Skal jeg skille meg.....

[Gjest kjipt ja]

Jeg har en del tvil. Frykter at faren får problemer ettersom han sier at han er veldig glad i meg. Han har heller ikke noe stort nettverk rundt seg.

Og så er jeg redd for at snuppa skal lide under dette. Ho har snakka mye om venninna som må flytte mellom foreldrene. Det er tydligvis ingen drømmesituasjon.

Men skal en tur ut i dag og se på min 4. leilighet.

hei en venn av meg flyttet fra samboeren sin etter mange års samliv og barn i huset, bare pga hans alkoholproblem. han lovet og lovet og lovet.. de hadde ingen andre problemer enn hans alko probl. men hun slet seg ut selv på det og det gjorde at hun mistet følelser for han også. de er forøvrig gode venner og samarbeider bra om ungene. dette er snart 3 år siden. ønsker deg masse lykke til uansett hva du velger.

[Gjest Sliten og lei meg]

hei en venn av meg flyttet fra samboeren sin etter mange års samliv og barn i huset, bare pga hans alkoholproblem. han lovet og lovet og lovet.. de hadde ingen andre problemer enn hans alko probl. men hun slet seg ut selv på det og det gjorde at hun mistet følelser for han også. de er forøvrig gode venner og samarbeider bra om ungene. dette er snart 3 år siden. ønsker deg masse lykke til uansett hva du velger.

Godt å høre at de samarbeider bra. Jeg kan svelge digre kameler for at det skal fungere.

Jeg leter også etter leilighet nærme der vi bor nå. Da kan snuppa gå på samme skole og ha samme venner på begge steder. Det tror jeg er positivt.

Men jeg vet jo at det er best for barna å bo sammen med begge foreldrene. Så jeg føler meg egoistisk...

[Gjest kjipt ja]

Godt å høre at de samarbeider bra. Jeg kan svelge digre kameler for at det skal fungere.

Jeg leter også etter leilighet nærme der vi bor nå. Da kan snuppa gå på samme skole og ha samme venner på begge steder. Det tror jeg er positivt.

Men jeg vet jo at det er best for barna å bo sammen med begge foreldrene. Så jeg føler meg egoistisk...

skjønner meget godt at du har dårlig samvittighet osv. men du må huske på at du sliter ut deg selv og på sikt vil vel ikke dette være bra for barn heller? du har vel gjort det du kan for å hjelpe han, har du ikke? kansje han ikke er motivert nok? kansje vil et brudd få han til å forstå alvoret? har du snakket med han om dette, og hva sier han?

min venninne tenkte akkurat som deg. "hva med han da, han er jo tross alt barnas far?". men vet du, at alle har vi ansvar for vårt eget liv og ikke andres. la han få ta ansvar for sitt eget liv er mitt råd til deg. men jeg skjønner absolutt at det er vanskelig.

jeg synes det er klokt av deg å bo i nærheten, min venninne gjorde det, slik at barna ikke ble tatt ifra sin trygge tilværelse mht skole og venner. og det fungerer veldig godt. barna har ikke tatt skade av det, og de får gå mellom foreldrene som de vil.