Noen gode råd? =)

[Gjest nyah_lita84]

Hei!

Jeg har møtt en som jeg ikke ser bort i fra kan bli min kjære.Vi har kjent hverandre i ca 8 mnd, men nesten aldri møttes. Jeg er veldig betatt av ham og han sier det samme. Men her er ett problem. Avstanden mellom oss. Jeg bor på Vestlandet og han i Oslo- med bil/buss er det 8/9 timers reise. Med fly ca 2 timer.

Vi har ikke snakket om dette og vi er ikke sammen enda. Men p.g.a at jeg er veldig forsiktig med menn fordi jeg tidligere har blitt veldig såret, føler jeg at jeg trenger å vite om jeg kan klare den avstanden(i begynnelsen av forholdet). Jeg vil så gjerne! =)

Med det første er det ingen av oss som har mulighet til å flytte p.g.a jobbsituasjoner, men jeg er ikke fremmend for tanken litt utpå året om det skulle bli oss to.

Jeg er 23 og han 25 år.

Det jeg egentlig lurer på er om noen av dere har vært/er i en lignende situasjon. Jeg vil gjerne høre deres historier og tar imot råd og tips med takk! =)

M.v.h.

[Mary Poppins]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg bor for tiden også på vestlandet, og han på østlandet. Vi er ikke sammen,men begge er veldig betatt av hverandre og kunne tenke seg noe mer. Men pga avstanden har det ikke blitt noe mer foreløpig. Jeg har hatt to avstandsforhold før og det funket ikke, og jeg tviler på at det kommer til å funke denne gangen, fordi jeg ikke liker avstandsforhold, av denne grunn har jeg vært litt tilbakeholden.

Mulig jeg forandrer mening etterhvert men slik situasjonen er nå så tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre det. Dette er dog bare min erfaring, og det betyr jo ikke at det ikke kan funke fint for dere :-)

[Gjest nyah_lita84]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg bor for tiden også på vestlandet, og han på østlandet. Vi er ikke sammen,men begge er veldig betatt av hverandre og kunne tenke seg noe mer. Men pga avstanden har det ikke blitt noe mer foreløpig. Jeg har hatt to avstandsforhold før og det funket ikke, og jeg tviler på at det kommer til å funke denne gangen, fordi jeg ikke liker avstandsforhold, av denne grunn har jeg vært litt tilbakeholden.

Mulig jeg forandrer mening etterhvert men slik situasjonen er nå så tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre det. Dette er dog bare min erfaring, og det betyr jo ikke at det ikke kan funke fint for dere :-)

Takk for svar! =)

Godt å høre at det ikke bare er meg...

Jeg har aldri hatt et avstandsforhold av slik dimensjon før, så jeg aner ikke hva det innebærer. Men jeg vet at jeg har mulighet til å flytte på meg til høsten, så det vil ikke bli et avstandsforhold lenge. Men om det vil fungere i startfasen er jo en helt annen sak.... =)

Lykke til til deg og! =)

[Mary Poppins]

Takk for svar! =)

Godt å høre at det ikke bare er meg...

Jeg har aldri hatt et avstandsforhold av slik dimensjon før, så jeg aner ikke hva det innebærer. Men jeg vet at jeg har mulighet til å flytte på meg til høsten, så det vil ikke bli et avstandsforhold lenge. Men om det vil fungere i startfasen er jo en helt annen sak.... =)

Lykke til til deg og! =)

Dersom du har mulighet til å flytte etterhvert så vil jeg si go for it! :-))

Jeg har ikke mulighet til å flytte på meg enda så derfor ser jeg litt mørkt på det.

[Gjest nyah_lita84]

Dersom du har mulighet til å flytte etterhvert så vil jeg si go for it! :-))

Jeg har ikke mulighet til å flytte på meg enda så derfor ser jeg litt mørkt på det.

Ja, det er ikke noe annet enn jobben som holder meg tilbake akkurat nå. Og jeg har i lengre tid hatt lyst til å flytte på meg, så hvorfor ikke til Oslo? =)

Men må jo bli trygg på han først da. For flytter jeg til Oslo, så flytter jeg dit mye p.g.a han(hadde tenkt meg nordover egentlig).

Kjærligheten skal ikke alltid gi noen mening =)

[Gjest Loveworks! :)]

Da jeg var 23 ble jeg sammen med en gutt på 26. Han jobbet i midtøsten på den tida og vi så hverandre bare hver 3. måned. Det var tøft, men det gikk bra.

Jeg vil si at dere er heldige, siden dere begge bor i Norge! Det som reddet oss, var at vi ganske fort (etter 6 mnd) la planer om at vi skulle bosette oss på samme sted etter hvert. Da hadde vi noe å se frem til. I mellomtiden ble det mye mail, sms og lange telefonsamtaler. Den hyppige kontakten var viktig for oss.

Nå har vi vært samboere i snart to år. Det var tøft i starten fordi vi aldri hadde opplevd hverdagen sammen og fordi vi måtte bosette oss på vestlandet, langt vekk fra familiene våre på østlandet.

Men nå er alt bare bra! Så det er aboslutt ingen umulighet. Har du funnet kjærligheten, så kjemp for den!

[Gjest nyah_lita84]

Da jeg var 23 ble jeg sammen med en gutt på 26. Han jobbet i midtøsten på den tida og vi så hverandre bare hver 3. måned. Det var tøft, men det gikk bra.

Jeg vil si at dere er heldige, siden dere begge bor i Norge! Det som reddet oss, var at vi ganske fort (etter 6 mnd) la planer om at vi skulle bosette oss på samme sted etter hvert. Da hadde vi noe å se frem til. I mellomtiden ble det mye mail, sms og lange telefonsamtaler. Den hyppige kontakten var viktig for oss.

Nå har vi vært samboere i snart to år. Det var tøft i starten fordi vi aldri hadde opplevd hverdagen sammen og fordi vi måtte bosette oss på vestlandet, langt vekk fra familiene våre på østlandet.

Men nå er alt bare bra! Så det er aboslutt ingen umulighet. Har du funnet kjærligheten, så kjemp for den!

ÅH! Så godt å høre! Nå ble jeg virkelig glad! Innlegget ditt satte mitt eget i perspektiv =)

Ja, det er jo ikke SÅÅ langt mellom oss- og om det virkelig er kjærlighet burde det fungere. Men det er første gangen jeg er så langt (fysisk) unna vedkommende. Det er der jeg er spent på om det kan fungere.

[Gjest Loveworks! :)]

ÅH! Så godt å høre! Nå ble jeg virkelig glad! Innlegget ditt satte mitt eget i perspektiv =)

Ja, det er jo ikke SÅÅ langt mellom oss- og om det virkelig er kjærlighet burde det fungere. Men det er første gangen jeg er så langt (fysisk) unna vedkommende. Det er der jeg er spent på om det kan fungere.

Ja, det forstår jeg veldig godt. Jeg var også skeptisk i begynnelsen. Men ting ordner seg alltid. Billige flybilletter er det jo også nå for tida.

[Gjest nyah_lita84]

Ja, det forstår jeg veldig godt. Jeg var også skeptisk i begynnelsen. Men ting ordner seg alltid. Billige flybilletter er det jo også nå for tida.

hehe.. Ja, men er litt skeptisk til å fly alene

Men det ordner seg nok. Smil til verden og den smiler tilbake! =)

Takk for fine svar!

[Platina]

Da jeg var 18 år ble jeg sammen med en som bodde laaangt unna. Jeg bodde i innlandet i Trøndelag og han bodde på ei øy på vestlandet. Jeg brukte 10 timer på å komme meg dit... I ca 1,5 år hadde vi det slik før han kom flyttende oppover. Det gikk helt fint, og vi rakk aldri å bli lei hverandre.

At det gikk skeis ti år etter hadde ikke noe med avstanden den gangen å gjøre.

[Gjest nyah_lita84]

Da jeg var 18 år ble jeg sammen med en som bodde laaangt unna. Jeg bodde i innlandet i Trøndelag og han bodde på ei øy på vestlandet. Jeg brukte 10 timer på å komme meg dit... I ca 1,5 år hadde vi det slik før han kom flyttende oppover. Det gikk helt fint, og vi rakk aldri å bli lei hverandre.

At det gikk skeis ti år etter hadde ikke noe med avstanden den gangen å gjøre.

Takk for svar!

Så godt å høre at det faktisk går an! Kansje det funker for meg og.... =)