Lei... igjen...

[Gjest fortvilet samboer nå]

Merker at jeg begynner å bli litt lei kjæresten. Mistet litt lysten på ham, og er ikke sånn kjærlig jeg var før. Vi har vært sammen i 5 år, og jeg merker at jeg begynner å bli ovenfor ham som jeg var ovenfor eksen etter de siste 6-8 årene.

Skal dette forholdet også ende fordi jeg ikke greier å beholde følelsene?

Er det vanlig å ha det slik? Og hva skal en gjøre for å unngå et liv med seriemonogami?

[Gjest Vært så lenge sammen.....]

Har du lest innlegget mitt? Vi er nok litt i samme båt...

Forskjellen er at jeg har vært sammen med mannen min "hele livet" (ganske sært egentlig). Jeg er nok ganske bevisst på at det ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Du kan ikke vente at forholdet vil være rosenrødt og fullt av forelskelse hele tiden.

Vi må innse at dette må det jobbes for. du må kanskje tenke på kjærsten din sånn som han var da de fallt for han, hvorfor ble du forelska i han? Jeg tror vi må "mane frem" følelsene i oss. Jeg håper du får mange svar, sånn at jeg kan lære litt av dem, jeg også....

[Gjest fortvilet samboer nå]

Har du lest innlegget mitt? Vi er nok litt i samme båt...

Forskjellen er at jeg har vært sammen med mannen min "hele livet" (ganske sært egentlig). Jeg er nok ganske bevisst på at det ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Du kan ikke vente at forholdet vil være rosenrødt og fullt av forelskelse hele tiden.

Vi må innse at dette må det jobbes for. du må kanskje tenke på kjærsten din sånn som han var da de fallt for han, hvorfor ble du forelska i han? Jeg tror vi må "mane frem" følelsene i oss. Jeg håper du får mange svar, sånn at jeg kan lære litt av dem, jeg også....

Jeg tror faktisk ikke noe på dette å mane frem følelser jeg, enten er de der eller ikke. Nå har ikke jeg mistet mine i dette forholdet enda, men føler jeg er på tur. Vet hvordan det var sist.

[Gjest abrahamsen]

For noen uker siden var det noen her på DOL som refererte til sin gamle bestemor. Hun hadde nemlig sagt at det er ikke kjærligheten det kommer an på, men viljen til å få det til. Det syns jeg var utrolig godt dagt. Ingen er forelsket og oppslukt av hverandre hele tiden. Noen ganger er man lei hverandre, eller man sliter med samlivet. Men så kommer det perioder hvor alt går på skinner og man kjenner at man virkelig elsker sin kjære.

lykke til!

[Babette]

Hadde du spurt meg for 10 år siden, ville jeg ha svart at alle forelskelser blekner etter et års tid, og at den grå hverdagen overtar for alle.

Nå sier jeg ikke det lenger. For nå har jeg vært sammen med samme mann i sju år og er fortsatt dødelig forelsket.

Og jeg er ikke den eneste.

Visst kan jeg i korte glimt synes at han er en dust, men jeg blir aldri lei av ham. Tvert i mot får jeg ikke nok.

Nåja, dette handler ikke om meg, men om deg.

Jeg ser jo det betenkelige i å avslutte et rimelig bra forhold fordi man ikke er forelsket lenger, selv om det ikke er barn involvert. Noen vil si at det blir som å slenge fra seg leketoget når det ikke er nytt lenger.

Noen vil også si at det går an å gjenopplive gnisten, hvis det ikke er helt sloknet mellom dere.

Men å leve i årevis i respirator er ikke noe all right.

Jeg kan dermed ikke råde deg til det ene eller det andre, men hvis du spør om det alltid blir slik etter fem år, er svaret nei.

[amber sun]

Hadde du spurt meg for 10 år siden, ville jeg ha svart at alle forelskelser blekner etter et års tid, og at den grå hverdagen overtar for alle.

Nå sier jeg ikke det lenger. For nå har jeg vært sammen med samme mann i sju år og er fortsatt dødelig forelsket.

Og jeg er ikke den eneste.

Visst kan jeg i korte glimt synes at han er en dust, men jeg blir aldri lei av ham. Tvert i mot får jeg ikke nok.

Nåja, dette handler ikke om meg, men om deg.

Jeg ser jo det betenkelige i å avslutte et rimelig bra forhold fordi man ikke er forelsket lenger, selv om det ikke er barn involvert. Noen vil si at det blir som å slenge fra seg leketoget når det ikke er nytt lenger.

Noen vil også si at det går an å gjenopplive gnisten, hvis det ikke er helt sloknet mellom dere.

Men å leve i årevis i respirator er ikke noe all right.

Jeg kan dermed ikke råde deg til det ene eller det andre, men hvis du spør om det alltid blir slik etter fem år, er svaret nei.

Klokt svar, Babette.

:-)

[jubalong70]

Jeg har vært sammen med mannen min i 12,5 år - gift i 7,5.

Det har vært tider der jeg er dørgende lei, og har hatt mest lyst til å stikke av fra hele fyren.

Men det går over! Plutselig er jeg kjempeforelsket igjen, og synes ingen er herligere enn ham.

Jeg tror min gamle bestemor hadde helt rett når hun sa at det viktigste i et forhold er viljen til å få det til å vare.

[jubalong70]

For noen uker siden var det noen her på DOL som refererte til sin gamle bestemor. Hun hadde nemlig sagt at det er ikke kjærligheten det kommer an på, men viljen til å få det til. Det syns jeg var utrolig godt dagt. Ingen er forelsket og oppslukt av hverandre hele tiden. Noen ganger er man lei hverandre, eller man sliter med samlivet. Men så kommer det perioder hvor alt går på skinner og man kjenner at man virkelig elsker sin kjære.

lykke til!

He, he - kuult at du husker det! Det var nok meg

[Gjest fortvilet samboer nå]

Jeg har vært sammen med mannen min i 12,5 år - gift i 7,5.

Det har vært tider der jeg er dørgende lei, og har hatt mest lyst til å stikke av fra hele fyren.

Men det går over! Plutselig er jeg kjempeforelsket igjen, og synes ingen er herligere enn ham.

Jeg tror min gamle bestemor hadde helt rett når hun sa at det viktigste i et forhold er viljen til å få det til å vare.

Er stygt redd at det med vilje til å få det til nok like mye referer til å bare tåle dritten, holde ut. Mange gjør jo det, selv i helt døde forhold.

[Gjest werwe]

Hvorfor skal man absolutt unngå seriemonogami, da det faktisk er den samlivsformen som er best tilpasset menneskets behov fra naturen side?

[Gjest fortvilet samboer nå]

Hvorfor skal man absolutt unngå seriemonogami, da det faktisk er den samlivsformen som er best tilpasset menneskets behov fra naturen side?

Det er jo så upraktisk. Selge hus, finne et sted og bo, finne ny partner, kjøpe ny bolig, osv. Er det barn med så kompliserer det enda mer.

[Gjest abrahamsen]

He, he - kuult at du husker det! Det var nok meg

Det brant seg fast;o)

[Gjest abrahamsen]

Er stygt redd at det med vilje til å få det til nok like mye referer til å bare tåle dritten, holde ut. Mange gjør jo det, selv i helt døde forhold.

Dritt? Hvem snakker om dritt her? Det er forskjell på å ha det dårlig i et forhold og å bare være litt lei. Jeg oppfattet at trådstarter var det siste.

[Gjest Sitat]

Sitat:

Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse.

Brasiliansk ordtak

[Gjest werwe]

Det er jo så upraktisk. Selge hus, finne et sted og bo, finne ny partner, kjøpe ny bolig, osv. Er det barn med så kompliserer det enda mer.

Mange velger derfor å suse hodeløst videre i et platonisk forhold. Det medfører at man kanskje går i graven og bare en veldig kort periode av livet har opplevd følelsen av å elske eller bli elsket.

[Babette]

Mange velger derfor å suse hodeløst videre i et platonisk forhold. Det medfører at man kanskje går i graven og bare en veldig kort periode av livet har opplevd følelsen av å elske eller bli elsket.

Jeg er ikke uenig med deg. Og jeg har også inntrykk av at mange får medhold her på DOL hvis de bryter et forhold fordi de ikke føler annet enn vennskap.

Men: Hvis folk har kjærlighetssorg etter å ha blitt forlatt av en som bare følte vennskap etter en tid, fyres det løs med "den drittsekken fortjener deg ikke".

Forstå det den som kan. Min kollega petter smart vil nok hevde at dette er en del av forskjellsbehandlingen av menn og kvinner: En kvinne med kjærlighetssorg vekker medfølelse, en mann med samme er patetisk og ynkelig.

En kvinne som vil ut av forholdet heies fram, en mann som vil bryte ut er egoistisk.

[jubalong70]

Er stygt redd at det med vilje til å få det til nok like mye referer til å bare tåle dritten, holde ut. Mange gjør jo det, selv i helt døde forhold.

Det kommer selvsagt an på forholdet. Men om man i bunnen er glade i hverandre så tror jeg at mange fler enn i dag kan jobbe seg gjennom de forskjellige kneikene.

[Aleksia]

Ikke greitt for noen av partene at følelsene har forsvunnet.

Har dere snakket sammen om forholdet? Kan det være at det er hverdagen som er blitt for kjedelig. Eller er det noe annet som ubevisst trekker?

Jeg syns at forholdet deres fortjener at du prøver å vekke de "døde" følelsene til livet. Som du sier så er det upraktisk å bryte forhold når forelskelsen er over, og det blir ofte en av partene som står såret tilbake.

Prøv å finne det positive med det dere gjør og har sammen. Om du finner ut at det er "grønnere" på den andre siden, så prøv å se like kritisk på det også.

Om du etter hvert ser at det ikke går, så syns jeg ikke at du skal fortsette et forhold basert på vennskap. Det vil på sikt bare tappe dere begge for energi og ødelegge mer enn det gagner. Det er bedre å avslutte forholdet før det kommer en annen inn i bildet.

Jeg var selv i et slikt forhold, hvor han sa at følelsene svingte fra dag til dag. Da han heller ikke prøvde å prioritere vårt forhold, men valgte sosiale sammenkomster sammen med nye venner o.l., skjønte jeg etter hvert at det var bedre å være alene, enn å vente på at følelsene hans skulle bli stabile rettet mot meg. Jeg valgte derfor å avslutte forholdet, selv om vi til tider hadde det veldig bra.

[jubalong70]

Det brant seg fast;o)

[tzatziki1365380058]

Hadde du spurt meg for 10 år siden, ville jeg ha svart at alle forelskelser blekner etter et års tid, og at den grå hverdagen overtar for alle.

Nå sier jeg ikke det lenger. For nå har jeg vært sammen med samme mann i sju år og er fortsatt dødelig forelsket.

Og jeg er ikke den eneste.

Visst kan jeg i korte glimt synes at han er en dust, men jeg blir aldri lei av ham. Tvert i mot får jeg ikke nok.

Nåja, dette handler ikke om meg, men om deg.

Jeg ser jo det betenkelige i å avslutte et rimelig bra forhold fordi man ikke er forelsket lenger, selv om det ikke er barn involvert. Noen vil si at det blir som å slenge fra seg leketoget når det ikke er nytt lenger.

Noen vil også si at det går an å gjenopplive gnisten, hvis det ikke er helt sloknet mellom dere.

Men å leve i årevis i respirator er ikke noe all right.

Jeg kan dermed ikke råde deg til det ene eller det andre, men hvis du spør om det alltid blir slik etter fem år, er svaret nei.

Det kan godt være det finnes noen som er ekstra bra sammen, og som, uten å måtte jobbe for det, klarer å bevare gnisten og forelskelsen like strålende varm etter noen år som den var i begynnelsen.

Men det er relativt få, av alle som skriver her inne, og av alle jeg kjenner, som har slike forhold. Jeg tror jeg kjenner ett par i RL som hevder de har det sånn, men de har til gjengjeld valgt bort en del ting som dessverre ofte fører til nedturer i forhold en periode (som feks barn).

Så spørsmålet er jo om man skal hoppe fra et godt, men ikke lidenskapelig forhold og satse på at man før eller siden finner "den ene" (som ikke mange gjør, om man skal tro statistikken), om man skal holde ut i et sånt forhold og håpe at man snubler over den ene likevel, eller om man skal bli i et godt, men ikke lidenskapelig forhold, med erkjennelsen om at det går opp og ned i livet for de fleste av oss, og bestemme seg for å blåse liv i de glørne som eventuelt er der.

Jeg har aldri gått fra noen jeg har visst at jeg elsket. Selv om lidenskapen gikk opp og ned. For meg er det å elske det som holder det hele sammen, men for meg betyr det ikke det samme som "lidenskaoelig" til enhver tid.

Jeg har forresten også funnet ut at forholdet til mannen min, og om jeg "kjeder" meg eller ikke, har mye mer med meg selv å gjøre enn med ham. Når jeg kjeder meg, er det stort sett meg selv jeg er drittlei av. Ikke av de andre rundt meg.

Også tror jeg ikke sånn "evig lidenskap" er for alle, heller. Jeg, for eksempel, er en plagsomt realistisk, småkynisk, uromantisk, reservert dame (sympatisk, ja... ) - jeg har ikke møtt NOEN mennesker som har imponert meg over lengre tid. Absolutt ingen, verken mann eller kvinne! Alle viser seg som temmelig standard, normale, mennesker når jeg har blitt kjent med dem. Ikke like, men vanlige - på bunnen. Heldigvis, egentlig. Derfor har jeg naturligvis heller ikke evne til å bli sånn veldig "forført og betatt" verken på kort eller lang sikt.

Nå ble dette ikke egentlig noe svar til deg, da. Ble bare noe jeg kom til å tenke på og reblet ned da jeg leste innlegget ditt. Og hva som er rett for trådstarter, har jeg ikke noen formening om, dessverre. Men jeg tror det er viktig å kjenne seg selv skikkelig. Kanskje har ikke trådstarter heller evnen til å bli "swept off her feet" på lang sikt - i alle fall greit å vite om før man bryter opp noe som på mange vis er bra.