stemor.....

[Zølvi]

Hei. Jeg er sammen med en mann som har en sønn fra et tidligere forhold.Gutten er 6år. Vi har vært sammen i halvannet år. Vi har det veldig bra sammen , men jeg merker konfliktene kommer når sønnen er der i helgene. Far og sønn er svært knyttet til hverandre, så det blir vanskelig for meg å føle meg inkludert. Ser det er lite grenser og mye blir bestemt av gutten. Jeg har ingen barn selv, men jobber med barn så litt innblikk i et barns hverdag har jeg jo. Det er veldig vanskelig å få tillit til gutten, da han ikke viser noe særlig glede når jeg er sammen med de. Vi har planer om bli samboere, men er litt engstelig på hvordan det vil gå. Blir bare så frustrert når vi ikke fungerer i sammen alle tre.. Trenger noen gode råd som jeg kan ta med meg på veien.

[jubalong70]

Dette må du snakke med kjæresten din om! Du må fortelle at du føler deg satt utenfor når sønnen er der. Du må si at før dere flytter sammen må dere snakke om hva din posisjon skal være når sønne er der.

Du skal ikke være noen oppdrager for sønnen, men du skal kunne leve sammen med dem. Og du og kjæresten din skal snakke sammen om hvordan dere vil ha det både når sønnen er der og når han ikke er der.

[Gjest Den sorte enke]

Å være stemor er ingen dans på roser!

Du og samboeren må absolutt ha evnen til å prate sammen...

Det er viktig at du føler deg inkludert i hele forholdet...

og da er det viktig at også du får bli med på avgjørelser og oppdragelse...

Du må få lov til å si hva som er rett og galt til barnet...

Det skal ikke være sånn at du kun får lov å gi ros...da blir det sånn at barnet får bare "konfekt"...

Som stemor må du kunne være mot barnet som om det skulle vært ditt eget...

På den måten får du være deg selv...og på den måten får du til å gi barnet ekte kjærlighet...

Mener nå jeg da!

[Zølvi]

Å være stemor er ingen dans på roser!

Du og samboeren må absolutt ha evnen til å prate sammen...

Det er viktig at du føler deg inkludert i hele forholdet...

og da er det viktig at også du får bli med på avgjørelser og oppdragelse...

Du må få lov til å si hva som er rett og galt til barnet...

Det skal ikke være sånn at du kun får lov å gi ros...da blir det sånn at barnet får bare "konfekt"...

Som stemor må du kunne være mot barnet som om det skulle vært ditt eget...

På den måten får du være deg selv...og på den måten får du til å gi barnet ekte kjærlighet...

Mener nå jeg da!

Tusen takk for gode råd.. Jeg trenger virkelig det. Prøver å snakke med kjæresten min om forholdet mitt til sønnen, men han tar det som kritikk når jeg sier i fra om ting og hvis jeg stiller krav til han.han mener sønnen ikke trenger noen særlig grense, for han hører på alt han sier, men er det noe rart når han får lov til det meste....?? Så da blir jeg den stygge strenge stemor som setter grenser...he he.. ikke enkelt..må bare smøre seg med tålmodighet..

[Gjest salmiakk]

Dette må du snakke med kjæresten din om! Du må fortelle at du føler deg satt utenfor når sønnen er der. Du må si at før dere flytter sammen må dere snakke om hva din posisjon skal være når sønne er der.

Du skal ikke være noen oppdrager for sønnen, men du skal kunne leve sammen med dem. Og du og kjæresten din skal snakke sammen om hvordan dere vil ha det både når sønnen er der og når han ikke er der.

Slike ting er ikke noe som nødvendigvis går seg til etter hvert. Tvert imot. Ha en felles plattform helt i fra begynnelsen. Klare grenser og regler og et godt samarbeid om barnet dere to imellom. Du må inkluderes og far må forstå at frie tøyler ikke er oppdragelse, men latskap. Det _er_ tøft å oppdra, men det er en jobb som må gjøres.

Jeg er stemor til to og det hadde aldri blitt orden på saker og ting om jeg ikke var en omsorgsperson for ungene.

Felles hjem, felles ansvar.

Det er også lettere å få en god og kjærlig relasjon til barna når en blir involvert og ikke bare står på sidelinjen.

Vi er totalt utslitt fysisk og mentalt etter samvær, men heller det enn at jeg ikke involverer meg. Det er godt å vite at vi gjør vårt beste,-sammen:)

[amber sun]

Jubalong og samliakk skriver bra svar, jeg opplever noe av det samme.

Det er intense helger når alle ungene er her, og det som er viktig å huske er at en som stemor skal inkluderes og være med, men en skal ikke ha oppdragerrollen. Det kan være vanskelig noen ganger.

På den annen side kan det være enkelt fordi du kan overlate hovedansvar for oppdragelse og grenser for barnet til faren.

Jeg har ett barn selv, og to stebarn. Datteren min er her annenhver uke, mens stebarna er her annenhver helg.

De går godt sammen og leker fint, men det er klart det er hektisk i helgene når alle er her.

Og vi prøver å få det til sånn at vi er en familie som spiller på lag, og at alle inkluderes og er med. Jeg går inn og setter grenser noen ganger, men hovedavgjørelser for sine barn er det faren som tar.

Likeens er det jeg som tar hovedansvar for avgjørelser i oppdragelsen av min datter, mens samboer er pappa2 og deltar og setter noen grenser, men det er jo jeg som er moren hennes.

Det er en slags balansegang, som noen ganger kan være svært vanskelig. Det kan skape frustrasjoner, spesielt dersom en er uenige om hvordna ting skal takles.

Da gjelder det å ha evnen til å tenke at ting kan gjøres på ulike måter, uten at det nødvendigvis er feil selv om det ikke er sånn en selv ville gjort det. :-)