Ingen sex-lyst lenger

[Gjest nei, ikke i dag]

Etter at barnet vårt ble født for 4 mnd siden er sexlysten min bare helt forsvunnet. Har ikke hatt lyst en eneste gang, men har "vært med på det" et par ganger for å være grei mot mannen stakkar. Men hver gang han prøver seg og kommer snikende inn under dyna mi så kjenner jeg at jeg tenker: nei... orker ikke, vil ikke, har overhodet IKKE lyst, men så er det jo kjipt å avvise ham hver eneste gang da... Og så tenker jeg at kanskje tenningen kommer etterhvert så jeg skal gi det et forsøk, men det går bare ikke. Når han tar på puppene mine blir det bare helt feil. Skulle ønske jeg kunne ha lyst, og nyte sånn som før, men får nesten litt avsmak for mannen når jeg har sex med ham uten at jeg har lyst.

En annen ting er at det er litt ubehagelig og vondt også, blir ikke skikkelig våt og synes det av og til gjør litt vondt å ha han inni, eller hvis han bruker fingre.

Noen andre som har hatt det sånn?

[Gjest Elextra]

Tror det er temmelig vanlig når barnet er bare fire måneder. For noen varer følelsen (eller mangelen på sådan) så lenge de ammer. En kan jo si det er en form for naturlig prevensjon...

[jubalong70]

Helt normalt! Kroppen din har vært gjennom en kjempetøff tid med svangerskap og fødsel. Så brukes kroppen din til å gi mat og uhyre mye omsorg til et helt nytt lite menneske.

I tillegg kjører hormonene dine fremdeles rundt i turbofart.

Det er ikke da så lett å plutselig skulle være et seksuelt vesen igjen.

Fortell mannen din at du ikke er helt klar enda. Fortell ham at det gjør litt vondt fordi du ikke blir skikkelig våt.

Kjenner du at du har litt lyst, bruk glidemiddel slik at du blir skikkelig våt.

Og ta det helt med ro. Sexlysten kommer nok tilbake igjen snart.

Vi brukte 4 mnd etter første fødsel før vi hadde sex igjen. Etter andre fødsel tok det 3 mnd. Og etter den tredje tok det 5 mnd.

Den første gangen var det ikke spesielt godt, men så ble det bedre etterhvert som jeg klarte å se meg selv som "voksen" igjen, og ikke bare som mor.

*Klem*

[Gjest kvitsymra]

Lytt til kroppen din! Den forteller at den ikke er klar for ny befruktning, enkelt og greit.

Et tips?

Eg og eksmannen min hadde en grei avtale. (eg ble skikkelig kåt da eg var gravid, og ville ha hele tiden). Når han la et sammenbrettet laken/dynetrekk på enden av sengen sin, kunne eg glemme å prøve meg... det hjalp! Vi slapp episoder hvor den ene ble skuffa, og den andre fikk dårlig samvittighet.

mvh

[Gjest been there, done that]

Det er nok veldig vanlig det ja. Hadde det slik selv, fra sykdomsperioden med vår andrefødte, bodde på sykehuset i to mnd, og det var mye tunge dager der vi ikke visste om ungen overlevde. I tillegg pendlet mann mellom sykehus og hjem 50 mil unna der det var en storebror på 15 mnd.

Jeg trengte nærhet, og han trengte sex.. Ingen klarte å gi den andre noe, og alt ble feil.

Presset meg til sex en gang, og det føltes grusomt, og fælt,og jeg ville bare spy. (kroppen og psyken var tynt til det ytterste her med forsøk på å beholde melkeprod. lite sovn, usikkerhet, savn til unge hjemme, angst mot sykehus, osv)

Dette har vi slitt med lenge, og hatt perioder der det har vært sex max 5 ganger i året.

Nå, 5 år etter, sprakk boblen, og vi har hatt en lang samtale og grått og fått pratet ut om en god del ting. vi er begynt på den lange veien tilbake til hverandre.

Noen ganger klarer jeg og kjenne en mykhet og noe som ligner om ikke forelskelse så kanskje dyp, varm kjærlighet. Jeg tror vi klarer dette sammen, og at vi skal få et velfungerende forhold på sikt.

Grunnen til at vi har holdt ut med hverandre er vennskap og god tone og organisering av hverdagen.

I den tyngste perioden søkte jeg trøst hos en god venn, han trøstet og lot meg gråte ut min fortvilelse. Det burde jeg gjort hos min mann, men vi nådde ikke frem hos hverandre på noe område.

Jeg vet ikke om du blir noe klokere av min historie, men kanskje du kan plukke opp noe?

Det lureste du kan gjøre er å ta en skikkelig prat med din kjære. Det er naturlig i din situasjon og ikke ha lyst, du ammer kanskje og det er mye hormoner og følelser i sving inni deg.Men ikke la dette bli en sovepute over maaange år.

Forklar din mann dette, og hvordan du gjerne vil. Finn nærhet til hverandre, og snakk med hverandre.

Noen ganger er det godt bare og ligge og holde hverandre i handa.

Lykke til!

[Gjest nei, ikke i dag]

Det er nok veldig vanlig det ja. Hadde det slik selv, fra sykdomsperioden med vår andrefødte, bodde på sykehuset i to mnd, og det var mye tunge dager der vi ikke visste om ungen overlevde. I tillegg pendlet mann mellom sykehus og hjem 50 mil unna der det var en storebror på 15 mnd.

Jeg trengte nærhet, og han trengte sex.. Ingen klarte å gi den andre noe, og alt ble feil.

Presset meg til sex en gang, og det føltes grusomt, og fælt,og jeg ville bare spy. (kroppen og psyken var tynt til det ytterste her med forsøk på å beholde melkeprod. lite sovn, usikkerhet, savn til unge hjemme, angst mot sykehus, osv)

Dette har vi slitt med lenge, og hatt perioder der det har vært sex max 5 ganger i året.

Nå, 5 år etter, sprakk boblen, og vi har hatt en lang samtale og grått og fått pratet ut om en god del ting. vi er begynt på den lange veien tilbake til hverandre.

Noen ganger klarer jeg og kjenne en mykhet og noe som ligner om ikke forelskelse så kanskje dyp, varm kjærlighet. Jeg tror vi klarer dette sammen, og at vi skal få et velfungerende forhold på sikt.

Grunnen til at vi har holdt ut med hverandre er vennskap og god tone og organisering av hverdagen.

I den tyngste perioden søkte jeg trøst hos en god venn, han trøstet og lot meg gråte ut min fortvilelse. Det burde jeg gjort hos min mann, men vi nådde ikke frem hos hverandre på noe område.

Jeg vet ikke om du blir noe klokere av min historie, men kanskje du kan plukke opp noe?

Det lureste du kan gjøre er å ta en skikkelig prat med din kjære. Det er naturlig i din situasjon og ikke ha lyst, du ammer kanskje og det er mye hormoner og følelser i sving inni deg.Men ikke la dette bli en sovepute over maaange år.

Forklar din mann dette, og hvordan du gjerne vil. Finn nærhet til hverandre, og snakk med hverandre.

Noen ganger er det godt bare og ligge og holde hverandre i handa.

Lykke til!

Takk for langt og fint svar. Høres ut som dere har hatt det ganske tøft. Håper det gikk bra med babyen deres. Flott gjort å jobbe for å finne tilbake til hverndre selv etter så mye motgang, lykke til!

Tenker litt på det at jeg er redd dette kan skape en avstand mellom oss hvis dette varer en stund fra min side... Som du sier kan vi vise følelser og nærhet på andre måter, men jeg merker allerede at jeg kanskje vegrer meg litt for det fordi jeg da er redd det kan oppleves som en invitasjon til noe mer..

[Gjest nei, ikke i dag]

Lytt til kroppen din! Den forteller at den ikke er klar for ny befruktning, enkelt og greit.

Et tips?

Eg og eksmannen min hadde en grei avtale. (eg ble skikkelig kåt da eg var gravid, og ville ha hele tiden). Når han la et sammenbrettet laken/dynetrekk på enden av sengen sin, kunne eg glemme å prøve meg... det hjalp! Vi slapp episoder hvor den ene ble skuffa, og den andre fikk dårlig samvittighet.

mvh

Det var jo smart. Er jo ikke til å legge sjul på at det er kjipt å bli avvist i sengen (og særlig gang på gang...) Har tenkt på det selv at jeg skulle foreslå at han kunne spørre på morgenen/tidlig på dagen de gangene han har lyst å ha sex (veldig uspntant og uromantisk da..) så kan jeg liksom innstille meg på det og forberede meg, og hvis jeg ikke har lyst så er detlettere å si det da enn under dyna Men deres metode var litt smartere. Jeg hadde også stor sex-lyst da jeg var gravid

[Gjest nei, ikke i dag]

Helt normalt! Kroppen din har vært gjennom en kjempetøff tid med svangerskap og fødsel. Så brukes kroppen din til å gi mat og uhyre mye omsorg til et helt nytt lite menneske.

I tillegg kjører hormonene dine fremdeles rundt i turbofart.

Det er ikke da så lett å plutselig skulle være et seksuelt vesen igjen.

Fortell mannen din at du ikke er helt klar enda. Fortell ham at det gjør litt vondt fordi du ikke blir skikkelig våt.

Kjenner du at du har litt lyst, bruk glidemiddel slik at du blir skikkelig våt.

Og ta det helt med ro. Sexlysten kommer nok tilbake igjen snart.

Vi brukte 4 mnd etter første fødsel før vi hadde sex igjen. Etter andre fødsel tok det 3 mnd. Og etter den tredje tok det 5 mnd.

Den første gangen var det ikke spesielt godt, men så ble det bedre etterhvert som jeg klarte å se meg selv som "voksen" igjen, og ikke bare som mor.

*Klem*

Tusen takk for kjempefint svar. Så godt å høre at andre har hatt det sånn!

Klem tilbake

[Gjest nei, ikke i dag]

Tror det er temmelig vanlig når barnet er bare fire måneder. For noen varer følelsen (eller mangelen på sådan) så lenge de ammer. En kan jo si det er en form for naturlig prevensjon...

Nei, det er nok ikke stor fare for å bli gravid igjen på denne måten...

Takk for svar

[fuji1365380447]

Jeg har ei lite snuppe på sex måneder - og jeg har heller ikke særlig lyst på sex.

Jeg er vant til å være kåt og glad i mye sex. Men nå er det som om kroppen min streiker. Det er sårt når vi har sex, selv om vi bruker et tonn med glidekrem.

Når jeg spør venninner om dette, så sier nesten alle at de hadde det på samme måten så lenge de ammet.

Hormonbalansen er endret så lenge man ammer, og kroppen er innstilt på å ta seg av den lille, og ikke blir gravid igjen.

Jeg er helt sikker på at det går over når spebarnstiden er forbi. I mellomtiden så bør du snakke med mannen din for å forklare. Hvis du har sex bare for å være snill, så kan du ende opp med å hate å ha sex.

Kjenn etter om du har lyst til å ha lyst. Det er min trøst. Jeg skulle ønske at jeg hadde lyst, men kroppen min spiller meg et puss.

[jubalong70]

Tusen takk for kjempefint svar. Så godt å høre at andre har hatt det sånn!

Klem tilbake

Takk for klemmen