Depresjon, jobbslutt, automatisk trygd?

[Kvinna]

Hei!

Jeg lurer på hva dere mener om en sak.

Er høgskoleutdanna, snaaart 30 år. Har jobbet i yrket mitt i noen år. Har nå sluttet jobben fordi jeg mistrivdes(sykepleier), og følte at jeg hadde kommet feil.

Ble veldig deprimert, konstant trøtt og motløs. Masse vondter. Grein før og etter og mens jeg var på jobb (på toalettet). Grudde meg, og hadde aldri fri oppe i hodet mitt, fordi jeg tenkte på jobben - som svelget meg rå.

Sparte så penger i ca trekvart år sånn at jeg hadde "litt på bok". Deler utgifter med mannen min, som tjener bra. (lite faste utgifter - eget hus uten særlig lån osv).

Nå nyter jeg å være litt fri, ikke ha noen jobbforpliktelser, og i alle fall nyter jeg å slippe å gå til en jobb som sugde livskraft og mot ut av meg.

Sakte men sikkert føler jeg meg bedre. Jeg orker ting jeg ikke har gjort på to - tre år. Som å jobbe i hagen. Eller dra på cafe. Eller ha besøk. Eller stå opp å føle at kroppen og livet er fint. Eller gå en tur. Og dessuten klarer jeg oftere å oftere å være våken hele dagen, uten å være utslitt dagen etter.

Jeg ville ikke vært dette foruten. Har begynt å fundere på hva jeg skal gjøre videre. Har lyst til å studere. Og begynner å ha lyst til å jobbe. Vet sånn ca hva jeg kunne tenke meg av jobb.

Siden økonomien er så ok, så har det ingen hast. Vil nyte våren og litt av sommeren.

Men så til "cluet".

Mange av mine venner sier at jeg er "gal" og dum som ikke har meldt meg arbeidsledig. Selv om jeg sier opp jobben selv har jeg vissnok krav på trygd. Jeg har ikke fått meg til å gjøre det.

For det første så har jeg jo valgt det selv, om jeg har vært "bare" deppa eller er utbrent vet jeg ikke.(selv om tanken på å gå tilbake til det opprinnelige yrket mitt er motbydelig)hva det har vært er kanskje ikke så viktig, - for jeg kan jo jobbe med noe annet!

For det andre så gir det meg en god følelse av å klare meg selv. Noe jeg tror er viktig.

Mange går også hardt ut og mener jeg bør søke attføring eller ka det heter, for å ta en ny utdannelse. Siden jeg tydeligvis har kommet på "feil hylle". Jeg blir litt fortvilt, for hvorfor skal jeg "blande staten inn i det"?

Det er veldig fint at staten kan hjelpe de som trenger/ønsker det, men jeg føler at om jeg hadde gjort det, ville det bli litt...tja...misbruk. I alle fall så lenge jeg faktisk har ressurser til å klare meg selv. Og når jeg i tilleg finner glede i det, og at det gir meg litt ekstra "fighting spirit" å vite at ting er opp til meg, så skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg hele tiden blir oppfordret til å "benytte meg" av trygd/stat.

Siden så mange snakker om det, så har jeg begynt å lure på om jeg er "dumsnill" og naiv som ikke utnytter de mulighetene som velferdsnorge tilbyr.

Hva tror dere? Bør jeg dra til div offentlige kontorer på mandag og "kreve mitt"? Selv om jeg ikke har lyst?

[Indiebaby]

det er et eget forum for trygdespørsmål, du kan jo spørre der også

men hvis du ikke VIL ha trygd, ikke trenger pengene og finner glede i å klare deg selv slik du sa, så er jo det bra i seg selv.

[Gjest (Anonymous)]

Du gjør selvfølgelig det du har lyst til og hva som er best for deg. Siden økonomien er ok, så er det vel ikke noe problem?

Men selv om du har valgt å slutte i jobben selv, så tenk på hvor mye du har betalt til staten i skatt, og hvor mye den statlige lånekassen tjener på lånet ditt.

[Kvinna]

Du gjør selvfølgelig det du har lyst til og hva som er best for deg. Siden økonomien er ok, så er det vel ikke noe problem?

Men selv om du har valgt å slutte i jobben selv, så tenk på hvor mye du har betalt til staten i skatt, og hvor mye den statlige lånekassen tjener på lånet ditt.

Sant det, men har ikke lån i lånekassa...eller noe annet sted...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er slike innlegg som gjør at en tross alt bevarer troen på at det fortsatt finnes skikkelige mennesker med ryggrad.

Vær stolt av deg selv. Håper mannen din forstår hvem han er gift med. Når barna kommer, har du mye å gi dem.

Lykke til :-)

[Gjest bebba]

Jeg ble meget glad for innlegget ditt. Du har satt ord på mine egne følelser selvom vi er i en ulik livssituasjon føler jeg mye felles. Takk for innlegget ditt.

[Gjest (Anonymous)]

Sant det, men har ikke lån i lånekassa...eller noe annet sted...

Jeg er helt enig i at det gir en bedre følelse å klare seg selv! Det at du har spart opp penger, sluttet i jobben for å ta ansvar for ditt eget liv og planlegger å ta utdannelse i noe du ønsker viser jo at du står på og det fører til at man liker seg selv bedre:)

[Gjest amenda]

Jeg ble så glad av å lese innlegget ditt! Har selv også hoppa av pleieyrket fordi det ikke var noe for meg. Jeg synes det er flott at du hadde mot til å kutte ut en jobb som ikke passet for deg, det krever stor psykisk styrke. At du nå tar deg tid til å bli kjent med deg selv og finner ut hva du vil, har overskudd og anledning til å virkelig nyte livet, er helt fantastisk!

Selvfølgelig skal du ikke søke om trygd/attføring når du ikke føler behov for det. Når du ikke har lån i Lånekassa fra før av, er det jo ikke noe problem å få lån til en annen utdanning, hvis du finner ut at det er det du ønsker. Så deilig å klare det selv!

Jeg kjente meg så utrolig godt igjen i symptomene dine. Grunnen til at jeg lever i dag, er at jeg kuttet ut pleie- og omsorgsjobben. Håper du etter hvert finner noe du kommer til å trives godt med.

Stort smil fra

[Kvinna]

Det er slike innlegg som gjør at en tross alt bevarer troen på at det fortsatt finnes skikkelige mennesker med ryggrad.

Vær stolt av deg selv. Håper mannen din forstår hvem han er gift med. Når barna kommer, har du mye å gi dem.

Lykke til :-)

Tusen, tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! :-)