Forelsket i kollega

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Jeg jobber i et mannsdominert yrke, blant mekanikere, men har kontorarbeide selv.

Av 30 stk er vi 3 jenter.

For et par mnd siden begynte den en ny hos oss på verkstedet.

La merke til ham, syntes han var veldig ok og vi ble raskt kjent.

Jeg hadde problemer med bilen min og han tilbudte seg å hjelpe osv osv.

Selv er jeg 30 år, vært alenmor i 4 år til mine barn fra 4-13 år.

Jeg antok han var en del yngre enn meg, men det viste seg at han var 33.

Vi var på ute på den månedlige lønningspilsen og fant tonen.

Han fortalte meg at han likte meg og hadde kikket på meg på jobb. Han ble overrasket over at jeg ikke var eldre, tatt i betraktning at jeg har 3 barn og tildels store barn.

Vi gikk hvert til vårt, men han tok kontakt med meg dagen derpå og vi tok en kaffe og pratet litt.

Det har nå gått en uke og han er ivrig på å sende meldinger, ringer meg og smiler diskret til meg på jobb...han sier han ønsker å bli bedre kjent med tanke på å utvikle et forhold.

Jeg er skeptisk. Liker han godt, men føler vi er på to vidt forskjellige stadier i livet.

Han er barnløs, jeg er ferdig med barn.

Han er en aktiv type, driver med typiske gutteting, forskjellige idretter. B

ruker i det hele tatt mye tid på slike "ungkarssysler".

Det er greit, men føler kanskje at dette ikke er forenlig med et evt. samliv.

Jeg har nevt dette for ham, også det med barn, at han sannsynligvis ville ønske seg barn selv, men dette feide han vekk og sa det ikke var et absolutt must..men hva sier man ikke i forelskesfasen?

Jeg føler også kanskje at han som barnløs, og jeg som mor til såpass store barn, at han kanskje vil ha problemer med å "tilpasse" seg mitt liv.

Jeg er familieorientert,ganske hjemmekjær og har vel blitt litt "kjærring". Føler jeg vil hindre ham i å leve sitt "ungkarsliv" og bremse han for mye.

Vil han ha forståelse for at barna og hensynet til de alltid kommer i første rekke?

Faren til barna har heller ikke samvær så jeg nesten aldri fri.

Han har forelsket seg i meg, slik som han kjenner meg på jobb. Privat er jeg annerledes.

Er nok litt frekkere og tøffere når jeg er på jobb med alle mannfolka, mens hjemme er jeg mer dame og er en rolig og mild type. Han var på besøk hjemme hos meg igår og syntes jeg var så stille og sjenert hehe..så ulikt meg, sa han.

Hvordan blir det å omgås hverandre på jobb? Har ingen erfaring med slikt, men vet det har vært par der tidligere hos oss?

Han pusher iallefall på og maser om vi ikke kan treffes igjen snart, men jeg er så usikker på om jeg tør å involvere meg.

Jeg holder tilbake og har vel tro på å velge utfra litt fornuftige kriterier, ikke bare følelser.

Men akkurat nå er følelsene så kaotiske og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Akk, det er herlig å få komplimenter, føle seg begjært og ønsket, men også utrolig skummelt.

Til dere som gadd å lese alt, del gjerne synspunkter og evt. erfaringer

[Gjest kjør løpet å se!]

Du må ikke fundere så mye på fremtiden. Ta en dag av gangen å se hva som hender. Unn deg litt spenning da vel?

33år, han har sikkert lyst til å slå seg til ro, kanskje med deg og dine?

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Du må ikke fundere så mye på fremtiden. Ta en dag av gangen å se hva som hender. Unn deg litt spenning da vel?

33år, han har sikkert lyst til å slå seg til ro, kanskje med deg og dine?

Men det er ikke lett å la være fundere på fremtiden når man har barn, synes.

Det hviler stort ansvar. De ønsker seg en mann i huset og jeg er redd de også skal bli såret.

Det er umulig å holde dem utenfor, når barna er såpass store.

Eneste mulighet vi har til å være alene er jo korte kafebesøk eller om natten når de sover!

Han sier jo selv han ønsker å slå seg til ro, men jeg er redd for at et evt. ønske om egne barn vil komme på et senere tidspunkt, og det kan ikke jeg gi ham.

[Ugga Bugga]

Hei,

Jeg har ikke noen råd til deg, men synes det er fornuftig av deg at du reflekterer en del over dette og stiller deg de spørsmålene du gjør.

Ja, dere lever jo i to forskjellige verdener, og det vil bli en omstilling for både ham, deg og din familie om dere blir et par.

Jeg synes du skal si til ham omtrent det du har skrevet her, med hensyn til fremtidsplaner, omkring dette med at du er en annen person hjemme enn på jobb osv, men dette har du vel kanskje allerede gjort. Han er 33 år, og det burde jo være gammelt nok til at han forstår at familie forplikter.

[fineline]

Men det er ikke lett å la være fundere på fremtiden når man har barn, synes.

Det hviler stort ansvar. De ønsker seg en mann i huset og jeg er redd de også skal bli såret.

Det er umulig å holde dem utenfor, når barna er såpass store.

Eneste mulighet vi har til å være alene er jo korte kafebesøk eller om natten når de sover!

Han sier jo selv han ønsker å slå seg til ro, men jeg er redd for at et evt. ønske om egne barn vil komme på et senere tidspunkt, og det kan ikke jeg gi ham.

Du sier selv i nicket ditt at du er så forelska. Hva er problemet? Jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke kan få flere barn, eller hvorfor du mener dere er så forskjellige.

Nyt nuet, hev hodet og føl etter hva du selv vil. Hvis du er forelsket så er det greit. Hvis du er i tvil om dine følelser så venter du.

[Gjest Persille]

Jeg er snart 30, og har bare ett barn, men kjenner meg likevel igjen i tankene dine.

Jeg synes du skal treffe ham utenfor hjemmet. Jeg ser du er alene med barna, men finn en barnevakt for noen timer (gjerne etter at den minste har lagt seg) - så dere kan bli kjent med hverandre uten å involvere barna.

Som du sier vil han kanskje ha barn etterhvert, og om han allerede nå vet at det vil bli et problem - så er dere ikke de rette for hverandre.

Om han ikke kan tilpasse sitt liv til deg, er han heller ikke den rette for deg - du kan ikke endre på det faktum at du har familie, barn, osv, og ikke kan leve like "bekymringsløst" som det han kan.

Han må jo også forstå at involverer han seg med deg, så er det ikke bare deg - det er tre til.

Så jeg synes du skal bruke litt på å bli kjent med ham, men ikke gjør det hjemme eller på jobb. Gjør det på et nøytralt sted, eller hos ham - så dere får kjenne hverandre uten at barna blir involvert med en gang, og at det blir verre å avslutte om det ikke funker.

Lykke til

[Gjest eg e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Jeg er snart 30, og har bare ett barn, men kjenner meg likevel igjen i tankene dine.

Jeg synes du skal treffe ham utenfor hjemmet. Jeg ser du er alene med barna, men finn en barnevakt for noen timer (gjerne etter at den minste har lagt seg) - så dere kan bli kjent med hverandre uten å involvere barna.

Som du sier vil han kanskje ha barn etterhvert, og om han allerede nå vet at det vil bli et problem - så er dere ikke de rette for hverandre.

Om han ikke kan tilpasse sitt liv til deg, er han heller ikke den rette for deg - du kan ikke endre på det faktum at du har familie, barn, osv, og ikke kan leve like "bekymringsløst" som det han kan.

Han må jo også forstå at involverer han seg med deg, så er det ikke bare deg - det er tre til.

Så jeg synes du skal bruke litt på å bli kjent med ham, men ikke gjør det hjemme eller på jobb. Gjør det på et nøytralt sted, eller hos ham - så dere får kjenne hverandre uten at barna blir involvert med en gang, og at det blir verre å avslutte om det ikke funker.

Lykke til

Jeg tok opp dette med barn og sa hva jeg tenkte omkring det.

Hans respons var at det var for tidlig å tenke på dette nå og en litt flåsete kommentar om at han alltids kunne skaffe seg en hund istedet.

Akkurat dette temaet synes jeg er ganske vesentlig. Jeg har vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn og han sier det ikke er nødvendig for ham.

Men nå er han jo forelsket! Jeg vet ikke hvor mye han har grunnet på dette. Vi har snakket ganske mye i løpet av denne uken, og dette er et tilbakevendende tema hos meg.

Jeg vil ikke innlede et forhold til en som kanskje ønsker barn i fremtiden. Det er ikke rettferdig overfor ham, og det er utrolig trist om det skulle ta slutt pga dette.

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Du sier selv i nicket ditt at du er så forelska. Hva er problemet? Jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke kan få flere barn, eller hvorfor du mener dere er så forskjellige.

Nyt nuet, hev hodet og føl etter hva du selv vil. Hvis du er forelsket så er det greit. Hvis du er i tvil om dine følelser så venter du.

Jeg er oppover ørene forelsket, virkelig!!

Men jeg er for gammel til å være naiv og tro at det er alt som skal til for at det skal fungere mellom oss.

Jeg ønsker ikke flere barn fordi jeg føler jeg har mer enn nok.

Jeg har levd et hardt liv (høres ut som jeg er 80 år nå hehe), men både jeg og barna har opplevd ganske mye vondt i forbindelse med dere far

og ble mor som 17-åring.

Jeg ønsker å konsentrere meg om de barna jeg har og ta best mulig var på de.

Det krever en del oppfølging og har stort behov for trygghet i livet sitt.

Jeg gleder meg over at barna nå vokser til og at jeg også kan nyte livet litt, etter mange hektiske år.

Og selvfølgelig tviler jeg litt på mine følelser, jeg har ikke vurdert ham som en evt. partner i mer enn en uke.

På forhånd har jeg hatt en formening om at jeg ønsker en mann som har barn selv, fordi jeg føler vi bedre kan forstå hverandres prioriteringer.

Men nå er det jo ikke alltid man planlegger hvor Amor's piler treffer.

Og jeg er livredd for å velge feil, for å såre barna, meg selv og også ham.

Det er jo ikke bare bare å komme inn i en fix ferdig familie heller.

[Gjest Persille]

Jeg tok opp dette med barn og sa hva jeg tenkte omkring det.

Hans respons var at det var for tidlig å tenke på dette nå og en litt flåsete kommentar om at han alltids kunne skaffe seg en hund istedet.

Akkurat dette temaet synes jeg er ganske vesentlig. Jeg har vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn og han sier det ikke er nødvendig for ham.

Men nå er han jo forelsket! Jeg vet ikke hvor mye han har grunnet på dette. Vi har snakket ganske mye i løpet av denne uken, og dette er et tilbakevendende tema hos meg.

Jeg vil ikke innlede et forhold til en som kanskje ønsker barn i fremtiden. Det er ikke rettferdig overfor ham, og det er utrolig trist om det skulle ta slutt pga dette.

Men det sier jo noe om at han ikke forstår konsekvensen av å involvere seg med deg.

Ja, det er teoretisk sett for tidlig å tenke på det nå - helt enig. Men; fordi dette ikke er noe du kan endre på, så MÅ han tenke på det nå - og ta stilling til det på et vis likevel.

Han trenger ikke bestemme seg, men han må være inneforstått med at du ikke vil ha barn, sånn er det. Om det er ulevelig for ham - så kan det jo ikke funke. Om han vil ha barn, men kan leve med å ikke få det - så er det jo bare å gi det en sjanse.

Men jeg synes fortsatt dere skal bli kjent uten å involvere barna dine, så de ikke blir involvert med ham - og så forsvinner han igjen. Det er det jo tross alt en viss risiko for, og det er greit å være sikker før de blir involvert...

[fineline]

Jeg er oppover ørene forelsket, virkelig!!

Men jeg er for gammel til å være naiv og tro at det er alt som skal til for at det skal fungere mellom oss.

Jeg ønsker ikke flere barn fordi jeg føler jeg har mer enn nok.

Jeg har levd et hardt liv (høres ut som jeg er 80 år nå hehe), men både jeg og barna har opplevd ganske mye vondt i forbindelse med dere far

og ble mor som 17-åring.

Jeg ønsker å konsentrere meg om de barna jeg har og ta best mulig var på de.

Det krever en del oppfølging og har stort behov for trygghet i livet sitt.

Jeg gleder meg over at barna nå vokser til og at jeg også kan nyte livet litt, etter mange hektiske år.

Og selvfølgelig tviler jeg litt på mine følelser, jeg har ikke vurdert ham som en evt. partner i mer enn en uke.

På forhånd har jeg hatt en formening om at jeg ønsker en mann som har barn selv, fordi jeg føler vi bedre kan forstå hverandres prioriteringer.

Men nå er det jo ikke alltid man planlegger hvor Amor's piler treffer.

Og jeg er livredd for å velge feil, for å såre barna, meg selv og også ham.

Det er jo ikke bare bare å komme inn i en fix ferdig familie heller.

Du har vurdert følelsene dine i en uke, og nå vil du ha dem ferdig vurdert:) Det blir aldri slik. Jeg forstår at du har hatt mye vondt og føler skepsis. Prøv å nyte dagen i dag og ikke bekymre deg for mye.

[Lillemus]

Jeg tok opp dette med barn og sa hva jeg tenkte omkring det.

Hans respons var at det var for tidlig å tenke på dette nå og en litt flåsete kommentar om at han alltids kunne skaffe seg en hund istedet.

Akkurat dette temaet synes jeg er ganske vesentlig. Jeg har vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn og han sier det ikke er nødvendig for ham.

Men nå er han jo forelsket! Jeg vet ikke hvor mye han har grunnet på dette. Vi har snakket ganske mye i løpet av denne uken, og dette er et tilbakevendende tema hos meg.

Jeg vil ikke innlede et forhold til en som kanskje ønsker barn i fremtiden. Det er ikke rettferdig overfor ham, og det er utrolig trist om det skulle ta slutt pga dette.

Jeg var også veldig opptatt av dette da jeg møtte min kjære. Jeg kan nemlig ikke få flere og han har ingen fra før.

Vi snakket om det alt etter ganske kort tid og han sa at det skulle han nok takle. Tok det så opp igjen none mnd senere og han var fremdeles like sikker. Tok det opp for siste gang noen mnd etter det igjen og sa at man aldri hadde noen garanti for at et forhold skal vare, men jeg ville ikke sette meg selv i den situasjonen at jeg ble dumpet om et par år fordi han fant ut at han ville ha egne barn alikevel.

Men han er like sta på at det er meg han vil ha og dermed forsake egne barn. Så da så. ) Temaet er ferdig utredet hos oss og vi snakker ikke mer om det nå.

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Jeg var også veldig opptatt av dette da jeg møtte min kjære. Jeg kan nemlig ikke få flere og han har ingen fra før.

Vi snakket om det alt etter ganske kort tid og han sa at det skulle han nok takle. Tok det så opp igjen none mnd senere og han var fremdeles like sikker. Tok det opp for siste gang noen mnd etter det igjen og sa at man aldri hadde noen garanti for at et forhold skal vare, men jeg ville ikke sette meg selv i den situasjonen at jeg ble dumpet om et par år fordi han fant ut at han ville ha egne barn alikevel.

Men han er like sta på at det er meg han vil ha og dermed forsake egne barn. Så da så. ) Temaet er ferdig utredet hos oss og vi snakker ikke mer om det nå.

Ok, jeg er ikke den eneste som tenker sånn da, heldigvis.

Jeg får ta det opp med ham igjen ved en senere anledning, og høre om han har tenkt mer på dette.

Dt er såpass viktig å få avklart dette, at jeg klarer ikke å involvere meg skikkelig før jeg vet det er godt nok gjennomtenkt.

Takk for svar :-)

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Men det sier jo noe om at han ikke forstår konsekvensen av å involvere seg med deg.

Ja, det er teoretisk sett for tidlig å tenke på det nå - helt enig. Men; fordi dette ikke er noe du kan endre på, så MÅ han tenke på det nå - og ta stilling til det på et vis likevel.

Han trenger ikke bestemme seg, men han må være inneforstått med at du ikke vil ha barn, sånn er det. Om det er ulevelig for ham - så kan det jo ikke funke. Om han vil ha barn, men kan leve med å ikke få det - så er det jo bare å gi det en sjanse.

Men jeg synes fortsatt dere skal bli kjent uten å involvere barna dine, så de ikke blir involvert med ham - og så forsvinner han igjen. Det er det jo tross alt en viss risiko for, og det er greit å være sikker før de blir involvert...

Jeg har også følelsen av at kanskje tar litt lett på det og ikke helt tar det innover seg.

Må bare ta det litt rolig fremover og se det an litt.

Vanskelig å holde tilbake når man er så forelsket hehe...

[Lillemus]

Ok, jeg er ikke den eneste som tenker sånn da, heldigvis.

Jeg får ta det opp med ham igjen ved en senere anledning, og høre om han har tenkt mer på dette.

Dt er såpass viktig å få avklart dette, at jeg klarer ikke å involvere meg skikkelig før jeg vet det er godt nok gjennomtenkt.

Takk for svar :-)

Det er helt klart en veldig viktig problemstilling og jeg hadde hatt store problemer med å involvere meg med en på 33 som hevdet det samme. Min er tross alt noen år eldre.

Nå var det kanskje enklere for meg på et vis, ettersom jeg faktisk ikke _kan_ få flere. Jeg understreket tidlig for ham at det ikke var snakk om at jeg ikke hadde lyst på flere nå, men kanskje kunne endre mening senere, men jeg er steril. Han skjønte det da. )

Og sannelig tror jeg ikke han begynner å bli glad i mine to også, selv om de innimellom kan skremme fanden på flatmark... ;o)

[PieLill]

Jeg synes du tenker riktig og fornuftig i forhold til din situasjon.

Får inntrykk av at dere kanskje ha litt ulike mål for forholdet.

Du vil ikke involvere deg for mye før du vet at det på lang sikt kan være liv laga. Du ønsker ikke å gå inn i en garantert fiasko og brudd. Og med rette.

Han har funnet en flott dame han vil kapre og akkurat nå er "jakten" det viktigste. Så får han ta det andre som det kommer. Går det så går det.

Er jeg helt på jordet?

Du har rett i at man ikke kan forlange av en så ung mann at han skal forhåndsavstå fra egne barn, hjemmelagde eller adopterte. Hva han enn sier nå, blir det et urimelig krav. Det at han ikke ser ut til å ta det inn over seg gjør det ikke enklere.

Om du ikke kan fire på at du er ferdig med barn, hjemmelagde eller adopterte, synes jeg rett og slett det blir feil å gå inn i dette forholdet av hensyn til både store og små involverte.

Barnløse menn, fortsatt i pappaalder, er ikke tingen for deg.

mvh

[Gjest e så forelska, ka ska eg gjør nå?]

Jeg synes du tenker riktig og fornuftig i forhold til din situasjon.

Får inntrykk av at dere kanskje ha litt ulike mål for forholdet.

Du vil ikke involvere deg for mye før du vet at det på lang sikt kan være liv laga. Du ønsker ikke å gå inn i en garantert fiasko og brudd. Og med rette.

Han har funnet en flott dame han vil kapre og akkurat nå er "jakten" det viktigste. Så får han ta det andre som det kommer. Går det så går det.

Er jeg helt på jordet?

Du har rett i at man ikke kan forlange av en så ung mann at han skal forhåndsavstå fra egne barn, hjemmelagde eller adopterte. Hva han enn sier nå, blir det et urimelig krav. Det at han ikke ser ut til å ta det inn over seg gjør det ikke enklere.

Om du ikke kan fire på at du er ferdig med barn, hjemmelagde eller adopterte, synes jeg rett og slett det blir feil å gå inn i dette forholdet av hensyn til både store og små involverte.

Barnløse menn, fortsatt i pappaalder, er ikke tingen for deg.

mvh

Jeg har tenkt litt og du har nok rett i det du sier, PieLill.

Men du sa det så klart.

Har tenkt mye på dette siden jeg skrev innlegget og tror nok at jeg også har kommet til den slutning at det ikke er liv laga.

Det er mye tryggere for meg og mitt å inngå et forhold med en som kanskje allerede har barn og som anser seg ferdig med den perioden.

Slik vil vi nok ha et bedre utgangspunkt og vi vil begge forstå hverandres prioriteringer.

Litt æsj også hehe, for det er herlig å være forelsket, men her må man bruke huet og ikke bare hjertet.

Så takk for ditt svar, PieLill.

[hidi, the scorpion]

Jeg tok opp dette med barn og sa hva jeg tenkte omkring det.

Hans respons var at det var for tidlig å tenke på dette nå og en litt flåsete kommentar om at han alltids kunne skaffe seg en hund istedet.

Akkurat dette temaet synes jeg er ganske vesentlig. Jeg har vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn og han sier det ikke er nødvendig for ham.

Men nå er han jo forelsket! Jeg vet ikke hvor mye han har grunnet på dette. Vi har snakket ganske mye i løpet av denne uken, og dette er et tilbakevendende tema hos meg.

Jeg vil ikke innlede et forhold til en som kanskje ønsker barn i fremtiden. Det er ikke rettferdig overfor ham, og det er utrolig trist om det skulle ta slutt pga dette.

Jeg har vært der du er nå! Han valgte meg og barna fremfor egne barn. Siden min datter ikke hadde kontakt med sin far, ble han hennes pappa. Guttene mine har god kontakt med egen pappa, men ble svært glad i den nye mannen.

Det er slutt mellom oss nå etter mange år, men han er fremdeles hennes pappa, og hun er like mye hos han som hos meg... Også guttene kan kontakte han når de vil, om de trenger hjelp til kjøring eller bare vil besøke han...

Han sier at han aldri har angret på sitt valg, og jeg tror han.