få barn eller ikke??

[Gjest DronningLabana:-)]

Hei!

Jeg er skilt og har to barn (6 og 9 år), funnet ny mann som har ett barn (9 år). Vi har bodd sammen 1 år nå og har det egentlig ganske så perfekt sammen alle 5.

Min kjære ønsker seg flere barn og jeg har også forsåvidt lysst på det, men er litt i tvil også. Er redd for at det skal bli så mye stress i hverdagen og at dette vil slite på forholdet vårt og på barna våre. Vet jo hvor travelt det er med små barn og vi har det jo ganske så behagelig nå når våre barn er blitt såpass store som de er.

Er også redd for at barna våre skal synes at det blir for mye bråk og uro hjemme dersom vi får småbarn i huset, og at de heller ønsker å flytte til sin far/ mor fast. Vi ønsker oss 2 barn sammen dersom vi skal få barn.

Lurer egentlig bare på om det er noen som har erfaring på dette området...hva er lurt og ikke lurt å gjøre?

[amber sun]

Hvorfor ødelegge noe som er bra med å få enda et barn? Dere har tre tilsammen, og får dere ett til blir det travle tider igjen, og ofte dårligere kår for parforholdet.

Dessuten har dere aldri barnefri lenger heller, som dere kanskje har nå som dere har barn som er hos moren og faren innimellom.

[Gjest DronningLabana:-)]

Hvorfor ødelegge noe som er bra med å få enda et barn? Dere har tre tilsammen, og får dere ett til blir det travle tider igjen, og ofte dårligere kår for parforholdet.

Dessuten har dere aldri barnefri lenger heller, som dere kanskje har nå som dere har barn som er hos moren og faren innimellom.

Det er det jeg også er litt redd for. Det er hovedsaklig han som ønsker seg flere barn, han har bare ett. Jeg er ikke imot å få flere barn men har mer betenkeligheter rundt dette enn han. Har egentlig de samme argumentene som deg rundt dette.

Han er helt klar på dette om at han ønsker seg flere barn, vi har god råd og plass nok til mange flere. Det at vi ønsker oss to er fordi jeg ikke ønsker at de eventuelle nye barna skal vokse opp som "enebarn". De andre tre har så stor glede av hverandre at jeg ønsker det også forfremtidige barn, det blir ikke det samme for den lille når han/ hennes søsken er såpass mye eldre som våre barn er.

[Gjest en annen mor]

Hvorfor ødelegge noe som er bra med å få enda et barn? Dere har tre tilsammen, og får dere ett til blir det travle tider igjen, og ofte dårligere kår for parforholdet.

Dessuten har dere aldri barnefri lenger heller, som dere kanskje har nå som dere har barn som er hos moren og faren innimellom.

"Hvorfor ødelegge noe som er bra med å få enda et barn? "

Det er ikke sikkert noe blir ødelagt.

[amber sun]

Det er det jeg også er litt redd for. Det er hovedsaklig han som ønsker seg flere barn, han har bare ett. Jeg er ikke imot å få flere barn men har mer betenkeligheter rundt dette enn han. Har egentlig de samme argumentene som deg rundt dette.

Han er helt klar på dette om at han ønsker seg flere barn, vi har god råd og plass nok til mange flere. Det at vi ønsker oss to er fordi jeg ikke ønsker at de eventuelle nye barna skal vokse opp som "enebarn". De andre tre har så stor glede av hverandre at jeg ønsker det også forfremtidige barn, det blir ikke det samme for den lille når han/ hennes søsken er såpass mye eldre som våre barn er.

Skjønner dilemmaet ja, spesielt siden han gjerne vil ha mer enn det ene han har.

Hos oss er det jeg som har ett barn, og han to. Men vi er heldigvis begge enige om at vi har nok, og ingen av oss vil sette igang med noen felles barn. Jeg tror det ville ødelagt litt av det gode forholdet vi har, selv om vi sikker kunne greid det og. Men når ingen av oss har lyst til det så ser jeg ihvertfall ingen grunn til å ødelegge det som funker så bra nå. :-)

Jeg ser jo andre som får felles barn, og noen fikser det veldig bra, mens andre går fra hverandre et år og to etter at barnet er født. Men sånt vet man jo uansett ikke, det kan jo skje uforutsette ting uansett.

[amber sun]

"Hvorfor ødelegge noe som er bra med å få enda et barn? "

Det er ikke sikkert noe blir ødelagt.

Neida, klart det. Noen fikser det kjempegreit å få et felles barn.

Og noen går fra hverandre et år eller to etter at fellesbarnet er født, fordi tilværelsen plutselig ikke er sånn som utgangspunktet for forholdet var.

Derfor mener jeg at hvis man er enige så er det mer safe å satse på å ha de barna en allerede har, enn å sette igang med et nytt kull - og risikere å fucke opp forholdet igjen.

Men - igjen - det som passer for noen passer helt sikkert ikke for alle.

[nypa]

Jeg har bevisst valgt å ikke gå i "kjærlighets-barn-fella". Jeg har to gutter på 6 og 8, og han har ei datter på 13. Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet. Får man et kjærlighetsbarn sammen, har man ikke det privilegiet det er å få tid til å være bare kjærester samen. Det er jo ofte mangelen på voksentid som ofte tar knekken på et forhold.

Heldig vis er både jeg og sambo enig om dette. Hadde jeg blitt sammen med en barnløs mann, kan det hende at jeg hadde ofret meg... :-)

Men når det gjelder dere så høres det ut som om dere begge har lyst på flere barn, og da er det vel bare å trø til kanskje...?

[mrxx]

Hvor lenge har dere vært sammen da?

Dere har i alle fall nok barn tilsammen, så sånn sett burde det ikke haste hvis dere har vært sammen relativt kort tid.

Skulle det bli slutt så sitter du/dere der med barn med flere mødre/fedre.

Jeg for min del hadde nok ville ventet til jeg var så sikker som der er mulig å bli før jeg satte flere barn til verden i en slik situasjon.

[Gjest DronningLabana:-)]

Hvor lenge har dere vært sammen da?

Dere har i alle fall nok barn tilsammen, så sånn sett burde det ikke haste hvis dere har vært sammen relativt kort tid.

Skulle det bli slutt så sitter du/dere der med barn med flere mødre/fedre.

Jeg for min del hadde nok ville ventet til jeg var så sikker som der er mulig å bli før jeg satte flere barn til verden i en slik situasjon.

Vi har kjent hverandre i 10 år, vært sammen i 2 1/2 og bodd sammen i 1 år. Venter nok en stund til uansett. Tror vi kjenner hverandre godt nok til å få barn sammen egentlig, men det er usikkerheten rundt om det i det hele tatt er lurt å gjøre det som uroer meg.

Dersom vi skal få barn sammen så ønsker jeg ikke å vente i mange år, da er de andre barna så store at de sansynligvis ikke vil få noe søskenforhold til de nye barna i det hele tatt. Dessuten så ønsker ikke jeg å få barn langt oppi 30-årene da det er større sansynlighet for at det skader/ sykdommer i svangerskapet da, vi vil dessuten ikke være de eneste i venneflokken som har små barn.

[amber sun]

Jeg har bevisst valgt å ikke gå i "kjærlighets-barn-fella". Jeg har to gutter på 6 og 8, og han har ei datter på 13. Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet. Får man et kjærlighetsbarn sammen, har man ikke det privilegiet det er å få tid til å være bare kjærester samen. Det er jo ofte mangelen på voksentid som ofte tar knekken på et forhold.

Heldig vis er både jeg og sambo enig om dette. Hadde jeg blitt sammen med en barnløs mann, kan det hende at jeg hadde ofret meg... :-)

Men når det gjelder dere så høres det ut som om dere begge har lyst på flere barn, og da er det vel bare å trø til kanskje...?

Nypa, du beskriver akkurat det samme som meg, som du ser i svaret mitt så deler jeg oppfatningen din. og heldigvis er både samboeren og jeg enige. :-)

Det er nok en del som går i "kjærlighetsbarn-fella" ja. Klart det _kan_ funke, men er det verdt risikoen når man har flere barn fra før?

[nypa]

Nypa, du beskriver akkurat det samme som meg, som du ser i svaret mitt så deler jeg oppfatningen din. og heldigvis er både samboeren og jeg enige. :-)

Det er nok en del som går i "kjærlighetsbarn-fella" ja. Klart det _kan_ funke, men er det verdt risikoen når man har flere barn fra før?

Nei jeg syns definnitivt ikke at det er verd det. Og hva om også det nye forholdet tar slutt?? Da sitter du der med to ekser/fedre som du må forholde deg til. Det er litt av en kabal å få alt til å gå opp. Tenk når man skal begynne å planlegge sommerferien med to fedre og kanskje nok en ny kjæreste. De har også sine ekser og familiemedlemmer å ta hensyn til... Sukk...

Nei fri og bevare meg vell. Jeg nyter de tre barna vi har til sammen, og det holder i lange baner ;o)

[amber sun]

Nei jeg syns definnitivt ikke at det er verd det. Og hva om også det nye forholdet tar slutt?? Da sitter du der med to ekser/fedre som du må forholde deg til. Det er litt av en kabal å få alt til å gå opp. Tenk når man skal begynne å planlegge sommerferien med to fedre og kanskje nok en ny kjæreste. De har også sine ekser og familiemedlemmer å ta hensyn til... Sukk...

Nei fri og bevare meg vell. Jeg nyter de tre barna vi har til sammen, og det holder i lange baner ;o)

Nettopp! Det er det jeg mener og.

Begynner å lure på om du er meg. ;-P

hehe

[MillaMy]

Jeg har bevisst valgt å ikke gå i "kjærlighets-barn-fella". Jeg har to gutter på 6 og 8, og han har ei datter på 13. Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet. Får man et kjærlighetsbarn sammen, har man ikke det privilegiet det er å få tid til å være bare kjærester samen. Det er jo ofte mangelen på voksentid som ofte tar knekken på et forhold.

Heldig vis er både jeg og sambo enig om dette. Hadde jeg blitt sammen med en barnløs mann, kan det hende at jeg hadde ofret meg... :-)

Men når det gjelder dere så høres det ut som om dere begge har lyst på flere barn, og da er det vel bare å trø til kanskje...?

"Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet".

- Akkurat dette gjelder ikke alle som er skilt da!

[amber sun]

"Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet".

- Akkurat dette gjelder ikke alle som er skilt da!

Men de fleste som er skilt har samværsordning, enten det er annenhver helg eller annenhver ukes-deling.

Og de helgen og/eller uken en har barnefri, så er en også helt fri.

Eller tenker du på tilfeller hvor en av foreldrene saboterer samvær og ikke tar samværet h*n skal ha?

[nypa]

Nettopp! Det er det jeg mener og.

Begynner å lure på om du er meg. ;-P

hehe

He he he.... vi skal nok greie å finne noe vi er kraftig uenig med hverandre i også ;o)

[nypa]

"Det å være skilt bringer en positiv ting med seg, nemlig det å ha helt barnefri innimellom uten å trenge å ha dårlig samvittighet".

- Akkurat dette gjelder ikke alle som er skilt da!

Nei dessverre gjør det nok ikke det. Velger likevel å tro at de fleste barn med skilte foreldre får ha samvær med både mor og far.

[MillaMy]

Men de fleste som er skilt har samværsordning, enten det er annenhver helg eller annenhver ukes-deling.

Og de helgen og/eller uken en har barnefri, så er en også helt fri.

Eller tenker du på tilfeller hvor en av foreldrene saboterer samvær og ikke tar samværet h*n skal ha?

Ja for eksempel... Det finnes desverre tilfeller der den ene part ikke bryr seg om samvær i det hele tatt. Tro meg!

[amber sun]

Ja for eksempel... Det finnes desverre tilfeller der den ene part ikke bryr seg om samvær i det hele tatt. Tro meg!

Ok, da stiller de seg såklart annerledes. Det er veldig synd når det blir sånn.