angst/sliten

[Zitha]

Er det en sammenheng mellom panikkanfall og det å være sliten/trøtt? Både på den måten at motstandskraften mot nye anfall er dårligere når man er sliten, og at man blir sliten av panikkanfallene. Det virker nesten sånn.

Det gikk så bra, jeg trodde angsten endelig var på retur. Men så fikk jeg et kraftig panikkanfall for omtrent en uke siden. Jeg ble helt utmattet etterpå, og nå virker det som om panikkanfallene kommer lettere enn før. De kommer i hvert fall oftere igjen, og er sterkere.

Hvordan skal jeg klare å bryte denne onde sirkelen? Er det nok at jeg tar det med ro og slapper av et par dager?

Endelig var det begynt å gå fremover med angsten også. Men fremgangen er vel kanskje litt "to skritt frem og et tilbake" på det området også. *sukk*

[thinkerbell]

Tror desverre at du har mye rett i det du skriver ang. tretthet og anfall... Slik er det i hvertfall for meg..

Det tar tid å komme seg etter et anfall..

Kjære Zitha... jeg tror ikke det er nok med ro et par dager.. Jeg husker ikke i farten hva slags type behandling du får..men hva om du forsøkte kognitiv beh. Kan ikke love deg at det funker, men er kanskje verdt et forsøk..

Du har det vondt Zitha. Anfallene føles sterker og hyppigere... Hvordan går det egentlig med deg?

Varm klem fra bella..

[Gjest Magna]

Det er nok en sammenheng. Dessverre.

Jeg kjenner godt at jeg ikke er den rette personen til å jobbe under press, i kaotiske situasjoner med mange mennesker hit og dit. Hvis det i tillegg blir krav om effektivitet så ligger jeg rett ut etter kort tid. Jeg trenger tid for meg selv.

De lange periodene jeg kan få være i fred for andre mennesker og pusle med mitt, gjerne ute i naturen, er gull verdt.

Det er så vanskelig å kalkulere med den angsten og følsomheten i hverdagen. Jeg vil ikke ha den følsomheten for stress og press. Derfor går jeg på "trynet" innimellom. Kanksje må jeg bare kalkulere med at jeg må gå på "tryne"! )

Det var litt om mine erfaringer; Zitha.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din teori om sammenhengen er helt korrekt.

Motstandskraften mot nye anfall synker når en er belastet med andre ting.

[Zitha]

Din teori om sammenhengen er helt korrekt.

Motstandskraften mot nye anfall synker når en er belastet med andre ting.

Takk for hjelpen.

Da må jeg bare prøve å lære meg når motstandskraften er lav, og prøve å legge de største utfordringene til andre tider.

[Zitha]

Det er nok en sammenheng. Dessverre.

Jeg kjenner godt at jeg ikke er den rette personen til å jobbe under press, i kaotiske situasjoner med mange mennesker hit og dit. Hvis det i tillegg blir krav om effektivitet så ligger jeg rett ut etter kort tid. Jeg trenger tid for meg selv.

De lange periodene jeg kan få være i fred for andre mennesker og pusle med mitt, gjerne ute i naturen, er gull verdt.

Det er så vanskelig å kalkulere med den angsten og følsomheten i hverdagen. Jeg vil ikke ha den følsomheten for stress og press. Derfor går jeg på "trynet" innimellom. Kanksje må jeg bare kalkulere med at jeg må gå på "tryne"! )

Det var litt om mine erfaringer; Zitha.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg takler ikke at det skjer mye rundt meg, ikke som jeg gjorde før. Det irriterer meg, og jeg er egentlig ikke innstilt på å innrette livet mitt etter det. Så Jeg har en følelse av at jeg kommer til å gå på trynet noen ganger jeg også. Det er da bedre å gå på trynet enn å leve livet innpakket i bomull. :-)

[Zitha]

Tror desverre at du har mye rett i det du skriver ang. tretthet og anfall... Slik er det i hvertfall for meg..

Det tar tid å komme seg etter et anfall..

Kjære Zitha... jeg tror ikke det er nok med ro et par dager.. Jeg husker ikke i farten hva slags type behandling du får..men hva om du forsøkte kognitiv beh. Kan ikke love deg at det funker, men er kanskje verdt et forsøk..

Du har det vondt Zitha. Anfallene føles sterker og hyppigere... Hvordan går det egentlig med deg?

Varm klem fra bella..

Hei

Jeg har det mye bedre enn for noen måneder siden. Jeg tror kanskje jeg har klart å jage depresjonen. *krysser fingrene og håper den er borte for godt* Og det er faktisk den som har vært verst. Den "spiste opp" hele livet mitt. Nå har jeg det i hvert fall bra mellom anfallene.

Jeg trodde angsten endelig var på retur, og ønsker egentlig fortsatt tro at dette bare er en midlertidig tilbakegang. Jeg håper liksom at det bare er en ond sirkel jeg er inne i nå. Jeg har liksom ikke fått tid til å roe meg ordentlig ned før det neste panikkanfallet kommer. Og da kan selv en bitteliten ting utløse et nytt anfall. Så jeg håper at hvis jeg i klarer å ta det med ro et par dager, vil jeg klare å bryte ut av den onde sirkelen.

Den behandlingen jeg får dreier seg stort sett om piller, og sporadiske samtaler med legen min. Men jeg synes det har gått fremover allikevel. Jeg har klart å finne ut hva som utløser panikkanfallene, nemlig mangel på kontroll, og har også blitt flinkere til å takle situasjoner som ofte fører til anfall, f.eks ved å si til meg selv før jeg går inn i situasjonen og mens jeg er oppe i den, at jeg alltid kan ta kontroll ved å gå. Og jeg sørger også for å ha "fluktruten" klar, i tilfelle det blir for ille. Jeg benyttet den i starten, men etter hvert har vissheten om at jeg KAN gå vært nok til i hvert fall å dempe panikken til et levelig nivå. Helt til forrige uke.

Bella, takk for at du bryr deg. Jeg vet at du har det vanskelig selv nå, jeg leste det du skrev her tidligere. (Orket ikke svare da, prøvde å få litt avstand til problemene.) Håper i alle fall at du har det bedre nå.

Klem fra