Er alle deprimerte dårlige foreldre?

[Gjest sm29]

Jeg har en liten gjeng med behandlere som sier de er ALVORLIG bekymret for meg...

Jeg er deprimert ,men ser ikke på dette som så alvorlig.

Livet mitt dreier seg om å gi barnet mitt en trygg og god oppvekst....

huset mitt er alltid fullt av barn,jeg elsker å ha unger rundt meg.

Vi baker boller,går på ski og skøyter.

svømmer en gang i uka.går på kino,leser i bøker,spiser middag hver dag:)

Dette ser ikke mine behandlere,de kjenner ikke barnet mitt.

Det må da være flere som klarer å være 100%tilstede for barnet sitt,selv om man er psyk.

Jeg føler meg fryktelig dårlig behandlet.

Finnes det noe forskning som viser at barn av psykisk syke

faktisk har det bra?

Jeg har en spruddlende glad unge:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, de er ikke det.

Noen har personlig styrke til å gjøre sine foreldreoppgaver tross depresjon. Du synes å være en av dem :-)

[Gjest limbor]

Nei, de er ikke det.

Noen har personlig styrke til å gjøre sine foreldreoppgaver tross depresjon. Du synes å være en av dem :-)

Jeg/vi har også barn som tross min sykdom er meget veltilpasset. Gode skoleprestasjoner, mange venner og en aktiv fritid.

Som Mechilah synes jeg også det fokuseres veldig ensidig på foreldrerollen. Det er provoserende og stigmatiserende.

Har ikke dere som jobber i fagfeltet et ansvar også for å gjøre samfunnet oppmerksom på at det faktisk ikke alltid betyr redusert omsorgsevne og være syk? Greit at vi sliter, men vi er jo ikke så dumme at vi ikke vet like godt som andre hva som kreves for en sunn oppdragelse. Men selvsagt finnes det perioder eller personer som er for dårlige.

Tar du utfordingen NHD, kan du sparke i gang ballen om at vi syke ikke alltid er uegnet slik som mange friske later til og tro?

[Gjest Ordsa]

Nei. De "perfekte" kan være verre. Bare les her:

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5331458.htm

[Gjest ordsa]

Nei. De "perfekte" kan være verre. Bare les her:

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5331458.htm

Prøver en gang til:

http://www.vg.no/pub/skrivervennlig.hbs?artid=299556

[Gjest limbor]

Jeg/vi har også barn som tross min sykdom er meget veltilpasset. Gode skoleprestasjoner, mange venner og en aktiv fritid.

Som Mechilah synes jeg også det fokuseres veldig ensidig på foreldrerollen. Det er provoserende og stigmatiserende.

Har ikke dere som jobber i fagfeltet et ansvar også for å gjøre samfunnet oppmerksom på at det faktisk ikke alltid betyr redusert omsorgsevne og være syk? Greit at vi sliter, men vi er jo ikke så dumme at vi ikke vet like godt som andre hva som kreves for en sunn oppdragelse. Men selvsagt finnes det perioder eller personer som er for dårlige.

Tar du utfordingen NHD, kan du sparke i gang ballen om at vi syke ikke alltid er uegnet slik som mange friske later til og tro?

Jeg _er_ ikke bipolar, jeg har en sykdom som heter bipolar lidelse.

Jeg blir også veldig provosert når avisene skriver _en_ psykiatrisk pasient, hvorfor skriver de ikke hvilken sykdom? Psykiske lidelser spenner jo over et enormt spekter.

De setter oss i bås, jeg ville f.eks aldri utøve vold eller rane en bank.

[frosken]

Det finnes mye forskning som viser at barn med psykisk syke foreldre har økt risiko for en dårligere utvikling på flere områder enn barn flest. MEN det betyr ikke at alle barn med psykisk syke foreldre har det vanskelig.

Det er bra at psykiatrien begynner å ha fokus på barna, og at de innser at det kan være nødvendig å hjelpe hele familier og ikke bare en mor eller far. MEN jeg synes det er leit å høre at du ikke får ros for din innsats i forhold til ditt barn, og at du ikke blir sett som den du er.

Kanskje du skal vise dine behandlere det innlegget du skrev her?

[frosken]

Jeg/vi har også barn som tross min sykdom er meget veltilpasset. Gode skoleprestasjoner, mange venner og en aktiv fritid.

Som Mechilah synes jeg også det fokuseres veldig ensidig på foreldrerollen. Det er provoserende og stigmatiserende.

Har ikke dere som jobber i fagfeltet et ansvar også for å gjøre samfunnet oppmerksom på at det faktisk ikke alltid betyr redusert omsorgsevne og være syk? Greit at vi sliter, men vi er jo ikke så dumme at vi ikke vet like godt som andre hva som kreves for en sunn oppdragelse. Men selvsagt finnes det perioder eller personer som er for dårlige.

Tar du utfordingen NHD, kan du sparke i gang ballen om at vi syke ikke alltid er uegnet slik som mange friske later til og tro?

Jeg tror det fortsatt er et mye større problem at helsevesenet ikke ser behovet for hjelp og støtte til barn av foreldre med psykisk lidelse, enn det motsatte.

Det er også forskjell på det å ville være en god omsorgsperson og det å klare å være det i tilstrekkelig omfang.

Hensynet til barna bør prioriteres, selv om det også kan føre til feilvurderinger som kan virke sårende på foreldre.

[Gjest limbor]

Jeg tror det fortsatt er et mye større problem at helsevesenet ikke ser behovet for hjelp og støtte til barn av foreldre med psykisk lidelse, enn det motsatte.

Det er også forskjell på det å ville være en god omsorgsperson og det å klare å være det i tilstrekkelig omfang.

Hensynet til barna bør prioriteres, selv om det også kan føre til feilvurderinger som kan virke sårende på foreldre.

Jeg er selvsagt helt enig i at omsorgssvikt må fanges opp, men jeg mener det er fagfeltes/ fagpersonenes ansvar. Det inkluderer selvsagt bekymringsmeldinger fra utenforstående.

Det er den dømmende holdningen fra storsamfunnet jeg missliker sterkt.

[Gjest ordsa]

Det finnes mye forskning som viser at barn med psykisk syke foreldre har økt risiko for en dårligere utvikling på flere områder enn barn flest. MEN det betyr ikke at alle barn med psykisk syke foreldre har det vanskelig.

Det er bra at psykiatrien begynner å ha fokus på barna, og at de innser at det kan være nødvendig å hjelpe hele familier og ikke bare en mor eller far. MEN jeg synes det er leit å høre at du ikke får ros for din innsats i forhold til ditt barn, og at du ikke blir sett som den du er.

Kanskje du skal vise dine behandlere det innlegget du skrev her?

Hvor kan du vise til sånn forskning?

Selv om barna får problemer så er det for alvorlig å uten videre skylde på moren eller faren som er psykisk syk. Snakk om å legge sten til byrden.

Barna kan ha arvet problemene genetisk og de kan bli sett ned på av andre p.g.a psyksike lidelser fremdeles blir sett så ned på. Noen tror jo også at alle med psykiske lidelser er farlige og gal og nekter kanskje barna å få besøke de. Du trenger ikke gå langt før du skjønner hvilken enorm uvitenhet og fordommer det er mot de som sliter. Psykiske lidelser er fremdeles forbundet med skam og tabu. Så lenge samfunnet er slik, så lenge det er såpass lite satsning på informasjon om dette ute i samfunnet så blir det desverre barna som lider.

Barna av psykisk syke kan ha de beste foreldre. Det er samfunnet som må endre sin holdning, så vil også barna greie seg atskillig bedre. Barn og unge må kunne våge å snakke åpent om dette uten å bli møtt med en overlegen og nedlatende holdning. Barn tar ofte på seg ansvaret for foreldrene. Er de heldig og ha fått lærere, gode naboer og venner som også forstår, så kan barn av psykisk syke klare seg utmerket.

[frosken]

Jeg er selvsagt helt enig i at omsorgssvikt må fanges opp, men jeg mener det er fagfeltes/ fagpersonenes ansvar. Det inkluderer selvsagt bekymringsmeldinger fra utenforstående.

Det er den dømmende holdningen fra storsamfunnet jeg missliker sterkt.

Jeg har ikke oppfattet at storsamfunnet har en utpreget dømmende holdning akkurat i forhold til dette med foreldrerollen. Det er allikevel fullt mulig at du har rett i at slike holdninger er utpreget.

[frosken]

Hvor kan du vise til sånn forskning?

Selv om barna får problemer så er det for alvorlig å uten videre skylde på moren eller faren som er psykisk syk. Snakk om å legge sten til byrden.

Barna kan ha arvet problemene genetisk og de kan bli sett ned på av andre p.g.a psyksike lidelser fremdeles blir sett så ned på. Noen tror jo også at alle med psykiske lidelser er farlige og gal og nekter kanskje barna å få besøke de. Du trenger ikke gå langt før du skjønner hvilken enorm uvitenhet og fordommer det er mot de som sliter. Psykiske lidelser er fremdeles forbundet med skam og tabu. Så lenge samfunnet er slik, så lenge det er såpass lite satsning på informasjon om dette ute i samfunnet så blir det desverre barna som lider.

Barna av psykisk syke kan ha de beste foreldre. Det er samfunnet som må endre sin holdning, så vil også barna greie seg atskillig bedre. Barn og unge må kunne våge å snakke åpent om dette uten å bli møtt med en overlegen og nedlatende holdning. Barn tar ofte på seg ansvaret for foreldrene. Er de heldig og ha fått lærere, gode naboer og venner som også forstår, så kan barn av psykisk syke klare seg utmerket.

Barn av psykisk syke foreldre utsettes ofte for store belastninger, og behandlingsapparatet bør derfor være på tilbudssiden i forhold til disse barna og deres familier. Dette er noe som i altfor stor grad har blitt oversett.

En del forskning rundt foreldrefungering og psykiske lidelser er kortfattet oppsummert i en artikkel av Vondra og Belsky kalt : Developmental Origins of Parenting: Personality and Relationship Factors. Artikkelen er publisert i boken Parenting - an ecological perspective (1993). Det finnes mye annen litteratur om emnet, men dette var den artikkelen jeg har for hånden.

[Gjest limbor]

Jeg har ikke oppfattet at storsamfunnet har en utpreget dømmende holdning akkurat i forhold til dette med foreldrerollen. Det er allikevel fullt mulig at du har rett i at slike holdninger er utpreget.

Det har i min / vår situasjon ikke vært noe tema i behandlingen. De har selvsagt spurt om hvordan det står til med barna, men de vet jeg har en resurssterk kone.

Men diverse uttalelser fra kolegaer og vennekrets synes jeg ofte peker i den retning, ikke mot meg, for de vet ikke om min situasjon. Jeg vil tro mine kolegaer og venner er en rimelig representativ gruppe som reflekterer samfunnet.

Media fokuserer også ofte på problemene i psykiatrien og ikke alle de situasjonene som fungerer bra. Det er som ved eldreomsorgen, det er de uverdige forholdene vi hører om.

[Gjest limbor]

Barn av psykisk syke foreldre utsettes ofte for store belastninger, og behandlingsapparatet bør derfor være på tilbudssiden i forhold til disse barna og deres familier. Dette er noe som i altfor stor grad har blitt oversett.

En del forskning rundt foreldrefungering og psykiske lidelser er kortfattet oppsummert i en artikkel av Vondra og Belsky kalt : Developmental Origins of Parenting: Personality and Relationship Factors. Artikkelen er publisert i boken Parenting - an ecological perspective (1993). Det finnes mye annen litteratur om emnet, men dette var den artikkelen jeg har for hånden.

Jeg tror nok ingen bestrider den forskning som finnes omkring dette.

Jeg kan selvsagt best ta utgangspunkt i meg selv og mine erfaringer.

Jeg hadde en helt fin barne og ungdomstid til tross for at en av min foreldre hadde bipolar lidelse.

Verken behandlingsapparatet eller barnevernet kunne forhindret at jeg fikk samme sykdom (BP2), jeg er en av de med 25% risiko som har arvet sykdommen.

[frosken]

Det har i min / vår situasjon ikke vært noe tema i behandlingen. De har selvsagt spurt om hvordan det står til med barna, men de vet jeg har en resurssterk kone.

Men diverse uttalelser fra kolegaer og vennekrets synes jeg ofte peker i den retning, ikke mot meg, for de vet ikke om min situasjon. Jeg vil tro mine kolegaer og venner er en rimelig representativ gruppe som reflekterer samfunnet.

Media fokuserer også ofte på problemene i psykiatrien og ikke alle de situasjonene som fungerer bra. Det er som ved eldreomsorgen, det er de uverdige forholdene vi hører om.

De senere årene har det gjentatte ganger i media blitt trukket frem psykiske lidelser som årsaksforklaring på kriminelle handlinger. En ting er de tilfellene hvor gjerningsmennene har vært psykotiske, men i tillegg så har man spekulert rundt personlighetsforstyrrelser for et stort antall andre forbrytere. Denne tendensen til å koble dårlige menneskelige egenskaper og psykiatri tror jeg har bidratt til økte fordommer mot psykiske lidelser i samfunnet - dessverre,

Når det gjelder dette med foreldreferdigheter og psykiske lidelser, så synes jeg det er for lite omtalt.

[frosken]

Jeg tror nok ingen bestrider den forskning som finnes omkring dette.

Jeg kan selvsagt best ta utgangspunkt i meg selv og mine erfaringer.

Jeg hadde en helt fin barne og ungdomstid til tross for at en av min foreldre hadde bipolar lidelse.

Verken behandlingsapparatet eller barnevernet kunne forhindret at jeg fikk samme sykdom (BP2), jeg er en av de med 25% risiko som har arvet sykdommen.

Den forskningen jeg har henvist til, handler ikke primært om at barna også får psykiske lidelser av alvorlig karakter. Det går mer på barns utvikling på alle områder.

[sammfunnskritiker]

deprisjon er jo vår nye "folkesykdom", og 1 av 3 vil oppleve å få en deprisjon i løpet av livet. Nei, jeg tror det blir mange flotte msk av barn med foreldre som har, har hatt eller som sliter med deprisjon.

[Gjest limbor]

De senere årene har det gjentatte ganger i media blitt trukket frem psykiske lidelser som årsaksforklaring på kriminelle handlinger. En ting er de tilfellene hvor gjerningsmennene har vært psykotiske, men i tillegg så har man spekulert rundt personlighetsforstyrrelser for et stort antall andre forbrytere. Denne tendensen til å koble dårlige menneskelige egenskaper og psykiatri tror jeg har bidratt til økte fordommer mot psykiske lidelser i samfunnet - dessverre,

Når det gjelder dette med foreldreferdigheter og psykiske lidelser, så synes jeg det er for lite omtalt.

Jeg deler dine synspunkter. Men det bør ikke være enten eller, men både og.

Jeg tror egentlig vi deler de samme standpunktene.

[Gjest sorry - lei av det ordet]

deprisjon er jo vår nye "folkesykdom", og 1 av 3 vil oppleve å få en deprisjon i løpet av livet. Nei, jeg tror det blir mange flotte msk av barn med foreldre som har, har hatt eller som sliter med deprisjon.

Psst - deprEsjon!

[sammfunnskritiker]

Psst - deprEsjon!

depresjon, depresjon. depresjon, jeg er også lei noen ord her i verden, men hva får vi gjort med det? Skal vi slutte å si deprisjon, eller hva med sjia muslimer eller Lo, eller eller eller. Men ok, jeg skal ta til etterretning.