Nå er jeg rasende (langt)

[Sofline]

(og fryktelig lei meg).

Litt bakgrunnsinformasjon:

Vi har vært sammen i fire år. Jeg er 22, og han er 30 år. Han er sjømann og jobber 14 dagers turnus. Jeg er for tiden arbeidsledig, men vi er på vei til å flytte fordi jeg skal studere i en annen by til høsten.

Nå har han begynt på en etterutdannelse som gjør at han er vekk minst en av de to ukene han ikke er på jobb. Det kommer til å pågå i minst et år. Jeg har tilbudt at vi begge kan flytte så han slipper dobbel husførsel. Det vil han ikke. Jeg har også tilbudt at jeg kan finne meg et mindre sted å bo så han slipper husleien på denne leiligheten. Det vil han heller ikke; han VIL ha et sted å bo som ikke er på utdannelsesstedet som er langt utenfor allfarvei.

Nå har det seg sånn at jeg gjerne vil ut å reise. Jeg har flere ganger de siste årene foreslått forskjellige ferieturer og at jeg vil spandere, men han har absolutt ikke vært interessert. Noen lengre reiser har jeg ikke hatt tid til mellom jobb og skole.

Derfor tenkte jeg at nå er muligheten der: han er neste aldri hjemme, og jeg får meg neppe jobb her nå vi uansett snart skal flytte. Jeg har dessuten arvet en del penger fra en som var veldig glad i å reise som jeg vet ville blitt veldig glad hvis jeg brukte litt penger på det.

Han sier: "Ja, reis bare du", og samtidig:

1. "Men så skal vi si opp leiligheten for jeg gidder ikke betale husleie to steder. Da flytter jeg til xxx (=utdannelsesstedet)"

2. "Jeg kan jo få stilt reiselysten min når jeg skal seile langfart igjen."

3. "Gjør som du vil, så må vi jo se hvordan jeg reagerer på det..."

Det er snakk om at jeg skal være vekk i maximum fem uker, og i løpet av den tiden jeg har hatt planer om å reise vil han uansett komme til å være hjemme i max. fire dager.

Oppsigelsestiden på leiligheten er såpass lang at vi uansett må betale husleie i minst en måned etter at jeg har komme hjem igjen.

Det skal legges til at vi har hatt problemer med sjalusi tidligere når jeg har vært mye hjemmefra på grunn av jobben.

Jeg sier:

"Hvis det ikke skal mer til før du er villig til å forlate meg (jmf. kommentar 3.), så vil det ikke holde uansett."

Jeg får uansett ikke så lyst til å dra noen steder når han blir så sur.

Jeg er så FRUSTRERT nå!

Ah... måtte bare få ut litt vrede. Forhåpentlig finner han ut av at det er jeg som har rett. :-)

[tiv]

Huff da, dette hørtes ikke så greit ut. Håper dere kan bli enige om en løsning begge kan leve med.

Må imidlertid si at jeg synes det er sært av ham å ikke la deg få stikke av litt, når han er så mye borte selv. Han burde vel også innse det?

For meg personlig har det mange ganger betydd enormt mye å komme seg vekk litt. Det høres ut som en klisjé, men når man reiser og treffer nye folk, ser nye ting og får tid til å tenke - så er det ofte lettere å se sitt eget liv hjemme i et nytt perspektiv. Jeg har i alle fall hatt veldig godt av det.

Lykke til + god reise..

fra meg som selv er langt unna hjemme

[Gjest Pee]

På en måte kjenner jeg meg igjen, og på en annen måte ikke. Gubben her er like lite imøtekommende, men han er hverfall ikke synlig sjalu eller reagerer på at jeg da velger å leve helt mitt eget alltid uavhening av hans. Ikke at det er et godt forhold eller spesielt givende, så jeg jobber med å klare å ta fart å sparke han ut døra. Så, har forsåvidt ingen tips, jeg må feie for egen dør først.

Men min erfaring er at han blir IKKE å forandre seg. Jeg har slitt 3 år med å prøve å få min til å forstå at vi som "enhet" ikke -bare- kan gå hans veier, vi som par må gjøre noe på mine premisser også. At han også må gjøre en innsats. Det har ikke nådd inn, nei. Så nå lever vi som single som treffes over middagsbordet 3-5 ganger i uka.

[ShitDiddelyDo]

Dra på ferie!

Dette forholdet vil uansett ikke fungere i lengden dersom han skal bestemme over deg. Sannsynligvis tar han til vett, men hvis ikke bør du dra uansett.

Jeg antar det er sjalusi som er årsaken til at du ikke får dra, men det henger jo ikke på greip da dere er fra hverandre så mange uker om gangen til vanlig.

Du trenger ikke dra på ferie for å være utro.

Bruk det som argument.

[Gjest abrahamsen]

REIS!!!

[jubalong70]

Jeg leste ett eller annet sted, en eller annen gang at når man står overfor et problem skal man prøve å forestille seg hva man vil mene er riktig om 10 minutter, om 10 dager, 10 måneder og om 10 år.

Hva tror du at du vil føle om du bestemmer deg for å gjøre som han sier når det har gått 10 år?

Hva om du bruker pengene til å reise. Hva kommer du til å føle om deg når det har gått 10 år?

[bouenas]

Forstår godt du er frustrert, sint og lei deg. Han høres ut til å være svært egosentrert, tenker kun på seg selv.

Ut i fra det du skriver, ville jeg absolutt ha reist.

Tar forholdet slutt av den grunn, behøver du ikke være lei deg engang. Da er han ikke verdt din kjærlighet. Noe jeg forøvrig tviler på om han er i utgangspunktet.

Så mye som han er borte, må han kunne unne deg dette. Skulle bare mangle.

God tur :-)

[Babette]

Nå er jeg kanskje brutal, men ut fra dette virker han ikke så veldig glad i deg. Eiertrang er ikke kjærlighet.

[Gjest Ulvinnen]

Nå er jeg kanskje brutal, men ut fra dette virker han ikke så veldig glad i deg. Eiertrang er ikke kjærlighet.

Vet du, nå begynner jeg nesten å forstå deg!

Jeg så på dr.House i går, og der ER faktisk noe med fysakken :-)

[Babette]

Vet du, nå begynner jeg nesten å forstå deg!

Jeg så på dr.House i går, og der ER faktisk noe med fysakken :-)

Ja, ikke sant? Han er arrogant, men morsom. Sur og tverr, men sjarmerende og karismatisk. Hensynsløs, men omsorgsfull og følsom. Og han er veldig MANN. Jeg falt heller ikke ved første blikk, man må liksom venne seg til hans brutale væremåte.

Men det er nok rollefiguren House jeg har falt for, ikke skuespilleren.

[Gjest Ulvinnen]

Ja, ikke sant? Han er arrogant, men morsom. Sur og tverr, men sjarmerende og karismatisk. Hensynsløs, men omsorgsfull og følsom. Og han er veldig MANN. Jeg falt heller ikke ved første blikk, man må liksom venne seg til hans brutale væremåte.

Men det er nok rollefiguren House jeg har falt for, ikke skuespilleren.

Jeg tror også at det må være rollefiguren som har karismaen. Skuespilleren har jeg sett i andre roller, uten at han har vært noe spesielt.

Hos Dr.House er det absolutt det indre som teller, og det indre er så samensatt at man mister litt pusten og blir satt ut. For deretter å bli sjarmert i senk...

[Glimtipper]

Jeg sier som Babette. Om man elsker en person, så ønsker man de alt godt i livet. Det innebærer opplevelser, venner, familie, interesserer og karriere. Hvis han ikke ser at du er ung og har behov for å se deg litt om i verden, så tror jeg ikke dette vil holde i lengden.

Om du ikke drar nå som du har mulighet, så vil du ganske sikkert angre om fem-seks år. Det kan jeg nesten love deg.

[cec5]

Slutt å tull:-)

Reis og kos deg. Når du likevel ser han så LITE som 4 dager de 5 ukene så har det ingenting å si. Det er helt utrolig at han blir sur for det. Han ønsker visst å kontrollere deg?!

Jeg ville reist og kost meg. Ellers ville det garantert irritert meg i ettertid at jeg var så dum som ikke gjorde det!

[cec5]

Nå er jeg kanskje brutal, men ut fra dette virker han ikke så veldig glad i deg. Eiertrang er ikke kjærlighet.

Veldig enig!!

Han ville vært glad for hennes del hvis han virkelig brydde seg om henne.

[Sofline]

Slutt å tull:-)

Reis og kos deg. Når du likevel ser han så LITE som 4 dager de 5 ukene så har det ingenting å si. Det er helt utrolig at han blir sur for det. Han ønsker visst å kontrollere deg?!

Jeg ville reist og kost meg. Ellers ville det garantert irritert meg i ettertid at jeg var så dum som ikke gjorde det!

"Jeg ville reist og kost meg. Ellers ville det garantert irritert meg i ettertid at jeg var så dum som ikke gjorde det!"

Det er argumentet jeg bruker ovenfor meg selv her. :-)

[Sofline]

Forstår godt du er frustrert, sint og lei deg. Han høres ut til å være svært egosentrert, tenker kun på seg selv.

Ut i fra det du skriver, ville jeg absolutt ha reist.

Tar forholdet slutt av den grunn, behøver du ikke være lei deg engang. Da er han ikke verdt din kjærlighet. Noe jeg forøvrig tviler på om han er i utgangspunktet.

Så mye som han er borte, må han kunne unne deg dette. Skulle bare mangle.

God tur :-)

Takk! :-)

Enig, tar forholdt slutt av den grunn, er han ikke verdt min kjærlighet.

[Sofline]

Jeg leste ett eller annet sted, en eller annen gang at når man står overfor et problem skal man prøve å forestille seg hva man vil mene er riktig om 10 minutter, om 10 dager, 10 måneder og om 10 år.

Hva tror du at du vil føle om du bestemmer deg for å gjøre som han sier når det har gått 10 år?

Hva om du bruker pengene til å reise. Hva kommer du til å føle om deg når det har gått 10 år?

Hmm... Den er verdt å tenke på!

10 år: Glad for at jeg fikk gjort det. De pengene det koster er ikke mye å snakke om i den store sammenheng så dyrt som det er å kjøpe bolig i dag. (Det er heller ikke snakk om at jeg skal bruke alle pengene mine på å reise, bare så det er sagt.)

10 dager: Forehåpentlig glad for at jeg bestillte reisen fordi han har innrømmet at han overreagerte. :-)

10 minutter: Skrekkblandet fryd...

[Sofline]

REIS!!!

OK da... Kan ikke si nei til sånn en ordre. :-)

[Sofline]

Dra på ferie!

Dette forholdet vil uansett ikke fungere i lengden dersom han skal bestemme over deg. Sannsynligvis tar han til vett, men hvis ikke bør du dra uansett.

Jeg antar det er sjalusi som er årsaken til at du ikke får dra, men det henger jo ikke på greip da dere er fra hverandre så mange uker om gangen til vanlig.

Du trenger ikke dra på ferie for å være utro.

Bruk det som argument.

"Dette forholdet vil uansett ikke fungere i lengden dersom han skal bestemme over deg. Sannsynligvis tar han til vett, men hvis ikke bør du dra uansett."

Sannsynligvis tar han til vett ja. Han pleier å gjøre det når han har roet seg litt.

"Jeg antar det er sjalusi som er årsaken til at du ikke får dra, men det henger jo ikke på greip da dere er fra hverandre så mange uker om gangen til vanlig.

Du trenger ikke dra på ferie for å være utro.

Bruk det som argument. "

Jeg antar også det. Det har vært noen (små) problemer med det tidligere. Jeg tror egentlig han er mest redd for å miste meg. Han er redd for at når jeg får oppleve en masse nye ting, så vil jeg innse hvor mye bedre jeg kan få det uten ham; det har han i hvert fall brukt som argument tidligere.

Det henger jo selvsagt ikke på greip. Og det vet han egentlig også godt selv. Jeg har aldri gjort noe som skulle antyde at jeg vil ha andre enn ham.

[Sofline]

På en måte kjenner jeg meg igjen, og på en annen måte ikke. Gubben her er like lite imøtekommende, men han er hverfall ikke synlig sjalu eller reagerer på at jeg da velger å leve helt mitt eget alltid uavhening av hans. Ikke at det er et godt forhold eller spesielt givende, så jeg jobber med å klare å ta fart å sparke han ut døra. Så, har forsåvidt ingen tips, jeg må feie for egen dør først.

Men min erfaring er at han blir IKKE å forandre seg. Jeg har slitt 3 år med å prøve å få min til å forstå at vi som "enhet" ikke -bare- kan gå hans veier, vi som par må gjøre noe på mine premisser også. At han også må gjøre en innsats. Det har ikke nådd inn, nei. Så nå lever vi som single som treffes over middagsbordet 3-5 ganger i uka.

Huff, jeg blir lei meg på dine vegne. Så ille er det altså ikke hos oss. Han er egentlig god nok, når han ikke er sur. Når han kommer med sånne tåpelige argumenter som i går, pleier han å gi meg rett senere.

Vi har også litt problemer med at vi som du sier som enhet ikke bare kan gå hans veier. Men som oftest løser det seg. Især når han forstår at han mister meg hvis jeg ikke også får vilja mi iblant.

Lykke til til deg!