skulle takle det, det var tross alt kun ett barn, ikke 3.. men jeg tok nok feil...

Du har i hvert fall overbevist meg om at jeg har gjort rett i å ikke skaffe meg en ny mann så lenge jeg har unger i huset. Heller 30 år uten mann enn en mann som misliker ungene mine slik dere beskriver her.

Jeg har altså gjort det rikige med å ikke involvere meg etterat jeg ble skilt. Takk for det, jeg har nemlig lurt mange ganger om det har vært dumt av meg å avvise menn fordi jeg har hatt unger )

[Gjest Den "onde" stemor..]

Barnet er 8 år. Vi har barnet annenhver uke.

Det er ikke noe ondt i dette barnet, men jeg irriterer meg bare over alt.. Over at jeg ikke får sove når barnet kommer inn i sengen vår om natten, at jeg må ofre fridagen min som jeg hadde tenkt å bruke på meg selv til å passe barnet fordi skolen er stengt og far er på jobb, irritert over at jeg må reise alene i 30-års dag til venninen min fordi vi ikke har barnevakt, synes det er møkka kjedelig å bruke deler av ferien min (og ikke minst bruke pengene mine) på å gå i dyreparker, lekeland osv, lei av å komme i annenrekke, lei av hele tiden å ta hensyn, lei av å rydde etter barnet, lei av eksens innblandinger, lei av å skynde oss hjem før det blir seint siden barnet skal på skolen dagen etterpå osv.

Som du skjønner, listen er lang..

Noen kan si at jeg visste hva jeg gikk til, men det er ikke tilfelle... Jeg trodde jeg skulle takle det, det var tross alt kun ett barn, ikke 3.. men jeg tok nok feil...

Grunnen til at jeg lurer på om dere har barn sammen, er fordi venninner av meg sier det nok blir lettere når meg og han får felles barn... Men det forandrer ingenting altså??

Sukk..

Jeg tenker at det blir kjekkere å være med på "barneting".. (lekeland og dyrepark etc) og at det kanskje vekker morsfølelsen i meg...??

[Gemini]

Du har i hvert fall overbevist meg om at jeg har gjort rett i å ikke skaffe meg en ny mann så lenge jeg har unger i huset. Heller 30 år uten mann enn en mann som misliker ungene mine slik dere beskriver her.

Jeg har altså gjort det rikige med å ikke involvere meg etterat jeg ble skilt. Takk for det, jeg har nemlig lurt mange ganger om det har vært dumt av meg å avvise menn fordi jeg har hatt unger )

Det er vel ikke sikkert at den mannen du hadde involvert deg med ville ha hatt vanskeligheter ift. barna dine?

[Dorthe]

Det er vel ikke sikkert at den mannen du hadde involvert deg med ville ha hatt vanskeligheter ift. barna dine?

Tror du ikke menn er likedan som kvinner? Jeg har involvert meg en gang og det var ikke så vellykket og etter å ha lest her så tror jeg at jeg har tenkt det riktige når jeg tenker aldri mer.

Det kjipe er at man ikke oppdager slike ting i begynnelsen av et forhold men gjerne etter et par tre år og da er det kanskje for seint.

[hidi, the scorpion]

Du har i hvert fall overbevist meg om at jeg har gjort rett i å ikke skaffe meg en ny mann så lenge jeg har unger i huset. Heller 30 år uten mann enn en mann som misliker ungene mine slik dere beskriver her.

Jeg har altså gjort det rikige med å ikke involvere meg etterat jeg ble skilt. Takk for det, jeg har nemlig lurt mange ganger om det har vært dumt av meg å avvise menn fordi jeg har hatt unger )

Er så enig! Fikk ny mann i huset, men han var takk skje lov barnløs....

Skal et slikt "trekantforhold" vare. må foreldrene være venner og enige. Stemor/far skal ikke ta over hele ansvaret for barnet, men være et supplement, til glede for barnet.

Synes det er svært frekt om stemor/far skal sitte med ansvaret, hovedansvaret ligger hos mor/far.

Skremmende hvor mange barn som må oppleve konflikter pga skilsmisse og nye partnere...

Du og de derre tredve åra...*lol*

[Ugga Bugga]

Stikk av. Du er ennå ung, og kan finne deg en ny kjæreste uten barn. Så kan du få barn sammen med den nye kjæresten, og dere blir en lykkelig kjernefamilie

[Gjest Den "onde" stemor..]

Tror du ikke menn er likedan som kvinner? Jeg har involvert meg en gang og det var ikke så vellykket og etter å ha lest her så tror jeg at jeg har tenkt det riktige når jeg tenker aldri mer.

Det kjipe er at man ikke oppdager slike ting i begynnelsen av et forhold men gjerne etter et par tre år og da er det kanskje for seint.

Venninnen min har en stefar, som ser på henne som sitt eget barn...

Det finnes jo unntak... Dessuten tror jeg menn takler det bedre enn kvinner.. Jenter har en drøm å finne en mann og deretter få barn. Tror ikke menn "planlegger" fremtiden likedan som vi kvinner.

Dessuten har ikke menn den omsorgsrollen som vi jenter har hjemme, ved at vi skal styre og stelle og lage det koselig.

[Ugga Bugga]

Fordømmer deg ikke, og er heller ikke stemor selv (ingen planer om å bli det heller da jeg har mann med felles barn).

Men det som forbauser er at man ikke kan bli like glad i et barn som ikke er ens eget biologiske. Hva med adopterte barn da? de er ikke i biologisk slekt med noen av foreldrene.

Skjønner din oppgitthet altså, men jeg har ingen erfaring selv og synes derfor at noen av uttalelsene i denne tråden er oppsiktsvekkende. Men det må være lov å diskutere sine følelser samme hvor vonde de er.

Håper du får mannen din til å ta mere ansvar for eget barn, det er bra for dem begge to(og for deg som er overbelastet).

Forskjellen på adoptivbarn er at et adoptivbarn er ditt eget barn praktisk og juridisk sett.

For et stebarn er du jo ikke mor, du er bare en voksen støtteperson eller venn eller noe slikt, som alle har fordommer mot og som alle fordømmer.

[Ugga Bugga]

Forskjellen på adoptivbarn er at et adoptivbarn er ditt eget barn praktisk og juridisk sett.

For et stebarn er du jo ikke mor, du er bare en voksen støtteperson eller venn eller noe slikt, som alle har fordommer mot og som alle fordømmer.

I tillegg ser man kanskje bare stebarna annenhver helg.

[Gjest Den "onde" stemor..]

Stikk av. Du er ennå ung, og kan finne deg en ny kjæreste uten barn. Så kan du få barn sammen med den nye kjæresten, og dere blir en lykkelig kjernefamilie

He he.. Har ofte lyst, men jeg er jo 30 år... Kan ta tid å finne ny mann! Og ikke vet jeg hva jeg får..

[Ugga Bugga]

He he.. Har ofte lyst, men jeg er jo 30 år... Kan ta tid å finne ny mann! Og ikke vet jeg hva jeg får..

He he, det finnes kjekke single menn på 30 år der ute.

[Gjest Den "onde" stemor..]

He he, det finnes kjekke single menn på 30 år der ute.

Hm.. Gjør kanskje det.. Tenker at de kjekke og oppegående er opptatt..