Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Mannen din høres egoistisk ut.

Min er også litt sånn. Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til. Tror det er bare snakk fra disse mennenenes side, de mener det ikke innerst inne.

Hva skal vi gjøre når de ikke vil være med da? Jeg vet en reise ville gagnet helsa mi, og han burde stilla opp som reisestøtte om han brydde seg.

Reis du, det går nok bra!

Fortsetter under...

  • Svar 59
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sofline

    25

  • Babette

    8

  • Lillemus

    4

  • Gemini

    3

Mest aktive i denne tråden

Huff da, dette hørtes ikke så greit ut. Håper dere kan bli enige om en løsning begge kan leve med.

Må imidlertid si at jeg synes det er sært av ham å ikke la deg få stikke av litt, når han er så mye borte selv. Han burde vel også innse det?

For meg personlig har det mange ganger betydd enormt mye å komme seg vekk litt. Det høres ut som en klisjé, men når man reiser og treffer nye folk, ser nye ting og får tid til å tenke - så er det ofte lettere å se sitt eget liv hjemme i et nytt perspektiv. Jeg har i alle fall hatt veldig godt av det.

Lykke til + god reise..

fra meg som selv er langt unna hjemme :)

Ja, han burde innse at jeg også må få lov til å stikke av litt når han er så mye hjemmefra. (Mitt viktigste argument i denne krangelen.)

Fortsatt fin reise! :-)

Huff da, dette hørtes ikke så greit ut. Håper dere kan bli enige om en løsning begge kan leve med.

Må imidlertid si at jeg synes det er sært av ham å ikke la deg få stikke av litt, når han er så mye borte selv. Han burde vel også innse det?

For meg personlig har det mange ganger betydd enormt mye å komme seg vekk litt. Det høres ut som en klisjé, men når man reiser og treffer nye folk, ser nye ting og får tid til å tenke - så er det ofte lettere å se sitt eget liv hjemme i et nytt perspektiv. Jeg har i alle fall hatt veldig godt av det.

Lykke til + god reise..

fra meg som selv er langt unna hjemme :)

Et av argumentene hans er også at "det kan da ikke være noe morsomt å reise alene". Men har jeg noe valg? Han har alltid sagt nei de gangene jeg har spurt (vi har vært på to weekendturer i Europa sammen). Jeg har heller ingen venninner med mulighet eller økonomi til å bli med, selv om de gjerne vil.

Dessuten er det som du sier en utmerket måte å møte mennesker på, og jeg er sikker på at jeg vil føle meg som en "nytt" menneske etterpå.

Mannen din høres egoistisk ut.

Min er også litt sånn. Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til. Tror det er bare snakk fra disse mennenenes side, de mener det ikke innerst inne.

Hva skal vi gjøre når de ikke vil være med da? Jeg vet en reise ville gagnet helsa mi, og han burde stilla opp som reisestøtte om han brydde seg.

Reis du, det går nok bra!

Takk!

Jeg tror du har rett, det går nok bra, og de mener det nok ikke innerst inne.

Og én uke på helsereise da; han høres svært egoistisk ut som vil nekte deg det. Reis selv, sier jeg. :-)

Mannen din høres egoistisk ut.

Min er også litt sånn. Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til. Tror det er bare snakk fra disse mennenenes side, de mener det ikke innerst inne.

Hva skal vi gjøre når de ikke vil være med da? Jeg vet en reise ville gagnet helsa mi, og han burde stilla opp som reisestøtte om han brydde seg.

Reis du, det går nok bra!

Å nekte deg å reise når det er begrunnet med helsen er jo helt forferdelig! (Hadde vært ille uansett altså, men allikevel litt verre under slike omstendigheter.)

Har en slektning som er på 3-4 ukers behandlingsreise i varmere strøk minst annethvert år, mens mannen er hjemme. Ikke noe snakk om noen konflikt i den forbindelse.

Det er jo utrolig egoistisk av ham. Han realiserer sine planer, men nekter deg å gjøre det samme.

Må innrømme at jeg tenker litt i retning av hva er det som gjør at han er så redd for å slippe deg avgårde? Klarer han ikke selv å holde seg på matta når han er borte fra deg, siden det virker som at han er redd du vil ha problem med det samme? Kanskje det ikke er rettferdig å tenke sånn, det er jo ikke sikkert at det er derfor han ikke liker at du skal reise. Men tanken slo meg, riktig eller ei...

Annonse

Jeg sier som Babette. Om man elsker en person, så ønsker man de alt godt i livet. Det innebærer opplevelser, venner, familie, interesserer og karriere. Hvis han ikke ser at du er ung og har behov for å se deg litt om i verden, så tror jeg ikke dette vil holde i lengden.

Om du ikke drar nå som du har mulighet, så vil du ganske sikkert angre om fem-seks år. Det kan jeg nesten love deg.

Jeg er ikke i tvil om at han elsker meg, bare så det er sagt. Vi har bare litt forskjellige prioriteringer.

Men hvis han nekter meg dette, tror jeg ikke det vil holde. Det er jo ikke noe som går utover ham (og det er ikke hans penger jeg betaler reisen med).

Jeg tror han er redd for å miste meg, men han skjønner ikke i "kampens hete" at dette ikker er den riktige måten hvis han vil beholde meg.

Han har sagt tidligere at han er redd for at hvis jeg får oppleve en masse nye ting så vil jeg innse at jeg klarer meg fint uten ham, synes han/livet mitt med ham er kjedelig eller lignende, og gå fra ham. Det stemmer selvsagt ikke. Jeg vil ikke elske ham mindre bare fordi jeg møter noen nye mennesker.

Hvis jeg som han frykter av at han jeg ikke vil være sammen med ham allikevel på grunn av en reise, så kan han jo ikke ha vært den rette allikevel, og da fortjener han noe bedre. (Det sier jeg, men ikke fordi jeg tviler på at jeg vil beholde ham; det er ham som tviler.)

Det er jo utrolig egoistisk av ham. Han realiserer sine planer, men nekter deg å gjøre det samme.

Må innrømme at jeg tenker litt i retning av hva er det som gjør at han er så redd for å slippe deg avgårde? Klarer han ikke selv å holde seg på matta når han er borte fra deg, siden det virker som at han er redd du vil ha problem med det samme? Kanskje det ikke er rettferdig å tenke sånn, det er jo ikke sikkert at det er derfor han ikke liker at du skal reise. Men tanken slo meg, riktig eller ei...

Jeg er 99% sikker på at han ikke er utro, bare så det er sagt.

Han har sagt før at han er ikke redd for at jeg skal være utro. Det han er redd for er at når jeg opplever en masse nye ting/møter mange nye mennesker, så vil jeg innse at det finnes så mange andre menn "der ute" som er mye mer spennede/interessante enn ham. Og så vil jeg forlate ham av den grunn.

Nå er jeg kanskje brutal, men ut fra dette virker han ikke så veldig glad i deg. Eiertrang er ikke kjærlighet.

Nei, eietrang er ikke kjærlighet. Men jeg beskriver jo bare hans verste side her. Sannsynligvis kommer han til fornuft og innser hvor tåpelig argumentene hans er.

Jeg er 99% sikker på at han ikke er utro, bare så det er sagt.

Han har sagt før at han er ikke redd for at jeg skal være utro. Det han er redd for er at når jeg opplever en masse nye ting/møter mange nye mennesker, så vil jeg innse at det finnes så mange andre menn "der ute" som er mye mer spennede/interessante enn ham. Og så vil jeg forlate ham av den grunn.

Ja, leste det du nettopp skrev i et annet svar også. Høres ut som at han rett og slett lider under dårlig selvtillit, og at dette da går ut over deg.

Håper du gjør det du føler for, og at det går bra for dere!

Ja, leste det du nettopp skrev i et annet svar også. Høres ut som at han rett og slett lider under dårlig selvtillit, og at dette da går ut over deg.

Håper du gjør det du føler for, og at det går bra for dere!

Takk skal du ha! Enden på visa blir nok at han kommer til fornuft og at jeg reiser.

Det kan godt hende han har litt dårlig selvtillit. Jeg har tenkt tanken mange ganger, men han vil absolutt ikke innrømme det. I andre sammenhenger som ikke gjelder forholdet vårt, har han absolutt ikke dårlig selvtillit.

Nei, eietrang er ikke kjærlighet. Men jeg beskriver jo bare hans verste side her. Sannsynligvis kommer han til fornuft og innser hvor tåpelig argumentene hans er.

Jeg ser du skriver at du ikke er i tvil om at han elsker deg.

Men han høres ikke ut til å elske andre enn seg selv. Frykt for å bli forlatt er ikke alltid ensbetydende med kjærlighet det heller. I alle fall ikke hvis denne frykten overskygger ønsket om å gjøre det som er best for partneren.

Jeg er klar over at du kun beskriver hans verste sider og det som er problemet. Helheten kommer med andre ord ikke fram for oss, men den har du i hodet. Det er viktig å poengtere.

Likevel: Jeg fastholder det jeg sa.

Å hindre deg i å oppleve ting av frykt for at du skal møte noen som er mere spennende enn ham er ikke kjærlighet.

Jeg ser du skriver at du ikke er i tvil om at han elsker deg.

Men han høres ikke ut til å elske andre enn seg selv. Frykt for å bli forlatt er ikke alltid ensbetydende med kjærlighet det heller. I alle fall ikke hvis denne frykten overskygger ønsket om å gjøre det som er best for partneren.

Jeg er klar over at du kun beskriver hans verste sider og det som er problemet. Helheten kommer med andre ord ikke fram for oss, men den har du i hodet. Det er viktig å poengtere.

Likevel: Jeg fastholder det jeg sa.

Å hindre deg i å oppleve ting av frykt for at du skal møte noen som er mere spennende enn ham er ikke kjærlighet.

Jeg er helt enig med deg. Men sannsynligheten for at han kommer til fornuft og sier at argumentene hans var teite, er stor. Han er ikke langsint, og innser (når han ikke er sur) at han kan være sjalu. Men enten så er han det ikke ofte, eller så er han flink til å holde det for seg selv fordi han innser at tankene hans er dumme.

Annonse

Jeg er ikke i tvil om at han elsker meg, bare så det er sagt. Vi har bare litt forskjellige prioriteringer.

Men hvis han nekter meg dette, tror jeg ikke det vil holde. Det er jo ikke noe som går utover ham (og det er ikke hans penger jeg betaler reisen med).

Jeg tror han er redd for å miste meg, men han skjønner ikke i "kampens hete" at dette ikker er den riktige måten hvis han vil beholde meg.

Han har sagt tidligere at han er redd for at hvis jeg får oppleve en masse nye ting så vil jeg innse at jeg klarer meg fint uten ham, synes han/livet mitt med ham er kjedelig eller lignende, og gå fra ham. Det stemmer selvsagt ikke. Jeg vil ikke elske ham mindre bare fordi jeg møter noen nye mennesker.

Hvis jeg som han frykter av at han jeg ikke vil være sammen med ham allikevel på grunn av en reise, så kan han jo ikke ha vært den rette allikevel, og da fortjener han noe bedre. (Det sier jeg, men ikke fordi jeg tviler på at jeg vil beholde ham; det er ham som tviler.)

I så måte tror jeg han risikerer mer ved å la deg være hjemme alene.

Du oppdager / vet jo uansett at du klarer deg uten ham, det må du jo enten du blir hjemme eller reiser, siden han er så mye borte.

Så alternativet til at du reiser er jo ikke at du er hjemme alene og trives med det, men at du er hjemme alene og er muggen fordi han har presset deg til det.

Hvis du reiser, kan han derimot "risikere" at du kommer lykkelig tilbake og kanskje til og med har lengtet litt hjem. Har han problemer med det, er det noe galt med forholdet.

I så måte tror jeg han risikerer mer ved å la deg være hjemme alene.

Du oppdager / vet jo uansett at du klarer deg uten ham, det må du jo enten du blir hjemme eller reiser, siden han er så mye borte.

Så alternativet til at du reiser er jo ikke at du er hjemme alene og trives med det, men at du er hjemme alene og er muggen fordi han har presset deg til det.

Hvis du reiser, kan han derimot "risikere" at du kommer lykkelig tilbake og kanskje til og med har lengtet litt hjem. Har han problemer med det, er det noe galt med forholdet.

Godt argument! Sannsynligvis kommer jeg også til å lengte litt hjem hvis han ikke er pottesur når jeg drar.

Han kommer nok til fornuft.

Jeg er helt enig med deg. Men sannsynligheten for at han kommer til fornuft og sier at argumentene hans var teite, er stor. Han er ikke langsint, og innser (når han ikke er sur) at han kan være sjalu. Men enten så er han det ikke ofte, eller så er han flink til å holde det for seg selv fordi han innser at tankene hans er dumme.

Og faren for å miste deg må da være atskillig større ved å nekte deg å reise enn ved å la deg reise.

Jeg er 99% sikker på at han ikke er utro, bare så det er sagt.

Han har sagt før at han er ikke redd for at jeg skal være utro. Det han er redd for er at når jeg opplever en masse nye ting/møter mange nye mennesker, så vil jeg innse at det finnes så mange andre menn "der ute" som er mye mer spennede/interessante enn ham. Og så vil jeg forlate ham av den grunn.

Han er redd for at du skal oppdage det spennende livet utenfor hjemmets fire vegger og sofakroken, og at du da ikke skal få lyst til å vende nesa hjem igjen...at du aldri kommer tilbake? Det er nok der det ligger ja, typisk mannfolk. :-)

Tror ikke de er sjalue, men at de tar kvinnen som en selvfølge (dårlig vane vond og vende).

Jeg synes mange menn har et eiendommelig forhold til sine kvinner, som en gjenstand som alltid bare er der. Akkurat som sofaen og gardinene i huset, en del av inventaret.

Skulle ikke tro dette skjedde i år 2007, men det gjør det!

Kvinner burde gjøre et lite opprør mot det der, men akk så vanskelig det er om partneren blir sur.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...