Kan denne følelsen var evig?

[Gjest skutt av amors pil]

For et par måneder ble jeg kjent med en mann. Vi er utrolig like både i oppførsel og når det gjelder interesser og meninger om hva som er viktig her i livet. Vi prater veldig lett og åpent med hverandre om alt mellom himmel og jord. Å jeg elsker selvtilliten han har, maskuliniteten, humoren og den varme og gode utstrålingen hans. Jeg har egentlig aldri hatt troen på at jeg ville finne en som passet meg perfekt, men nå føles det virkelig ut som jeg har funnet tvillingsjelen min og det eneste jeg føler nå er at jeg elsker han og at jeg så inderlig ønsker å leve resten av livet mitt med han. Selv om jeg bare har kjent han et par måneder vurderer jeg å fortelle han at jeg er villig til å selge huset og eiendommen min og flytte dit han bor (langt bort fra nettverket mitt), dersom han vil satse på et liv med meg. Men det er også skummelt... vil jeg føle det samme om 2 år eller 5 år?

[morsan]

Så flott! Gratulerer! :-)

Om følelsene vil vare er umulig å si. Men en ting som er sikkert, er at selve forelskelsen avtar. Men den kan innen da ha blitt "erstattet" av "ekte kjærlighet", for å bruke noen klisjeer.

Her er en tilfeldig artikkel funnet ved å google "forelskelse avtar" - har bare skummet innledningen ennå, men den virker relevant:

http://www.illustrertvitenskap.com/polopoly.jsp?d=154&a=657

[Sofline]

Vent! Du har tid nok!

[Gjest zakkoo]

Hm, hvor gammel er du?

Når man er forelska, er det jo fort gjort å tro at man har funnet den rette. Slik har det vel vært siden 10-årsalderen.

Forelskelsen varer selvfølgelig ikke evig, det er bare bullshit når gamlinger sier at de fortsatt er like forelsket som da de var 17.

Vel, jeg vil heller ikke råde deg til å fortelle typen alt du er villig til å gjøre for å få han. Det er for tidlig etter kun to mnd. Han vil muligens se det som et stort turn-off og attpåtil kanskje bli skremt av alvoret.

La det være en lek noen mdn til, og la alt komme naturlig.

Lykke til!

[Gjest zakkoo]

Så flott! Gratulerer! :-)

Om følelsene vil vare er umulig å si. Men en ting som er sikkert, er at selve forelskelsen avtar. Men den kan innen da ha blitt "erstattet" av "ekte kjærlighet", for å bruke noen klisjeer.

Her er en tilfeldig artikkel funnet ved å google "forelskelse avtar" - har bare skummet innledningen ennå, men den virker relevant:

http://www.illustrertvitenskap.com/polopoly.jsp?d=154&a=657

Veldig bra artikkel fra IllVit!

Å gifte seg mens man er forelska er bare dumt! Jeg har en kristen kamerat som satser på frieri i år så de kan ha sex. 22 år er altfor tidlig uansett. Vent minst til du er 27, er dere ikke enige?

[hidi, the scorpion]

Veldig bra artikkel fra IllVit!

Å gifte seg mens man er forelska er bare dumt! Jeg har en kristen kamerat som satser på frieri i år så de kan ha sex. 22 år er altfor tidlig uansett. Vent minst til du er 27, er dere ikke enige?

Hvorfor 27 og ikke 22 år? Men er enig i at å gifte seg midt i den stormende forelskelsen, muligens ikke er så lurt...

Om de gifter seg for sexens skyld, må det bli mellom de to. Det fokuseres altfor mye på sex i dag, mener jeg. Et forhold består av så uendelig mye mer....

[Gjest zzzakkoo]

Hvorfor 27 og ikke 22 år? Men er enig i at å gifte seg midt i den stormende forelskelsen, muligens ikke er så lurt...

Om de gifter seg for sexens skyld, må det bli mellom de to. Det fokuseres altfor mye på sex i dag, mener jeg. Et forhold består av så uendelig mye mer....

Enig med deg!

Det er jo så dumt å være kristen da, hvis man må gifte seg for å ha sex!

Hvorfor ikke 22? Hva vet man om seg selv som 22-åring? Ikke mye. Man må først lære å kjenne seg selv før man vet hvilken person man kan fungere sammen med resten av livet. Gifter man seg som 22-åring er sjansene svært store for skilmisse, eller det minste et mislykka ekteskap.

[hidi, the scorpion]

Enig med deg!

Det er jo så dumt å være kristen da, hvis man må gifte seg for å ha sex!

Hvorfor ikke 22? Hva vet man om seg selv som 22-åring? Ikke mye. Man må først lære å kjenne seg selv før man vet hvilken person man kan fungere sammen med resten av livet. Gifter man seg som 22-åring er sjansene svært store for skilmisse, eller det minste et mislykka ekteskap.

Kommer an på modenhet. Min søster giftet seg da hun var 18 år, og de har vært lykkelig gift i 24 år...Blir ikke noe skilsmisse der i gården.

Mange som gifter seg når de er 30 år, skiller seg, så det er ingen fasit likssom....

Er selv skilt, og har to brutte samboerskap bak meg. Nå har jeg vært alene i snart 3 år, og trives med det. har tre barn, da. kanskje jeg ikke er typen til å ha et forhold, det vil bare tiden vise.

Har forstått at du er "jomfru" av eget valg...?

[Gjest zakkoo]

Kommer an på modenhet. Min søster giftet seg da hun var 18 år, og de har vært lykkelig gift i 24 år...Blir ikke noe skilsmisse der i gården.

Mange som gifter seg når de er 30 år, skiller seg, så det er ingen fasit likssom....

Er selv skilt, og har to brutte samboerskap bak meg. Nå har jeg vært alene i snart 3 år, og trives med det. har tre barn, da. kanskje jeg ikke er typen til å ha et forhold, det vil bare tiden vise.

Har forstått at du er "jomfru" av eget valg...?

Jeg er ingen sølibatkamerat av prinsipp, nei. Men haster ikke med det heller.

Skyldes nok først og fremst at jeg ikke er tøff nok når det kommer til sjekking av damer. Er heller ikke en ons-type, selv om mange sier jeg burde være det.

Det er et eller annet med første gangen, synes det helst bør være noe mer enn en tilfeldig dama jeg bare feier over i fylla, hvis du skjønner.

Menmen, blir det ikke noe fast i løpet av året, kan det hende jeg slår til hvis jeg får sjansen på en ons.

[hidi, the scorpion]

Jeg er ingen sølibatkamerat av prinsipp, nei. Men haster ikke med det heller.

Skyldes nok først og fremst at jeg ikke er tøff nok når det kommer til sjekking av damer. Er heller ikke en ons-type, selv om mange sier jeg burde være det.

Det er et eller annet med første gangen, synes det helst bør være noe mer enn en tilfeldig dama jeg bare feier over i fylla, hvis du skjønner.

Menmen, blir det ikke noe fast i løpet av året, kan det hende jeg slår til hvis jeg får sjansen på en ons.

Jeg er ikke tilhenger av ons-. Da måtte det i såfall være kjempekjemi mellom oss!

Synes også at første gangen skal bety noe spesielt, for begge parter...

Du er enda ung, og sikkert kresen, det er bra.

Har selv hatt to ons- og det ga meg absolutt ingenting, og jeg er 43 år. Endel år siden nå, men kommer aldri til å ha det igjen.

Sex mellom to som er forelsket er vidunderlig.

[Gjest zakkoo]

Jeg er ikke tilhenger av ons-. Da måtte det i såfall være kjempekjemi mellom oss!

Synes også at første gangen skal bety noe spesielt, for begge parter...

Du er enda ung, og sikkert kresen, det er bra.

Har selv hatt to ons- og det ga meg absolutt ingenting, og jeg er 43 år. Endel år siden nå, men kommer aldri til å ha det igjen.

Sex mellom to som er forelsket er vidunderlig.

Er kanskje litt kresen også, ja.

Kombinasjonen sjenert og kresen er vanskeilg å komme noen vei med.

[hidi, the scorpion]

Er kanskje litt kresen også, ja.

Kombinasjonen sjenert og kresen er vanskeilg å komme noen vei med.

Hvorfor være sjenert? Hva er det verste som kan skje...?

Bygg opp selvtillit, vær deg selv, og har du humoristisk sans + litt selvironi, så er det ikke mange damer som takker nei til å prate med deg. Ta også kontakt med de du egentlig ikke kunne tenke deg å være sammen med, det lærer deg kommunikasjon, og sjenertheten vil ikke være så fremtredende.

Er jeg ute, så prater jeg med alle, unge som gamle, det gir erfaring. Man trenger ikke nødvendigvis å flørte med alle og enhver, men lære seg kunsten å kommunisere med alle typer.

Vær blid og smil mye. En øl eller to skader heller ikke...

[NeaNoor]

Jeg synes det er altfor tidlig.

Jeg føler det på samme måte som du gjør, overfor samboeren min. Vi er veldig like og jeg elsker hver mm. av ham. Men... Ting forandrer seg. Da vi hadde vært sammen i noen måneder, kom det frem diverse ting som gjorde det litt problematisk. Vi tok heldigvis tak i tingene ganske fort og fikk ordnet opp i det. Men hadde vi da allerede bodd sammen, tror jeg at det hadde gått ille. For da hadde vi kanskje følt oss litt "låst". Nå kunne vi dra hjem til hver vår leilighet, være litt for oss selv og tenke litt over ting.

Men ting går opp og ned, i alle forhold. Så ikke forhast deg. Vent til den verste forelskelsen har gitt seg og lær å kjenne flere sider ved ham før du sier deg villig til å selge og flytte.

[Piraye]

Veldig bra artikkel fra IllVit!

Å gifte seg mens man er forelska er bare dumt! Jeg har en kristen kamerat som satser på frieri i år så de kan ha sex. 22 år er altfor tidlig uansett. Vent minst til du er 27, er dere ikke enige?

Minst 27?? Er vel ikke noen aldersgrense på å gifte seg, poenget er at man skal vente til man er sikker på at man vil være sammen!

[Lillemus]

Det er snart 2 år siden jeg traff min kjære og jeg har det sånn fremdeles i alle fall. )

Du trenger jo ikke å selge med en gang da, du kan vel leie ut en stund?

[Gjest zakkoo]

Minst 27?? Er vel ikke noen aldersgrense på å gifte seg, poenget er at man skal vente til man er sikker på at man vil være sammen!

Forskjell på å være sikker på at man vil være sammen og sikker på at man vil gifte seg.

Når man er forekslet, er man vel som regel sikker på begge deler uansett. Helt fra man er 12 år.

Jeg mener at man ikke bør gifte seg før forelskelsen er over.

[Piraye]

Forskjell på å være sikker på at man vil være sammen og sikker på at man vil gifte seg.

Når man er forekslet, er man vel som regel sikker på begge deler uansett. Helt fra man er 12 år.

Jeg mener at man ikke bør gifte seg før forelskelsen er over.

Jeg også, men det skjer ikke automatisk når man blir 27.

[mrxx]

Skal kanskje mye til for at det vil vare like sterkt livet ut, men at du vil ha sterke følelser livet ut er ikke umulig.

Men å selge alt nå og brenne broer osv så tidlig som dette mener jeg rett og slett er dumt. Dere burde la forholde modnes endel og ikke minst burde dere bo litt i sammen også først. Det er viktig å finne ut hvordan hverdagen er og ikke kaste deg ut i noe nå som forelskelsen er ekstra stor. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det haster så jævlig.

[Gjest Pås]

Jeg tror ikke på dem som sier at de er like forelsket etter 20 år... Jeg tror på at de er like glade i hverandre, men forelsket? Den følelsen av å være nummen i beina og skjelven når du hører at "han" er på vei opp trappen?

Jeg traff min mann da jeg var 19, etter 6 måneder bestemte vi oss for å flytte sammen, nå har vi vært gift i snart 18 år... Jeg har til dags dato aldri truffet noen jeg heller vil være sammen med enn ham, vi fungerer perfekt sammen, har i det store og hele et veldig godt liv sammen.

Men jeg blir IKKE svimmel inni meg når han ringer og sier at han kommer hjem fra jobb! :-)

mvh

[Gjest fellesskap]

Nei, neppe, men du har selvsagt stor sjangs for at du da elsker ham dypt, og vil leve med ham. Men tror neppe du ser ham med forelskelsesbrillene lenger da, og at han er SÅ perfekt som du synes nå. Men det her må selvsagt ikke være negativt, er bare sånn det er.