Nå er jeg rasende (langt)

[Sofline]

Han er redd for at du skal oppdage det spennende livet utenfor hjemmets fire vegger og sofakroken, og at du da ikke skal få lyst til å vende nesa hjem igjen...at du aldri kommer tilbake? Det er nok der det ligger ja, typisk mannfolk. :-)

Tror ikke de er sjalue, men at de tar kvinnen som en selvfølge (dårlig vane vond og vende).

Jeg synes mange menn har et eiendommelig forhold til sine kvinner, som en gjenstand som alltid bare er der. Akkurat som sofaen og gardinene i huset, en del av inventaret.

Skulle ikke tro dette skjedde i år 2007, men det gjør det!

Kvinner burde gjøre et lite opprør mot det der, men akk så vanskelig det er om partneren blir sur.

Mannfolk altså... :-)

[Lillemus]

Mannen din høres egoistisk ut.

Min er også litt sånn. Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til. Tror det er bare snakk fra disse mennenenes side, de mener det ikke innerst inne.

Hva skal vi gjøre når de ikke vil være med da? Jeg vet en reise ville gagnet helsa mi, og han burde stilla opp som reisestøtte om han brydde seg.

Reis du, det går nok bra!

"Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til."

Jeg er stum. Jeg hadde ikke klart å ta et sånt svar seriøst om jeg hadde fått det.

Han er ikke tilfeldigvis av den typen som reker på jakt halve høsten selv?

[Lillemus]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må spørre ham om lov til å reise? Såvidt jeg har skjønt etter å ha lest tråden så er det dine egne penger du skal betale reisen med? Og dere har ikke barn som binder deg hjemme eller noe annet?

Hvorfor skal du spørre ham om å få være borte de fire dagene han er hjemme denne gangen? For alle de andre dagene vil han jo ikke merke at du ikke er der engang all den tid han selv er borte også.

[Gjest Pee]

Huff, jeg blir lei meg på dine vegne. Så ille er det altså ikke hos oss. Han er egentlig god nok, når han ikke er sur. Når han kommer med sånne tåpelige argumenter som i går, pleier han å gi meg rett senere.

Vi har også litt problemer med at vi som du sier som enhet ikke bare kan gå hans veier. Men som oftest løser det seg. Især når han forstår at han mister meg hvis jeg ikke også får vilja mi iblant.

Lykke til til deg!

Takker, men mitt tilfelle er sånn som skjer når man lar det gå lengre enn man burde og ikke er tøff nok til å sette foten ned. Bare pass på at det ikke skjer.

[Gjest ni9]

"Når jeg har ymtet frempå at jeg kunne tenkt meg å reise ei uke på helsereise, så sier han at jeg da ikke har noe å komme hjem til."

Jeg er stum. Jeg hadde ikke klart å ta et sånt svar seriøst om jeg hadde fått det.

Han er ikke tilfeldigvis av den typen som reker på jakt halve høsten selv?

Nei- jakter aldri, han er mye hjemme sjøl og drar aldri på egotripper eller festing.

Ikke er han en mannstyrann heller, ikke noe galt med han ellers. Er bare sta og bestemt som menn flest, mener at kjerringer ikke skal dra alene. Litt kinkig det her, for han vil jo ikke være med selv heller. )

[Lillemus]

Nei- jakter aldri, han er mye hjemme sjøl og drar aldri på egotripper eller festing.

Ikke er han en mannstyrann heller, ikke noe galt med han ellers. Er bare sta og bestemt som menn flest, mener at kjerringer ikke skal dra alene. Litt kinkig det her, for han vil jo ikke være med selv heller. )

For en snåling. ) Du får ikke dra på tur alene, da truer han med å gå fra deg, men bli med? Nei, det vil han ikke. *Rister forundret og oppgitt på hodet*

[Sofline]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må spørre ham om lov til å reise? Såvidt jeg har skjønt etter å ha lest tråden så er det dine egne penger du skal betale reisen med? Og dere har ikke barn som binder deg hjemme eller noe annet?

Hvorfor skal du spørre ham om å få være borte de fire dagene han er hjemme denne gangen? For alle de andre dagene vil han jo ikke merke at du ikke er der engang all den tid han selv er borte også.

Det er jo ikke sånn at jeg må spørre om lov. Sånn har det ikke vært meningen å fremstille det. Men det ville vært greit å få hans velsignelse.

[tiv]

Ja, han burde innse at jeg også må få lov til å stikke av litt når han er så mye hjemmefra. (Mitt viktigste argument i denne krangelen.)

Fortsatt fin reise! :-)

Takk for det! Nå bor jeg for tiden i utlandet, men det føles egentlig som en lang (og herlig!!) reise. Jeg har forøvrig også kjæreste hjemme, han kommer hit om noen uker, og det blir kjempebra! Har ikke sett ham siden i sommer...

Men jeg har også reist mye alene, mest i Afrika, Asia og Europa. Har bare gode erfaringer med det. Lett å bli kjent med folk, og jeg har heller ingen problemer med å være alene. Og blir man for ensom er det jo bare å gå på en internettcafe og chatte litt med venner hjemme, og så føles alt bra igjen!

Håper du kommer deg av gårde, du fortjener det!

[Babette]

*Gjør som du sier.*

Egentlig bør jeg moderere meg litt, for det kan jo hende det er andre ting enn sjalusi som ligger bak hans reaksjoner. F. eks. at han forsørger deg og mener at du bør sette himmel og jord i bevegelse for å få deg noe å gjøre.

Og hvis du lever av ledighetstrygd, har du vel ikke anledning til å reise ut av landet? Da bør vel hver ledig time brukes til aktiv jobbsøking.

Forstår det som om du skal studere fra høsten av, men det finnes jo vikariater.

[Sofline]

Egentlig bør jeg moderere meg litt, for det kan jo hende det er andre ting enn sjalusi som ligger bak hans reaksjoner. F. eks. at han forsørger deg og mener at du bør sette himmel og jord i bevegelse for å få deg noe å gjøre.

Og hvis du lever av ledighetstrygd, har du vel ikke anledning til å reise ut av landet? Da bør vel hver ledig time brukes til aktiv jobbsøking.

Forstår det som om du skal studere fra høsten av, men det finnes jo vikariater.

Jeg har diverse vikariater innimellom. Jeg får ikke dagpenger (eller annen støtte) og han forsørger meg ikke, bare så det er sagt.

[Sofline]

Takk for det! Nå bor jeg for tiden i utlandet, men det føles egentlig som en lang (og herlig!!) reise. Jeg har forøvrig også kjæreste hjemme, han kommer hit om noen uker, og det blir kjempebra! Har ikke sett ham siden i sommer...

Men jeg har også reist mye alene, mest i Afrika, Asia og Europa. Har bare gode erfaringer med det. Lett å bli kjent med folk, og jeg har heller ingen problemer med å være alene. Og blir man for ensom er det jo bare å gå på en internettcafe og chatte litt med venner hjemme, og så føles alt bra igjen!

Håper du kommer deg av gårde, du fortjener det!

Takk! :-)

[Gjest abrahamsen]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må spørre ham om lov til å reise? Såvidt jeg har skjønt etter å ha lest tråden så er det dine egne penger du skal betale reisen med? Og dere har ikke barn som binder deg hjemme eller noe annet?

Hvorfor skal du spørre ham om å få være borte de fire dagene han er hjemme denne gangen? For alle de andre dagene vil han jo ikke merke at du ikke er der engang all den tid han selv er borte også.

Det er alltid kjekkere å reise dersom man støttes av et: "Selvfølgelig skal du reise kjære! Håper du får en riktig fin tur og kos deg."

[Babette]

Jeg har diverse vikariater innimellom. Jeg får ikke dagpenger (eller annen støtte) og han forsørger meg ikke, bare så det er sagt.

Det er bra. For det å bli forsørget av andre er ikke noen god situasjon. Da er det vanskelig å slå i bordet, for å si det sånn.

[Sofline]

Det er bra. For det å bli forsørget av andre er ikke noen god situasjon. Da er det vanskelig å slå i bordet, for å si det sånn.

Det kommer jo litt an på situasjonen. Hadde jeg fem barn og en mann som ikke gadd å hjelpe til hjemme, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å slå i bordet selv om det var han som tjente pengene.

[Lillemus]

Det er alltid kjekkere å reise dersom man støttes av et: "Selvfølgelig skal du reise kjære! Håper du får en riktig fin tur og kos deg."

Det er klart, men jeg er bare så overrasket over disse surmulende, sofakrokelskende mannfolka som ikke engang unnner sin bedre halvdel en tur fordi de selv ikke gidder eller har lyst til å være med!

[Babette]

Det kommer jo litt an på situasjonen. Hadde jeg fem barn og en mann som ikke gadd å hjelpe til hjemme, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å slå i bordet selv om det var han som tjente pengene.

Jeg klarer dessverre ikke å sette meg inn i den situasjonen i det hele tatt. For meg er det helt uaktuelt å bli forsørget.

[petter smart]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må spørre ham om lov til å reise? Såvidt jeg har skjønt etter å ha lest tråden så er det dine egne penger du skal betale reisen med? Og dere har ikke barn som binder deg hjemme eller noe annet?

Hvorfor skal du spørre ham om å få være borte de fire dagene han er hjemme denne gangen? For alle de andre dagene vil han jo ikke merke at du ikke er der engang all den tid han selv er borte også.

Jeg er enig i at hun bør reise, men ikke når det gjelder pengene. Det er riktignok hennes penger, men når hun er arbeidsledig har hun neppe bidratt like mye til felleskassen. Da er det ikke urimelig å forvente at hun heller bruker pengene på noe "fornuftig"/noe for begge to.

[Sofline]

Jeg er enig i at hun bør reise, men ikke når det gjelder pengene. Det er riktignok hennes penger, men når hun er arbeidsledig har hun neppe bidratt like mye til felleskassen. Da er det ikke urimelig å forvente at hun heller bruker pengene på noe "fornuftig"/noe for begge to.

Jeg skriver jo ingenting om hvor lenge jeg har vært arbeidsledig da...

Det er heller ikke snakk om at jeg skal bruke opp alle pengene mine på å reise. Det er snakk om en liten prosentandel.

Og han ønsker ikke at jeg skal bruke penger på ham. Som jeg skriver i hovedinnlegget så har jeg flere ganger tilbudt meg å spandere ferie på ham, men han sier nei.

[Gjest abrahamsen]

Det er klart, men jeg er bare så overrasket over disse surmulende, sofakrokelskende mannfolka som ikke engang unnner sin bedre halvdel en tur fordi de selv ikke gidder eller har lyst til å være med!

JA enig, jeg sier ikke at jeg liker disse mennene, for all del! Jeg skjønner bare hennes ønske om velsignelsen.

[Sofline]

Det er klart, men jeg er bare så overrasket over disse surmulende, sofakrokelskende mannfolka som ikke engang unnner sin bedre halvdel en tur fordi de selv ikke gidder eller har lyst til å være med!

Jeg skjønner litt hvorfor han ikke vil være med. Som han sier vil han også ha litt tid hjemme. Men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke kan unne meg litt moro når han allikevel ikke er hjemme.

PS! Driver og kommuniserer med diverse reisebyråer og har fått tilbud om flere tilbudsreiser, og nå skal jeg bare bestemme meg. Jeg skal vaksineres i morgen. Så jeg reiser. Nå får han gjøre som han vil.