Hjelp ?

[Gjest waisted]

Det blir alltid til at jeg spiser for mye, bruker flere hundre kroner på junk food hver dag. Sitter og spiser i timesvis, og så kaster jeg opp noe av maten. Jeg vet at jeg ikke har store problemer eller er syk, for jeg veier ikke 30 kg, men likevel... Hva skal jeg gjøre da? Det går med så utrolig mye penger og tid.

Jeg gråter hver natt, og er aldri på skolen mer, ikke bare pga av spisingen, men fordi moren min døde osv. Får aldri sove om natten, så jeg sover på dagen ,og får enda mer fravær. Hele livet mitt er ødelagt, jeg har ingen fremtid, dessuten bruker jeg jo opp arven min på å spise og kaste opp og spise og spise....

Hver dag tenker jeg, at dette er siste gangen, skal aldri spise så mye mer. For jeg gruer meg alltid sånn til å kaste opp. Men så til slutt var det jo litt deilig likevel, så får jeg lyst til å gjøre det enda engang. Jeg blir 19 år i sommer, og har spist masse og usunt HELE livet, kastet opp regelmessig siden jeg var 15, men mellomrom der jeg bare spiste. Jeg er helt normalvektig osv, men jeg har aldri hatt et sunt kosthold! ALDRI! Og jeg tenker på hamburgere og pizza hele tiden, og jeg må alltid ha godteri etterpå. Jeg trener litt, så det hjelper jo. Men uansett om det er gode perioder imellom, der jeg tror jeg aldri kommer til å spy mer, så ender det alltid før eller siden med at jeg må ha meg masse mat.. og så kanskje kaste opp etterpå. Ofte kommer det blod i enten spyttet eller oppkastet og det er så ekkelt. Men likevel blir jeg nesten glad når det er blod, for da har jeg liksom et lite bevis på at jeg også har spisef, selv om jeg ikke ser sånn ut.....

Samboern min har stukket av nå, fordi jeg har raserianfall der jeg kaster ting i veggen og knuser glass og tallerkener. Men jeg er så jævla sint, og må jo få det ut på en eller annen måte. Dessuten er det 10 00000 problemer på engang, med huset og økonomien og det juridiske og skolen... Og jeg klarer ikke løse så mye dritt uten mamma. Jeg er bare helt alene i verden, har vel noen venner, men ingen av dem tåler hele meg. Jeg er bare altfor mye. Snakker for mye og ler for mye og gråter for mye, og alt blir for mye, jeg renner over. Så spiser jeg så mye og usunt, og jeg vet jeg kommer til å dø av det.. for det er jo ikke sunt. Så da føles det bedre å kaste opp, så føler jeg meg litt renere. Men hva skal jeg gjøre da, det blir jo aldri bedre. Kan ikke noen si hva jeg skal gjøre SELV, psykolog og sånt er ingen vits, for jeg veier ikke 30 kg, holder ikke på å dø, dessuten har jeg vært innom psykiatrien et par ganger før, og det er tydeligvis ikke noe for meg.

Først på dagen kan jeg ligge å riste på gulvet av latter, og litt etterpå så river jeg ned møbler og stanger hodet i veggen, fordi jeg er så sint eller lei meg.

Fins det ikke noe sultdempende middel jeg kan ta, eller noe piller som gjør at jeg får sove? For da kan jeg komme meg på skolen igjen, og la være å bruke all tiden og alle pengene mine på mat. Så kan jeg spise brød og frukt og litt middag, og ferdig med det. Det blir aldri til at jeg har viljestyrken til det nå, for jeg er bare så most i hodet mitt, at alle hater meg.

[mezzy]

huff... ser at du sliter..

du trenger ikke veie 30 kg før du er syk!

er det bare sånne supertynne anorektikere som er syke da?

nei, vi har overspisere, bulimikere og anorktikere...

og det er ikke kg'ene som avgjør hvor syk man er!

Håper du tør å prate med noen for du har det ikke godt!

Har du noen gang tenkt på at du kanskje føler at slags tomrom etter at moren din døde.. og at du på en måte prøver å fylle det med mat? ikke blir sur eller noe.. prøver ikke å dømme men kom bare til å tenke på det...

Håper du kan få det bra snart!

*stor klem*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære waisted! Jeg blir bekymret for deg når du beskriver hvordan du har det og at du stort sett er alene med alle dine vanskelige tanker og følelser. Du er absolutt i behov av hjelp. Det å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse eller andre former for psykiske lidelser kan ofte ta svært lang tid. Kanskje du ved tidligere møter med psykiatrien har avsluttet behandlingen/kontakten for tidlig? Mange gjør dette da de ofte ikke opplever noe bedring og tror at det ikke hjelper noe å f.eks gå til psykiater eller psykolog. Vi vet at det kan ta svært lang tid før en får en opplevelse av endring, bedring, innsikt,- men vi vet at det som regel har en effekt, er til nytte. Jeg oppfordrere deg på det sterkeste til å søke hjelp snarest. Det er også mange som velger å kontakte selvhjelperorganisasjonene som kan hjelpe til, gi råd på veien videre, lykke til!

[Emiliy]

Du trenger hjelp! Du fortjener ikke å slite med sånne tanker alene, og du trenger slettes ikke å veie lite for å trenge hjelp. Er selv helt normalvektig, men får nøye oppfølging av psykolog.

Du vil vel ikke ha det sånn som du har det nå? Tror du at du kan klare å få det bra alene, eller trenger du litt veiledning, støtte og krefter? Spør deg selv disse spørsmålene. Svarene vet du vel kanskje allerede....

Synes det var vondt å lese om hvordan du har det. Ønsker av hele mitt hjerte at du skal få det bedre... Stå på og lykke til!

Mange varme klemmer fra