hvordan kan jeg hjelpe?

[Larmain]

Hei!

Dette er første gangen jeg skriver til noe "hjelpe-forum" på Internett. Det virker bare rart å spørre villt fremmede om råd og hjelp på problemer. Men nå var det liksom på tide å prøve.

Beste-venninna mi har spiseforstyrrelser. Siden hun flyttet til en annen by i fjor, ser jeg henne svært sjelden og hadde vel egentlig ikke merket sykdommen på henne om hun ikke hadde fortalt meg det. Annet enn at hun spiser lite når vi først er sammen. Vi prater ganske ofte på telefonen, og hun er flink til å fortelle meg om det som plager henne og hvordan hun har det.

Det jeg egentlig vil spørre om er: Hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne? Jeg føler meg fullstendig maktesløs til tider når jeg hører på telefonen at hun har det fælt! Jeg vet at hun får hjelp av Bup, men jeg vet ikke hvordan denne hjelpen egentlig virker på henne. Om hun får det hun trenger, liksom.

Jeg er bare så innmari bekymret for henne, og vil at hun skal ha det best mulig. Jeg har egentlig ikke mye peiling på spiseforstyrrelser, annet enn "skole-lærdom" liksom, og er ikke kar om å greie dette alene. Er det noe jeg kan gjøre, selv om jeg bor 5timer unna??

Vet at dette ble mye rot, men jeg tror budskapet kom frem. Alle råd og hjelp mottas med stor takknemlighet...

Hilsen

Bekymret 18åring...

[Gjest ytra]

hei!!

nå vet jo ikke jeg hva hun tenker på oh hva hovedgrunnen er til at hun har fått sf, det trenger jo ikke vere en spesiell grunn, men mange små..

har hun hatt problemer i barndommen som plager henne eller andre negative problemer er det viktigste at du lytter!

det er faktisk ikke så mye en kan si egentlig, som gjør alt så mye bedre! men for meg er det veldig godt å høre når venner sier at jeg er "vakker" som jeg er..uansett, tjukk eller for tynn..at jeg er deres venninne for de jeg er den jeg er, og ikke for hvordan jeg ser ut...si at du bryr deg om hu fordi hun er en herlig person, det er hun jo sikkert!!

ikke legg så mye vekt på om hu er tynn eller tjukk, slik at hun etterhvert forstår at det ikke har noen betydning for deg hvordan hu ser ut... det er viktig at en gla ikroppen sin.UANNSETT!!

det er ikke noen fasit, bare vær ærlig, si det som det er, at du vet ikke helt hva du skal si, men at du gjerne vil vere der for henne og at hun kan gjerne mase og mare på deg! det er viktig for meg, å kunne mase på noen uten at jeg føler meg teit..masing om kcal og tull!

vel, jeg håper dette hjelper..det er sikkert invidulet hvordan personer oppfatter sin spiseforstyrrelse!

spør feks hva hun hater å høre om kropp eller spiseforstyrrelse fra andre, så vet du ihvertfall et par grunleggende ting hva du ikke burde si..jeg reagerer på spesielle ting, kanskje hun og gjør det...?

lykke til!!

klem

[Larmain]

hei!!

nå vet jo ikke jeg hva hun tenker på oh hva hovedgrunnen er til at hun har fått sf, det trenger jo ikke vere en spesiell grunn, men mange små..

har hun hatt problemer i barndommen som plager henne eller andre negative problemer er det viktigste at du lytter!

det er faktisk ikke så mye en kan si egentlig, som gjør alt så mye bedre! men for meg er det veldig godt å høre når venner sier at jeg er "vakker" som jeg er..uansett, tjukk eller for tynn..at jeg er deres venninne for de jeg er den jeg er, og ikke for hvordan jeg ser ut...si at du bryr deg om hu fordi hun er en herlig person, det er hun jo sikkert!!

ikke legg så mye vekt på om hu er tynn eller tjukk, slik at hun etterhvert forstår at det ikke har noen betydning for deg hvordan hu ser ut... det er viktig at en gla ikroppen sin.UANNSETT!!

det er ikke noen fasit, bare vær ærlig, si det som det er, at du vet ikke helt hva du skal si, men at du gjerne vil vere der for henne og at hun kan gjerne mase og mare på deg! det er viktig for meg, å kunne mase på noen uten at jeg føler meg teit..masing om kcal og tull!

vel, jeg håper dette hjelper..det er sikkert invidulet hvordan personer oppfatter sin spiseforstyrrelse!

spør feks hva hun hater å høre om kropp eller spiseforstyrrelse fra andre, så vet du ihvertfall et par grunleggende ting hva du ikke burde si..jeg reagerer på spesielle ting, kanskje hun og gjør det...?

lykke til!!

klem

det merkes at du vet hva du prater om, for alt du sa hørtes så fornufti ut. når jeg tenker meg om, gjør jeg jo mye av det du sa allerede, så jeg kan vell egentli ikke gjøre så mye annet enn å fortsette å gjøre som best jeg kan, og være best mulig støtte for henne...

takk for hjelpa

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Larmain! Det er flott at du bryr deg og at du ber om råd. Dette er det beste utgangspunkt for at du kan hjelpe din venninne. Positivt er det også at hun har tilitt til deg, at hun har fortalt om sin sf. til deg, det vitner om at hun vet at hun har en god venninne i deg. I og med at hun får hjelp fra BUP må vi håpe og tro at hun er i beste hender. Jeg tror du kan hjelpe henne ved å fortsette å være den som støtter, oppmuntrer, lytter og fremforalt motiverer henne til å fortsette å ta imot den hjelpen hun kan få gjennom BUP. Vi vet at det å jobbe med og ut av en spiseforstyrrelse kan ta svært lang tid, derfor er det så viktig med å klare å holde ut, ha tro og vilje til en forandring. Fortsett å være slik du er, ikke belærende, anklagende,utålmodig osv, men den venninnen som hun kan snakke med om det hun har behov for. Likevel kan mange som ønsker å hjelpe slik du gjør få en opplevelse av hjelpeløshet, men stå på for dere begge på samme måte som du til nå har gjort. Lykke til på veien videre. Dersom du trenger mer råd har mange fått god hjelp og støtte hos selvhjelperorganisasjonene, som Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser-IKS,internett; www.iks.no eller Anoreksi/Bulimia-foreningen, ABF, internett;www.abf.no.

[Kaiza66]

Har en datter på 16 som har alvorlege bulemia. Har gått til psykolog i eit år, uten at det har hjulpet henne.

Nå er barnevernet koblet inn, og mener at det er bedre for henne å bo i fosterheim for at hun skal bli "frisk".

Dette er en løsning vi som foreldre synest er grusom, vår datter vil heller ikke i fosterheim. Det har ikke vært noen grunn for at hun skal flyttes dit. Barnevernet ble koblet inn da psykologen følte at han ikke kom videre. Han kunne ikke hjelpe henne.

Hvordan vil dette virke inn på en meget deprimert og ustabil 16 åring, å måtte flytte fra et hjem hun trivest i, fra venner og familie.? Vi som foreldre frykter at dette vil få alvorlige konsekvenser.

[Larmain]

Kjære Larmain! Det er flott at du bryr deg og at du ber om råd. Dette er det beste utgangspunkt for at du kan hjelpe din venninne. Positivt er det også at hun har tilitt til deg, at hun har fortalt om sin sf. til deg, det vitner om at hun vet at hun har en god venninne i deg. I og med at hun får hjelp fra BUP må vi håpe og tro at hun er i beste hender. Jeg tror du kan hjelpe henne ved å fortsette å være den som støtter, oppmuntrer, lytter og fremforalt motiverer henne til å fortsette å ta imot den hjelpen hun kan få gjennom BUP. Vi vet at det å jobbe med og ut av en spiseforstyrrelse kan ta svært lang tid, derfor er det så viktig med å klare å holde ut, ha tro og vilje til en forandring. Fortsett å være slik du er, ikke belærende, anklagende,utålmodig osv, men den venninnen som hun kan snakke med om det hun har behov for. Likevel kan mange som ønsker å hjelpe slik du gjør få en opplevelse av hjelpeløshet, men stå på for dere begge på samme måte som du til nå har gjort. Lykke til på veien videre. Dersom du trenger mer råd har mange fått god hjelp og støtte hos selvhjelperorganisasjonene, som Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser-IKS,internett; www.iks.no eller Anoreksi/Bulimia-foreningen, ABF, internett;www.abf.no.

for ordens skyld kan jeg jo si at jeg håper hun ikke føler at hun har ei god venninne i meg, da jeg er en gutt