Forskjellig behov for kos.....

[Gjest Vært så lenge sammen.....]

Vi ble sammen da vi var 16 og 19 år gamle. Nå er vi midt i 30-årene og har to barn sammen. vi er fortsatt veldig glad i hverandre, og vil nok fortsette å holde sammen.

Allikevel har jo hverdagen forlengst inntatt oss, og i hvert fall jeg (damen) har for lenge siden mistet mye av behovet for å kose. Da mener jeg ikke bare sex, men også det med å holde i hånda, komme med komplemeter, ligge å stryke på hverandre etc.

Jeg koser mye med barna, men dessverre så er ikke lysten der til kose så mye med mannen min. Nå er jeg beldig ærlig, og jeg synes selv det ser stusselig ut når jeg skriver det ned her....

Mannen min er mye mer "forelsket" enn meg. Han elsker å ligge lenge å kose, stryke, klappe og sånn. Han sier oftere enn meng at han liker ting ved meg. Det er jo kosleig, men det er ikke alltid jeg er klar for det. For eks om morgenne når jeg er trøtt og vil helst sove....merker at jeg blir irritert, vil bare skyve han vekk....og så er jeg jo glad i han, så jeg får alltid dårlig samvittighet og føler ikke at jeg strekker til som livsledsager....

Barna er ganske små (ikke heeelt små, ikke babyer), jobben krever sitt, husarbeid etc gjør meg sliten.

Mannen min har også en hobby som krever mye tid og ressurser, noe som fører til at jeg hele tiden føler at han har mer fritid og egentid enn han har.

Jeg føler meg som en kjip kone, men finner ikke gnisten i forholdet. Hvordan skal jeg klare å ordne opp i dette, få inn litt romantikk og gode følelser uten at jeg følger at det går på akkord med meg selv? Jeg vil jo gjerne!

Men jeg har også et behov for å være bare meg, helt alene, ligge alene i senga og slappe av. Hvordan få til et godt forhold etter så himla mange år....?

[jubalong70]

Har du snakket med ham om dette da? Har du fortalt rett ut at du ønsker litt alenetid du også?

Menn er noen duster til å forstå hint, så de må få det med klubbe i hodet!

[Gjest werwe]

Klassisk og ganske normal utvikling mellom par som ble sammen da hun var 16. Når man finner sin "livsledsager" som tilnærmet barn, så ville det være rart om man ikke som voksen vil få helt andre preferanser.

[Gjest efoll]

Klassisk og ganske normal utvikling mellom par som ble sammen da hun var 16. Når man finner sin "livsledsager" som tilnærmet barn, så ville det være rart om man ikke som voksen vil få helt andre preferanser.

Ja, det er jeg klar over. Men livet er jo blitt sånn, og vi trives fortsatt sammen. Skulle ønske det fantes en pangløsning på dette "problemet"; som som gav han mindre behov for nærhet, og meg mer....?

[Gjest efoll]

Har du snakket med ham om dette da? Har du fortalt rett ut at du ønsker litt alenetid du også?

Menn er noen duster til å forstå hint, så de må få det med klubbe i hodet!

Jeg vet det, men er jo litt redd for at det kommer feil ut, sånn at han føler seg enda mer avvist, liksom. Jo da, vi har vel snakket om det....men det må sikkert gjentas.

[Debra-irl]

Ved å få litt egentid og gjøre det du har lyst til, vil du høyst sannsynlig bli gladere og få mer overskudd også. Når du er fornøyd med deg selv er det lettere å se med litt blidere øyne på de rundt deg. Sånn opplever jeg det hvertfall. Alle trenger litt luft og rom rundt seg i blant, han får det ved å ha en hobby som hjelper ham til å "ta" plass, men hvis du ikke skal "noe spesielt" så får ikke du det samme rommet rundt deg.

Har du lyst på en hobby? Jeg f.eks elsker det å være alene hjemme, så det hender jeg organiserer middag hos mamma som jeg sender gubbelure og ungene til mens jeg koser meg i badekaret og leser bok.

Vel bare noen tanker fra

[jubalong70]

Jeg vet det, men er jo litt redd for at det kommer feil ut, sånn at han føler seg enda mer avvist, liksom. Jo da, vi har vel snakket om det....men det må sikkert gjentas.

Det forstår jeg veldig godt. Det er et veldig sensitivt tema. Men blir det bedre av å ikke snakke om det?

Prøv å tenk gjennom hvordan du hadde satt pris på å bli snakket til om et slikt følsomt tema. Og så kommer det vanskelige; prøv å oversette det til det vanskelige språket "mann".

Lykke til

[hidi, the scorpion]

Jeg vet det, men er jo litt redd for at det kommer feil ut, sånn at han føler seg enda mer avvist, liksom. Jo da, vi har vel snakket om det....men det må sikkert gjentas.

Du outet deg selv...

*lol*

[Lillemus]

Det forstår jeg veldig godt. Det er et veldig sensitivt tema. Men blir det bedre av å ikke snakke om det?

Prøv å tenk gjennom hvordan du hadde satt pris på å bli snakket til om et slikt følsomt tema. Og så kommer det vanskelige; prøv å oversette det til det vanskelige språket "mann".

Lykke til

*Hehe* Språket Mannsk er uhyre vanskelig og det jeg har kommet til at det må snakkes med meget tydelige poenger, hint må for all del unngås da de bare suser rett forbi uansett og man må alltid snakke med STORE bokstaver. )

[jubalong70]

*Hehe* Språket Mannsk er uhyre vanskelig og det jeg har kommet til at det må snakkes med meget tydelige poenger, hint må for all del unngås da de bare suser rett forbi uansett og man må alltid snakke med STORE bokstaver. )

Jupp. Og det hjelper også godt med verbale slegger innimellom. Disse sleggene skal plantes godt midt i planeten på disse merkelige skapningene som snakker mannsk!

[Ugga Bugga]

Klassisk og ganske normal utvikling mellom par som ble sammen da hun var 16. Når man finner sin "livsledsager" som tilnærmet barn, så ville det være rart om man ikke som voksen vil få helt andre preferanser.

He he, med en gang jeg leste hovedinnlegget, så visste jeg at du kom til å komme med den kommentaren. Du klarer ikke la være, gjør du vel?

[Gjest werwe]

He he, med en gang jeg leste hovedinnlegget, så visste jeg at du kom til å komme med den kommentaren. Du klarer ikke la være, gjør du vel?

????

Skal man la være å svare ærlig?

[Ugga Bugga]

????

Skal man la være å svare ærlig?

Ja, noen ganger er ærlighet unødvendig.

[Gjest werwe]

Ja, noen ganger er ærlighet unødvendig.

Der er vi nok totalt uenige. Tror faktisk det er viktigere at tilfeldige folk på nettet er ærlige, enn nære venner/familie.

[Aleksia]

Min første tanke var; vet hun ikke hvor heldig hun er. Men etter hvert som jeg leste videre, så hengte jeg meg opp i det du sa om egentid. Du forteller her at mannen din har fritidsinteresser som innebærer at han er mye borte. Videre sier du at du er sliten av jobb, småbarn, o.l.

Kan det være at dere snakker sammen om arbeidsfordeling i hjemmet, samt at du også kunne fått litt tid for deg selv. Helst en fast kveld i uken, ellers blir det oftest prioritert bort.

[PieLill]

Det er vel ikke så merkelig det der.

Du er gjerne følelsesmessig manager for hele familien. Etter en dag med trøst, gleder, forviklinger, megling, oppmuntring, grenser, irettesettelser,... Noe og noen som stadig krever en bit av deg og at du yter på et følelsesmessig plan orker du ikke enda et krav i form av en kosete mann.

For noen (din mann?) er kos og nærhet et livsgrunnlag. For andre (for deg?) er det et overskuddsprodukt når alt det andre har fallt på plass.

På en eller annen måte må mannen din forstå at det er en nær sammenheng mellom hvor mye avlastning og tid for deg selv du og hvor mye kos det blir igjen til ham. - Og at han må ta et større ansvar for at du ikke skal være tom før "det blir hans tur".

Hvis ikke må han i stor grad skylde seg selv. Ikke fordi du går til streik, men fordi du er tom.

mvh

[PieLill]

Klassisk og ganske normal utvikling mellom par som ble sammen da hun var 16. Når man finner sin "livsledsager" som tilnærmet barn, så ville det være rart om man ikke som voksen vil få helt andre preferanser.

Problemstillingen som er beskrevet har lite med tidspunkt man ble sammen på, men at den ene bruker opp sitt følelsesmessige overskudd i hverdagen.

mvh

[Gjest werwe]

Problemstillingen som er beskrevet har lite med tidspunkt man ble sammen på, men at den ene bruker opp sitt følelsesmessige overskudd i hverdagen.

mvh

Da sier vi at de preferanser man hadde som 16-åring, og de valg man følte var riktig da, alltid er de samme som når man er 35-åring.

Tror du på det sjøl?

Her er gnisten borte pga at den ene i paret har utviklet seg i en totalt forskjellig retning enn den andre.

Det har bare ikke gått opp for trådstarter enda. Hun er ikke mentalt klar for det bruddet som sannsynligvis må komme.

[PieLill]

Da sier vi at de preferanser man hadde som 16-åring, og de valg man følte var riktig da, alltid er de samme som når man er 35-åring.

Tror du på det sjøl?

Her er gnisten borte pga at den ene i paret har utviklet seg i en totalt forskjellig retning enn den andre.

Det har bare ikke gått opp for trådstarter enda. Hun er ikke mentalt klar for det bruddet som sannsynligvis må komme.

Det der er en typisk endring når man får barn enten man er 16 eller 36, og enten man ble sammen når man ble 16 eller 36.

Mange mødre får rett og slett overdose følelser og nærhet. Om du tar våkne minutter i løpet av dagen en mor ikke er på jobb og/eller må yte følelsesmessig på en eller annen måte, forstår du godt hvorfor det blir for mye for enkelte.

I startfasen av et forhold er dessuten de fleste, uavhengig av alder, sterkt motiverte for fysisk nærhet. Etter som man er sammen over tid kommer mer grunnmotivasjonen fram.

Det er sant man kan vokse fra hverandre, men dette er et dårlig eksempel på hvor skrekkelig det er å ikke være rundbrender, men holde seg til den samme fra man er ung.

mvh