Kan denne følelsen var evig?

[Gjest skutt av amors pil]

Hm, hvor gammel er du?

Når man er forelska, er det jo fort gjort å tro at man har funnet den rette. Slik har det vel vært siden 10-årsalderen.

Forelskelsen varer selvfølgelig ikke evig, det er bare bullshit når gamlinger sier at de fortsatt er like forelsket som da de var 17.

Vel, jeg vil heller ikke råde deg til å fortelle typen alt du er villig til å gjøre for å få han. Det er for tidlig etter kun to mnd. Han vil muligens se det som et stort turn-off og attpåtil kanskje bli skremt av alvoret.

La det være en lek noen mdn til, og la alt komme naturlig.

Lykke til!

Jeg er 28 år, og kommer nok ikke til å legge ut huset mitt for salg i neste uke :-) Men godt å høre at kjærligheten kan vare livet ut.

[Gjest wertha]

Svaret er, at man aldri vil føle det samme etter 2-5 år som man gjør første året.

[alwaysme]

Veldig bra artikkel fra IllVit!

Å gifte seg mens man er forelska er bare dumt! Jeg har en kristen kamerat som satser på frieri i år så de kan ha sex. 22 år er altfor tidlig uansett. Vent minst til du er 27, er dere ikke enige?

Hehe, det der var vel litt generaliserende, eller?

Det som er rett for et menneske er ikke nødvendigvis rett for et annet.

Noen er mer modne enn andre.

Jeg er under 30 og har vært gift i 6 år nå.

[Babette]

Jeg tror ikke på dem som sier at de er like forelsket etter 20 år... Jeg tror på at de er like glade i hverandre, men forelsket? Den følelsen av å være nummen i beina og skjelven når du hører at "han" er på vei opp trappen?

Jeg traff min mann da jeg var 19, etter 6 måneder bestemte vi oss for å flytte sammen, nå har vi vært gift i snart 18 år... Jeg har til dags dato aldri truffet noen jeg heller vil være sammen med enn ham, vi fungerer perfekt sammen, har i det store og hele et veldig godt liv sammen.

Men jeg blir IKKE svimmel inni meg når han ringer og sier at han kommer hjem fra jobb! :-)

mvh

Jeg er fortsatt i svimmel-fasen og har tenkt å bli der, men vi har riktignok vært sammen "bare" i sju år.

Nå får jeg antakelig ville protester fra de som fortsatt er forelsket i ungdomskjæresten etter 35 år, men: Jeg har en følelse av at det at jeg deltar med en større inderlighet, ydmyk holdning og oppslukende forelskelse i dette forholdet har sammenheng med at det er "second time around".

Det jeg antyder er at når man kommer fra et langt og kanskje ikke så lykkelig ekteskap, blir skilt og så finner kjærligheten på ny, er man veldig motivert for å "gi alt".

Jeg kan ikke generalisere bare ut fra meg selv, og selvsagt finnes det mange som opplever det like intenst uten å ha vært skilt før og til og med var lykkeligere i første enn i annet forhold, men: Jeg føler likevel at det er noe i det.

[Lillemus]

Jeg er fortsatt i svimmel-fasen og har tenkt å bli der, men vi har riktignok vært sammen "bare" i sju år.

Nå får jeg antakelig ville protester fra de som fortsatt er forelsket i ungdomskjæresten etter 35 år, men: Jeg har en følelse av at det at jeg deltar med en større inderlighet, ydmyk holdning og oppslukende forelskelse i dette forholdet har sammenheng med at det er "second time around".

Det jeg antyder er at når man kommer fra et langt og kanskje ikke så lykkelig ekteskap, blir skilt og så finner kjærligheten på ny, er man veldig motivert for å "gi alt".

Jeg kan ikke generalisere bare ut fra meg selv, og selvsagt finnes det mange som opplever det like intenst uten å ha vært skilt før og til og med var lykkeligere i første enn i annet forhold, men: Jeg føler likevel at det er noe i det.

*Nikker enig*

[Gjest Pås]

Jeg er fortsatt i svimmel-fasen og har tenkt å bli der, men vi har riktignok vært sammen "bare" i sju år.

Nå får jeg antakelig ville protester fra de som fortsatt er forelsket i ungdomskjæresten etter 35 år, men: Jeg har en følelse av at det at jeg deltar med en større inderlighet, ydmyk holdning og oppslukende forelskelse i dette forholdet har sammenheng med at det er "second time around".

Det jeg antyder er at når man kommer fra et langt og kanskje ikke så lykkelig ekteskap, blir skilt og så finner kjærligheten på ny, er man veldig motivert for å "gi alt".

Jeg kan ikke generalisere bare ut fra meg selv, og selvsagt finnes det mange som opplever det like intenst uten å ha vært skilt før og til og med var lykkeligere i første enn i annet forhold, men: Jeg føler likevel at det er noe i det.

Koselig å høre, jeg unner deg det!

mvh

[Babette]

*Nikker enig*

Vet du, jeg tenkte faktisk litt på deg da jeg skrev det.

Så det er veldig hyggelig at du nikker enig. Kanskje vi skulle lage en egen tråd med tittel: Er kjærligheten inderligere i andre omgang?

Man får vel også en slags samlivsklokskap etter hvert, som gjør at man bl.a. skygger unna de fellene man gikk i forrige gang.

Men for all del: Mange er også heldige og finner den samme inderligheten i første omgang. Eller jobber seg fram til den.

[Gjest skutt av amors pil]

Nei, neppe, men du har selvsagt stor sjangs for at du da elsker ham dypt, og vil leve med ham. Men tror neppe du ser ham med forelskelsesbrillene lenger da, og at han er SÅ perfekt som du synes nå. Men det her må selvsagt ikke være negativt, er bare sånn det er.

Jeg føler egentlig mer at jeg elsker han enn at jeg er forelsket. Jeg klarer å være meg selv fullt ut når han er i nærheten, og det samme tror jeg han gjør.

[morsan]

Du, jeg har svart deg før, men fikk lyst til å si litt til:

Jeg husker da jeg var nyforelsket i mannen min sa til en venn at det akkurat der og da føltes som om jeg kunne flytte til Jan Mayen og bo i en liten fangstbu resten av livet, så lenge bare han var med! :-)

Nå mange år etterpå må jeg jo si at jeg er veldig glad for at jeg ikke bor der, da, for det er greit med et litt større nettverk og flere impulser rundt seg:-)

Samtidig så tror jeg på at det er viktig å "gi seg hen" rent følelsesmessig om man skal lykkes.

En venninne hadde en kjæreste som hele tiden var litt sånn "vi får vente og se"-holdning til alt. Hun var utrolig forelsket i han og hadde det godt sammen med han, men hennes følelser ble etterhvert ødelagt av hans "hvis-vi-fortsatt-er-sammen-neste-år-mentalitet".

Hvis man tar for mye "forbehold" og skal være så altfor sikker før man f eks flytter sammen, risikerer man å miste noe på veien.

Samtidig bør man ikke brenne alle broer og bare være avhengig av kjæresten sin for et sosialt liv.

Lykke til, uansett hva du vlger:-)

[Gjest Annenym]

Hm, hvor gammel er du?

Når man er forelska, er det jo fort gjort å tro at man har funnet den rette. Slik har det vel vært siden 10-årsalderen.

Forelskelsen varer selvfølgelig ikke evig, det er bare bullshit når gamlinger sier at de fortsatt er like forelsket som da de var 17.

Vel, jeg vil heller ikke råde deg til å fortelle typen alt du er villig til å gjøre for å få han. Det er for tidlig etter kun to mnd. Han vil muligens se det som et stort turn-off og attpåtil kanskje bli skremt av alvoret.

La det være en lek noen mdn til, og la alt komme naturlig.

Lykke til!

En forelskelse vil jo kunne komme og gå, så å si at gamlinger som sier de er like forelsket som når de var 17 år er bare bullshit stemmer nok ikke.

Du er jo ikke eldre enn 22(?) og har vel ikke allverdens erfaring?

[Gjest zakkoo]

En forelskelse vil jo kunne komme og gå, så å si at gamlinger som sier de er like forelsket som når de var 17 år er bare bullshit stemmer nok ikke.

Du er jo ikke eldre enn 22(?) og har vel ikke allverdens erfaring?

Null erfaring. Men jeg vet da at forelskelser ikke varer evig.

[Gjest Annenym]

Null erfaring. Men jeg vet da at forelskelser ikke varer evig.

Nei, men det er ikke slik at om man har vært forelsket i noen, så kan man aldri bli det igjen Forelskelser kommer og går- også med samme person. Så at to gamle mennesker ofte kan føle seg like forelsket som når de var unge finner jeg ikke vanskelig å tro i det hele tatt.

[Gjest zakkoo]

Nei, men det er ikke slik at om man har vært forelsket i noen, så kan man aldri bli det igjen Forelskelser kommer og går- også med samme person. Så at to gamle mennesker ofte kan føle seg like forelsket som når de var unge finner jeg ikke vanskelig å tro i det hele tatt.

Hehe, så forelskelsen kan plutselig blusse opp igjen hos et gammelt par?

Hva hvis det bare er den ene veien?

[Gjest Annenym]

Hehe, så forelskelsen kan plutselig blusse opp igjen hos et gammelt par?

Hva hvis det bare er den ene veien?

Forelskelsen kan blusse opp igjen ja.

Viss det bare er ene veien, hva så? Man elsker jo hverandre?

[Gjest zakkoo]

Forelskelsen kan blusse opp igjen ja.

Viss det bare er ene veien, hva så? Man elsker jo hverandre?

Så fint.

[Sofline]

Veldig bra artikkel fra IllVit!

Å gifte seg mens man er forelska er bare dumt! Jeg har en kristen kamerat som satser på frieri i år så de kan ha sex. 22 år er altfor tidlig uansett. Vent minst til du er 27, er dere ikke enige?

Hvorfor 27? Kan man ikke være forelsket lenger når man er 27 år?

[Gjest zakkoo]

Hvorfor 27? Kan man ikke være forelsket lenger når man er 27 år?

Jo, men da vet man litt mer om hvem man er. Som 22-åring kan man sikkert tro man vet alt, men det gjør man ikke.

[Ugga Bugga]

Følelser varer ikke evig, men de går gjerne over i noe annet. Ofte går de over i noe bedre. Eller de dør.

Ikke selg huset ditt ennå. Du kan jo leie det ut en stund og se det an litt.

[Gjest Elextra]

Du, jeg har svart deg før, men fikk lyst til å si litt til:

Jeg husker da jeg var nyforelsket i mannen min sa til en venn at det akkurat der og da føltes som om jeg kunne flytte til Jan Mayen og bo i en liten fangstbu resten av livet, så lenge bare han var med! :-)

Nå mange år etterpå må jeg jo si at jeg er veldig glad for at jeg ikke bor der, da, for det er greit med et litt større nettverk og flere impulser rundt seg:-)

Samtidig så tror jeg på at det er viktig å "gi seg hen" rent følelsesmessig om man skal lykkes.

En venninne hadde en kjæreste som hele tiden var litt sånn "vi får vente og se"-holdning til alt. Hun var utrolig forelsket i han og hadde det godt sammen med han, men hennes følelser ble etterhvert ødelagt av hans "hvis-vi-fortsatt-er-sammen-neste-år-mentalitet".

Hvis man tar for mye "forbehold" og skal være så altfor sikker før man f eks flytter sammen, risikerer man å miste noe på veien.

Samtidig bør man ikke brenne alle broer og bare være avhengig av kjæresten sin for et sosialt liv.

Lykke til, uansett hva du vlger:-)

Kloke ord :-)

[Sofline]

Jo, men da vet man litt mer om hvem man er. Som 22-åring kan man sikkert tro man vet alt, men det gjør man ikke.

Det er forskjell på folk. Mange 22-åringer er mer modne enn mange 35-åringer.