Til dere som er venn med en ex

[Gjest vet ikke hvordan det er]

Jeg har overhodet ikke lyst til å ha sex med noen av mine ekser.

Derimot har jeg i perioder vært litt mer enn bare vennskapelig interessert i en kompis av meg, som aldri har vært kjæreste (eller sexpartner på noen annen måte).

Disse følelsene har jeg latt være å handle på, fordi jeg har parforholdet mitt mer kjært. Ikke så gøy når det står på, men i et mangeårig parforhold tror jeg det vanskelig skal gjøres at man ikke på et eller annet tidspunkt får et "godt øye" til en eller annen, det være seg ny bekjentskap eller gammel flamme, eller gammel venn.

Så enkelt, og så vanskelig, kan det være.

Ja, men jeg tenkte det kanskje er lettere å falle tilbake på noe kjent, enn å begi seg utpå noe helt nytt, og for mange så var ikke lysten på sex sammen det som gjorde det ble slutt.

[Katt-ja]

Jeg er veldig glad i min eks. Han vil alltid være en god venn,- selv om jeg ikke treffer ham så ofte lenger.

[laguna1365380434]

Nei, folk er ulike, men jeg føler at et parforhold er litt ekslusivt, både følelsesmesig og fysisk. Og dermed skal man ikke være intim med andre enn kjæresten, en ex kan fort være mer intim og nær (ikke fysik) enn alle venner og kanskje også ny kjæreste og det mener jeg blir feil. Et vennskap med en ex kan for være som et platonisk "kjærlighets" forhold, fordi man har så mye sammen osv, og da er man over streken.

Dessuten har jeg overhodet ikke noe behov for å beholde mine exer i mitt liv, selvom noen av dem sikkert kunne vært fine å ha som venner, men jeg er ferdig med dem, så det blir hei når man treffes men ikke noe mer.

Men uansett hvordan man er synes jeg man må forsøke å repsektere at det kan være vanskelig for en ny kjæreste og "konkurere" med exen, om det er bestevenne blitt.

Jeg vil neppe akkurat respektere det nei, fordi jeg er helt og fundamentalt ueng i tankegangen som fører opp til en slik konklusjon.

Akseptere måtte jeg jo, men derifra til å _respektere_ at andre synes de både må definere regler det ikke er reelle årsaker til å ha, og samtidig sørge for at de blir gjennomført, det vill jeg nok knapt.

Jeg har ikke særlig sympati for måten å tenke på. En eier aldri andre, og en burde heller jobbe med å stole på folk en faktisk kan stole på (les kjæresten) istedet for å prøve å innskrenke alle muligheter til å hypotetisk gjøre ugang.

[Gemini]

Føler du at han gir deg noe andre ikke kan, derfor trenger du ham? Altså når du får ny kjæreste så får du den fortroligheten du trenger med den nye?

Kutter du ut bestevenninna di når du får kjæreste (forutsatt at du er jente selv)?

Den fortroligheten dere har som venninner, går den ut over parforholdet? Ikke? Hvorfor skulle da et rent vennskaplig forhold med en gutt være så veldig annerledes?

Og hva hvis en av partene i parforholdet er bifil, kan ikke vedkommende ha venner av verken det ene eller andre kjønnet da, slik at det ikke skal virke truende på parforholdet?

[Ugga Bugga]

Her fins det jo flere momenter man må ta hensyn til, og jeg synes det har kommet flere gode argumenter i debatten, fra begge sider.

Man kan selvsagt være venn med en eks, og eksen har ofte gode kvaliteter, ellers hadde man jo aldri vært kjæreste med vedkommende i utgangspunktet. På den annen side blir det aldri helt "vanlig" vennskap igjen som man har men en hvilkensomhelst annen venn. Man har delt så mye mer enn det "vanlige" venner gjør, og man vil vel aldri la vært å tenke "hvordan hadde livet vært om jeg fortsatt var sammen med ham" osv.

Hvis man skal bryte fullstendig med en eks som man har vært sammen med i flere år, så må man i noen tilfeller også bytte vennekrets. Har man vært sammen i årevis, så har man sannsynligvis også en del felles venner, dermed vil man måtte regne med å treffe på hverandre iblant.

Jeg ville nok ikke gått "på byen" med en eks alene (hvis det er snakk om en helaften, liksom), men har ikke noe i mot å ta en kopp kaffe. Det kan jo være hyggelig å høre hvordan det går.

Samtidig må man jo ta litt hensyn til hvordan eventuelle nye kjærester reagerer på denne kontakten. Jeg tror ikke jeg ville vært bekvem med det hvis kjæresten min skulle vært bestevenn med sin eks, og hatt veldig mye kontakt med henne.

[Tonette]

Jeg har hatt vennskap med mine ekser, men har ettervært brutt kontakten pga hensyn til nye partnere.

Da følelsene for eksen var over, var det en god venn å ha. Vi kjente hverandre godt og var glad i hverandre som venner. For min del kunne jeg ikke tenkt meg å være mer fysisk med han enn med en vanlig venn. For meg er det ikke aktuelt å ha sex med en som jeg ikke er forelsket i.

Så lenge jeg var singel og mine ekser var single hadde vi mye kontakt og gikk gjerne på byn i lag, eller besøkte hverandre.

Ettervært som nye partnere kom inn i bildet ble kontakten mer sporadisk, og nå har jeg ingen kontakt med mine ekser lenger.

Min mann godtok at jeg hadde kontakt med eks, men eksens kjæreste godtok ikke meg, og det respekterer jeg.

[lottan]

Men hvis man lett kan gå over streken når det er "tillatt" så vil vel det si at man egentlig vil det hele tiden. Og man har mye sammen sier du, ja, kanskje så mye at man ikke kan være "bare" venner?

Hvorfor er han så viktig for deg når dere har bestemt dere for at dere ikke lenger skulle være sammen? Er det bare det at dere ikke helt greier å gi slipp?

Hei, ja nettopp. Mange er utro når forholdet funker dårlig. Jeg tror det er lettere å være utro med en ex en en man ikke kjenner...

[LPP]

Men hvis man lett kan gå over streken når det er "tillatt" så vil vel det si at man egentlig vil det hele tiden. Og man har mye sammen sier du, ja, kanskje så mye at man ikke kan være "bare" venner?

Hvorfor er han så viktig for deg når dere har bestemt dere for at dere ikke lenger skulle være sammen? Er det bare det at dere ikke helt greier å gi slipp?

Jeg er fremdeles gla i han, som en venn. Det var jo en grunn til at forholdet ikke fungerte og har for lenge siden innsett at vi ikke passer sammen som kjærester. Men synes det er greit å snakke med han iblandt,vi bor på hver vår kant av landet,men har endel felles bekjente. I tillegg er det fint å høre hvordan det går med han.

[tusseline]

Her fins det jo flere momenter man må ta hensyn til, og jeg synes det har kommet flere gode argumenter i debatten, fra begge sider.

Man kan selvsagt være venn med en eks, og eksen har ofte gode kvaliteter, ellers hadde man jo aldri vært kjæreste med vedkommende i utgangspunktet. På den annen side blir det aldri helt "vanlig" vennskap igjen som man har men en hvilkensomhelst annen venn. Man har delt så mye mer enn det "vanlige" venner gjør, og man vil vel aldri la vært å tenke "hvordan hadde livet vært om jeg fortsatt var sammen med ham" osv.

Hvis man skal bryte fullstendig med en eks som man har vært sammen med i flere år, så må man i noen tilfeller også bytte vennekrets. Har man vært sammen i årevis, så har man sannsynligvis også en del felles venner, dermed vil man måtte regne med å treffe på hverandre iblant.

Jeg ville nok ikke gått "på byen" med en eks alene (hvis det er snakk om en helaften, liksom), men har ikke noe i mot å ta en kopp kaffe. Det kan jo være hyggelig å høre hvordan det går.

Samtidig må man jo ta litt hensyn til hvordan eventuelle nye kjærester reagerer på denne kontakten. Jeg tror ikke jeg ville vært bekvem med det hvis kjæresten min skulle vært bestevenn med sin eks, og hatt veldig mye kontakt med henne.

Jeg er helt enig med deg her!