normal x-oppførsel?

[Gjest følelsesløs mann pluttselig.?]

hei.

For godt over en måned siden gikk min eks fra meg,etter 7 år, fordi han ikke lenger elsket meg. dette sluttet han med etter en utroskapepisode fra min side, som jeg var helt ærlig om. jeg er ikke i tvil om at jeg elsker han over alt og vil kun ha han, dette vet han.

fra det ble slutt har han endret seg mye, har alltid vert en som bryr seg veldig mye. Vi har hatt et eksteremt tett og godt forhold.

Han sa i førstningen etter bruddet at han brydde seg veldig og var veldig glad i meg, han ville uten tvil ha kontakt m meg videre. jeg har lagt meg flat for det jeg har gjort, og vi hadde sånn sett et "forståelsesfult" brudd. Men nå endrer han seg voldsomt,, han poengterer hele tiden at han har det jo lettere enn meg, at han er komt lenger enn meg, og er veldig "nedlatende" på den måten at han sier at han kan vlege å svare meg på spørsmål om hans liv,men han kan og velge å la vær. jeg føler virkelig at han bruker den makten som min kjørlighet gir han. han soer at jeg kan bare spøre om livet hans, at han skal si ifra om jeg spør for mye. Han har gått fra å vise mye føleleser og at bruddet var tungt for hans sel også, til å stenge totalt, og nå bare være "overbærende" mot meg. Han stikker innom på besøk, men nekter å sove over. Han sier det blir feil og at d blir for tungt enda.. han bor et stykke unna. han har ikke tilbrakt mer enn max 8 timer her hos "oss" etter bruddet. Det virker som om vi aldrig har hatt et liv sammen,, det jeg undrer meg over er den endringen som har skjedd så fort. og at han nekter så konsekvent å sove over på et gjesterom. i det hele tatt å være her mer enn et par timer. hva kan det skyldes,? Går det an, at et 7 års langt forhold er lagt så fort bak seg? en måned før det ble slutt skrev han i et kort til meg at han håpet han kunne gjøre meg lykkeig hver dag resten av mitt liv, og få familie med meg,, Har noen andre erfaringer med en lignende ekstrem forvandling? Jeg har nå gitt utrykk for at jeg ikke vil ta kontankt på grunn av selvrespekten, jeg kan ikke takle at han er så lukket og lite støttende. ikke bare i forhold til oss, men når det gjelder andre problemer i livet (plutttselig sykdom i fam.) han sier han prøver å finne sin linje ang, hvordan han skal behandle meg. Hva som er så vanskelig om han er så vledig ferdig med meg? hvordan kan folk endre seg fra å vøre en veldig omsorgperson, som sier at jeg vil alltid bety veldig mye for han uansett, til å virke som jeg ikke betyr noe? vanskelig å forklare endringen her,, men om noen har erfart lignende så fortell.. Og gjerne hva som skjedde videre.

Takker mye for svar!

[Clue1365380406]

Jeg tror han prøver å komme over deg og det dere har delt, som nå er over.

Kanskje han må holde avstand pga dette, han har nok å bearbeide, han også.

Du har kjærligheten til ham, og ønsker ikke denne avstanden, du vil jo helst fortsette forholdet. Med ham er det motsatt, han må bli ferdig.

Han har sikkert fortsatt en god del følelser for deg, ettersom dere har delt så mye, og han har elsket deg lenge, men han har nok også en god del negative følelser, i og med utroskapen fra din side.

[alwaysme]

Dette høres ut som et sinne/aggresjon som kom frem da han flyttet ut, fikk satt seg ned og kjent på hva som skjer, blitt alene i nytt hjem, kjent på følelsen av sviket.

Disse tingene og følelsene kommer frem selv om han kanskje egentlig er glad i dewg, og ønsket at enkelte ting aldri hadde skjedd.

Jeg tror sinne og hans måte og oppføre seg på overfor deg er en følelsesmessig beskyttelse overfor seg selv.

[Gjest følelsesløs mann pluttselig]

Dette høres ut som et sinne/aggresjon som kom frem da han flyttet ut, fikk satt seg ned og kjent på hva som skjer, blitt alene i nytt hjem, kjent på følelsen av sviket.

Disse tingene og følelsene kommer frem selv om han kanskje egentlig er glad i dewg, og ønsket at enkelte ting aldri hadde skjedd.

Jeg tror sinne og hans måte og oppføre seg på overfor deg er en følelsesmessig beskyttelse overfor seg selv.

ja, jeg har tenkt tanken,, men han sier at han er ikke sint, ikke for noe lenger. Kan han bli likegyldig på en.to.-tre?.. eller er det slik psyken virker,.? at en ikke viser at en er sint i en sånn situasjon osv.. jeg forstår ingenting av det, og det er forferdelig å oppleve en sånn "likegyldighet" og kulde.. at jeg er en av alle andre, helt generell etter så lang tid sammen.. jeg merker jo så vondt det er å være en og ikke to.. merkes ikke det når en selv forlater? om kjærligheten er vekke, forsvinner alle både gode og såre følelser da?

[Gjest også sveket]

Skjønner ham godt.

Utroskap kan fort velte et forhold - selvom det har vart i 7 år. Svik kan være tungt å svelge.

Det er vel som de andre her skriver - dette er hans måte å takle dette på.

Og det må han få lov til.

[AngelRose]

Jeg syns nesten han skal få lov til å oppføre seg akuratt slik han vil. Du burde ikke kunne si hva som er rett eller ikke rett oppførsel.

DU var utro etter 7års samliv. Var han så lite verdt?

Så om han virker nedlatende, eller oppfører seg slik eller slik er det bare en bagatell.

[alwaysme]

ja, jeg har tenkt tanken,, men han sier at han er ikke sint, ikke for noe lenger. Kan han bli likegyldig på en.to.-tre?.. eller er det slik psyken virker,.? at en ikke viser at en er sint i en sånn situasjon osv.. jeg forstår ingenting av det, og det er forferdelig å oppleve en sånn "likegyldighet" og kulde.. at jeg er en av alle andre, helt generell etter så lang tid sammen.. jeg merker jo så vondt det er å være en og ikke to.. merkes ikke det når en selv forlater? om kjærligheten er vekke, forsvinner alle både gode og såre følelser da?

Kjærligheten er ikke borte, men hans sårhet og bitterhet kan jo gjøre ham hard, og dermed kan han virke likegyldig.

Hvis han ikke hadde brydd seg, så hadde han nok virket mer normal.

Han må få tid til å fordøye, slik som du har det nå, slik fikk han det når han fikk vite at du hadde vært utro, i tillegg til at han følte seg som en "helt vanlig" så visste han at du hadde gitt til en annen akkurat det som han trodde du bare ga til han.

Harde fakta som det er hardt å fordøye, godta og venne seg til. Hvis det noen gang blir å ordne seg på sikt mellom dere, må du nok regne med en del spørsmål og en del frustrasjon, som bare MÅ ut.

Utroskap er ikke noe særlig, og på sikt er det et helvete for begge parter i et forhold der slikt har skjedd. Den som har "mistet huet" og gått over streken, får seg en kalddusj og ser hva han/hun egentlig har holdt på med. "vettet kommer tilbake". En person i sine følelsers vold er dessverre lite tilregnelig.

Den som er sveket, føler at verden ramler ned rundt han/henne. Alt det trygge og gode blir røsket bort. Hjemmet, der man kan søke ly for verden utenfor er plutselig blitt et glasshus med fullt innsyn.

Kanskje kan du vise at du skjønner litt av hva han går igjennom. Det kan kanskje virke bedre nå, for det kan ikke bli som før nå uansett. Det er mye som må bygges opp helt fra bunnen av.

Lykke til, uansett om du berger forholdet eller ikke. Dere har det nok tungt begge to, og en god del følelsesarbeid foran dere begge to.

[Gjest ostepoppen]

Kanskje han rett og slett har blitt kjent med ei ny jente som han syns er interessant? Og så kanskje han ikke vil såre deg ved å si noe om det enda? Min x forandret seg helt, og da hadde han møtt ei ny jente. Det var før han gjorde det slutt med meg, men jeg merket jo at ting liksom ikke betydde så mye for han lenger. Vi har et barn som den gang var under året som ble sendt videre til sykehuset fra legevakta, men x-en sa det holdt at en av foreldrene dro på sykehuset og så dro han til ho nye jenta si istedenfor. Det var da 1 mnd siden bruddet. Det kan være slik at din x bare endelig har fått tenkt litt over tingene og prøver å beskytte seg selv ved å være "følelsesløs" som du kaller det. Men jeg ville bare fortelle om mitt tilfelle og da var det ei ny jente inne i bildet. Lykke til!

[Gjest følelsesløs mann pluttselig?]

Jeg syns nesten han skal få lov til å oppføre seg akuratt slik han vil. Du burde ikke kunne si hva som er rett eller ikke rett oppførsel.

DU var utro etter 7års samliv. Var han så lite verdt?

Så om han virker nedlatende, eller oppfører seg slik eller slik er det bare en bagatell.

JA, jeg vet at jeg var utro og at det kan virke som han var lite verdt i mine øyner, Folk gjør feil, jeg har gjort den største, og jeg innser hva det har gjort mot han,, men jeg vil gjerne forstå hvordan han har det NÅ, derfor ber jeg om råd her inne,, fra andre som har tanker om dette eller erfaringer.. jeg kan nevne at det er 9 mnder siden utroskapen , og en og en halv siden bruddet.

[Gjest følelsesløs mann pluttselig?]

Kjærligheten er ikke borte, men hans sårhet og bitterhet kan jo gjøre ham hard, og dermed kan han virke likegyldig.

Hvis han ikke hadde brydd seg, så hadde han nok virket mer normal.

Han må få tid til å fordøye, slik som du har det nå, slik fikk han det når han fikk vite at du hadde vært utro, i tillegg til at han følte seg som en "helt vanlig" så visste han at du hadde gitt til en annen akkurat det som han trodde du bare ga til han.

Harde fakta som det er hardt å fordøye, godta og venne seg til. Hvis det noen gang blir å ordne seg på sikt mellom dere, må du nok regne med en del spørsmål og en del frustrasjon, som bare MÅ ut.

Utroskap er ikke noe særlig, og på sikt er det et helvete for begge parter i et forhold der slikt har skjedd. Den som har "mistet huet" og gått over streken, får seg en kalddusj og ser hva han/hun egentlig har holdt på med. "vettet kommer tilbake". En person i sine følelsers vold er dessverre lite tilregnelig.

Den som er sveket, føler at verden ramler ned rundt han/henne. Alt det trygge og gode blir røsket bort. Hjemmet, der man kan søke ly for verden utenfor er plutselig blitt et glasshus med fullt innsyn.

Kanskje kan du vise at du skjønner litt av hva han går igjennom. Det kan kanskje virke bedre nå, for det kan ikke bli som før nå uansett. Det er mye som må bygges opp helt fra bunnen av.

Lykke til, uansett om du berger forholdet eller ikke. Dere har det nok tungt begge to, og en god del følelsesarbeid foran dere begge to.

Takk for et fornuftig svar.. Jeg ser og føler veldig på hvordan han må ha hatt det, og det gjør vondt å vite at han hadde det sånn. selv om jeg helt klart har lært mye om meg selv og generelt. Jeg skulle virkelig gjort alt for å gjort det annerledes.. men gjort er gjort og mangen ord er falt siden den gang. Jeg lurer fælt på om han virkelig legger bak seg alt det gode vi har hatt så raskt..,om han går videre så fort. er jo vanskelig for meg å se på/forstå når jeg mest av alt ønsker han tilbake og alt vi hadde.

Jeg vil gjerne vise han at jeg forstår hva jeg har gjort mot han, og det har jeg prøvd,, han sier han ser at jeg har forstått det, men vil ikke snakke mer om det, da jeg selv har sagt at "vi lar det vonde gå, og legger det bak oss". Hanm vil virkelig ikke snakke om det, sier han er ferdig med den episoden,.,men jeg ser tårer når jeg spurte han nylig om hva som hadde vert verst m utroskapen for han og hans følelser, .. Jeg er virkelig fortvilet, og vil forstå.. men samtidig ser jeg at jeg IKKE vil forstå om han er helt forbi, for det er så usigelig vondt..og uforståelig. vi hadde ironisk nok et fantasktisk forhold.. han sier faktisk ennå at han synes d var verdt det, og han ville gjort dt igjen, selv om han visste slutten. Men det er også egenglig alt han sier om det som var.. han har lagt lokk på,,eller så er det tomt.. uutholdelig virker det for meg uansett..

[Glimtipper]

Jeg synes dette høres ganske normalt og fornuftig ut, kanskje fordi jeg var slik selv.

Han har hatt tid til å komme til den erkjennelsen at forholdet ikke ville fungere. At det tar han kortere tid å akseptere det, eventuelt at han er fornuftig nok til å innse at dere ikke burde søke trøst hos hverandre, virker som en normal reaksjon.

Selv ville jeg helst ikke blande roller i begynnelsen av bruddet. Vi bodde (og bor) i samme bygning, men de gangene jeg ber han over, så er det for noe spesielt. Han kan sette seg ned og sosialisere etterpå, og nå synes jeg det er helt greit. Bruddet er endelig og det har vi begge fått tid til å innse, men i begynnelsen måtte jeg rett og slett be han om å gå. Jeg og han trengte tid til å la det synke og finne våre nye roller i forhold til hverandre (i vårt tilfelle som felles foreldre til sønnen vår).

Kanskje når du er over den verste kjærlighetssorgen vil han igjen behandle deg som en venn.

[estima]

Jeg syns nesten han skal få lov til å oppføre seg akuratt slik han vil. Du burde ikke kunne si hva som er rett eller ikke rett oppførsel.

DU var utro etter 7års samliv. Var han så lite verdt?

Så om han virker nedlatende, eller oppfører seg slik eller slik er det bare en bagatell.

Helt enig.....min x flyttrt ut etter utroskap (vi hadde vært sammen i over 20 år) han sjønte heller ikke hvorfor jeg var så hard, ikke ville tilbringe tid med han....ærlig talt....utroskap er det mest råtne noen kan gjøre og da får man forstå hva en har gjort.

Helt enig med han som flyttet ut. Den utro er direkte frekk om en forlanger forståelse eller respekt.