Sterilisering?

[Gjest Diskusjon]

Jeg er i begynnelsen av førtiårene og min samboer er femti år.

For en stund siden ble jeg ufrivillig gravid, men spontant aborterte før en evt. provosert abort skulle tas.

Da jeg ble gravid var det i første omgang helt uaktuelt å ha barnet, men ettersom mine følelser for å avslutte/fortsette svangerskapet svingte fra time til time, så mente jeg vi kunne diskutere hva vi skulle gjøre. Samboeren min ga da klart uttrykk for at han om vi fikk barnet så kunne han bli psykisk syk, han var for gammel, sånn var den saken.

Jeg syntes ikke at det var god nok grunn det med alder, da jeg ser flere barn med eldre foreldre som har det bra. Men da han kom med det med psyken, så skjønte jeg at det lå mer bak.

Dette førte til at jeg søkte om abort med betekningstid, men før jeg fikk time, spontantaborterte jeg. En lettelse egentlig, da jeg på den måten ikke måtte ta bort noe som kunne blitt et friskt barn.

Ved at jeg ikke kan bruke noen av de preventsjonmetodene som finnes, så handler diskusjonen hos oss nå om hvem som evt. skal sterilisere seg.

Jeg syns når han er så bastant på at han ikke skal ha flere barn, samt at det for menn er et lettere inngrep enn for kvinner, så kan han gjøre det. Men, her er det visst heller ingen diskusjon.

Et annet moment er at jeg får angstanfall angstanfall for lege, og alt som har med sykehus og blod å gjøre. Syns egentlig jeg har har fått min dose for en stund, med legebesøk, aborten o.l.

Jeg sitter nok en gang med følelsen at jeg må gi meg for at forholdet skal fortsette. Det er jo likevel jeg som får problemet om jeg blir gravid på nytt.

Er jeg egoistisk om jeg mener at han også kan ta litt ansvar.

[over30firebarn]

Jeg synes det er en selvfølge at mannen steriliserer seg. Dette fordi det er et mindre inngrep. Hva med å bestille en felles legetime for å høre en lege fortelle om hvordan sterilisering foregår, enten det er mannen eller kvinnen som får det utført?

At han ikke vil tukle med "manndommen" er sikkert noe mange menn kan kjenne seg igjen i, men han kan i det minste sette seg litt inn i hva som skjer før han sier nei.

Jeg har født fire barn, hatt min del av gynekologiske undersøkelser og grafsing oppi "systemet". Nå er det nok:) Hadde jeg ikke kunnet bruke spiral så hadde det enten vært null sex eller at min mann steriliserte seg.

Men for min mann er det en utenkelig tanke.Heldigvis slipper vi den diskusjonen:)

[Lillemus]

Jeg er ikke av den typen som nødvendigvis mener at det er mannen som skal sterilisere seg, men i deres tilfelle er jeg helt enig med deg.

[Speak]

Så lenge HAN sier at barn er uaktuelt så bør HAN gjøre noe med det. Det er et lite og greit inngrep for en mann. (I hvertfall i følge det jeg har lest og det to bekjente har fortalt meg selv.)

[cec5]

Jeg mener at han bør sterilisere seg. Da sikrer han samtidig sin psykiske helse;-)

Her måtte samboeren min sterilisere seg. Det var ikke at han hadde så veldig lyst. Men jeg sa at jeg har født våre to barn (og jeg har to fra før, men holdt de klokelig utenom denne diskusjonen, hehe). Og jeg har ellers tatt ansvar for prevensjon. Nå er vi enige om at vi ikke skal ha flere barn. Det er enklere og billigere inngrep på menn. Så da skulle det fan bare mangle om ikke gubben gjorde det.

Sterilisering eller sølibat. Fritt valg!

Det er 3 mnd siden han ble sterilisert.