Frustrasjon som må ut.

[Gjest Usikker igjen]

Jeg er så oppgitt for tiden, da det ser ut som at forholdet mellom meg og min samboer blir dårligere og dårligere.

Vi har vært sammen i snart fem år, og bodd sammen i ca 1,5 år. Jeg har to barn, og han ett, alle i ungdomskole el. vid.g.skole. Mye av problemet ligger i hvilken holding han har til foreldrerollen, og første og fremst til min datter som er den eneste av barna som bor hos oss nå.

Jenta mi er aktiv i idrett, noe som jeg syns er positivt, og jeg syns derfor at det viktig at vi gir tilbakemeldinger om at det er bra at hun står på som hun gjør. Det er nok av unger som henger ute ved butikken og ved kjøpesenter om kveldene, og som av kjedsomhet finner på ugang. Da vi bor et 2-3 kilometer både fra skole og treningsarena, så blir det ofte spurt om kjøring. Dette viser han en klar negativ holding til, da han mener at han selv aldri ble kjørt noe sted som unge, samt at hans datter som ikke har noen hobbier i heletatt, utenom å henge ute, heller ikke trenger å bli kjørt.

Vel så kunne jeg selv ha kjørt, noe som jeg også gjør. Men i perioder er jeg mye syk, og det å kjøre bil er en stor belastning for meg, så jeg ser jeg blir mer sliten av denne diskusjonen.

Synes at slik vi har det nå, så er jeg mer syk enn da vi bodde hver for oss, og hadde to hus å ta vare på. Før bodde vi nært skole og fritidsaktivitetene hennes, og hun kunne gå til både skole og trening. Tankene mine streifer derfor inn på at jeg tar med meg jenta og kjøper meg leilighet i det området hvor hun går på skole, har sine venner og fritidsaktiviteter. Jeg må da flytte fra min samboer, da han har gitt klar beskjed om at han ikke vil flytte til det området, føler bare at jenta føler seg mer og mer uvelkommen, slik dette har utviklet seg.

Ser nok at dette samboerforholdet ble startet på falske premisser, da det vi tilsynelatende på forhånd ble enige om, ikke er blitt fulgt.

[Sofline]

Kan hun ikke gå eller sykle 2-3 kilometer?

[Lillemus]

Kan hun ikke gå eller sykle 2-3 kilometer?

Å gå 3 km på mørke veier på vinteren er faktisk ganske langt om man skal ut igjen etter at man har vært på skolen og vært hjemme og spist middag.

[Sofline]

Å gå 3 km på mørke veier på vinteren er faktisk ganske langt om man skal ut igjen etter at man har vært på skolen og vært hjemme og spist middag.

Jeg gjorde alltid det jeg.

[Gjest Usikker igjen]

Kan hun ikke gå eller sykle 2-3 kilometer?

Det er akkurat det som er diskusjonen. Om sommeren er det stortsett greitt, da hun sykler. Men om vinteren er det ofte ikke brøytet, eller det er glatt, og turen tar ganske lang tid. Det er også mørkt om kveldene, noe som jeg syns er utrygt.

Det er også dager hvor det tidsmessig blir veldig travelt da hun først må gå til og fra skolen, og hvor hun så på ettermiddagen må gå disse kilometerene til trening, som varer ca 1,5 timer, for så å gå hjem igjen. Jeg syns da at det er greitt å kjøre noen av turene for å unngå at det blir stress for henne å nå ting. Det er jo også lekser som skal gjøres i tillegg.

At vi som barn gikk mer syns jeg er et dårlig argument, da det i dag stilles andre krav om de skal være med på organisert idrett o.l.

[Sofline]

Det er akkurat det som er diskusjonen. Om sommeren er det stortsett greitt, da hun sykler. Men om vinteren er det ofte ikke brøytet, eller det er glatt, og turen tar ganske lang tid. Det er også mørkt om kveldene, noe som jeg syns er utrygt.

Det er også dager hvor det tidsmessig blir veldig travelt da hun først må gå til og fra skolen, og hvor hun så på ettermiddagen må gå disse kilometerene til trening, som varer ca 1,5 timer, for så å gå hjem igjen. Jeg syns da at det er greitt å kjøre noen av turene for å unngå at det blir stress for henne å nå ting. Det er jo også lekser som skal gjøres i tillegg.

At vi som barn gikk mer syns jeg er et dårlig argument, da det i dag stilles andre krav om de skal være med på organisert idrett o.l.

Da jeg var barn var jeg med på minst to tre ting i uka...

Hva med et komprimiss om at hun kjøres den ene veien og går den andre veien? Eller at hun kjøres når det ikke er føre til å sykle?

[Dorthe]

Du får gjøre som meg, kjøre når du er i form og så må de komme seg dit sjøl når du er i dårlig form.

Er hun ivrig nok så fortsetter hun med idretten, 24-åringen min sparker fotball enda han enda jeg har ikke hatt mulighet til å kjøre ham en eneste gang etterat han fyllte 15. Og før det var det sånn litt til og fra. Det er jo ikke meningen at du skal pålegge andre å gjøre det du ikke orker å gjøre sjøl.

[Gjest Usikker igjen]

Du får gjøre som meg, kjøre når du er i form og så må de komme seg dit sjøl når du er i dårlig form.

Er hun ivrig nok så fortsetter hun med idretten, 24-åringen min sparker fotball enda han enda jeg har ikke hatt mulighet til å kjøre ham en eneste gang etterat han fyllte 15. Og før det var det sånn litt til og fra. Det er jo ikke meningen at du skal pålegge andre å gjøre det du ikke orker å gjøre sjøl.

Enig med deg der, at en ikke skal pålegge den andre å gjøre det en ikke greier selv, og det er heller ikke mange ganger han har måttet kjøre uten at han har funnet på det selv. Det er generelt holdningen hans til det hun driver med som jeg ikke liker. Tror at det er viktig for selvbildet til barna at foreldre gir tilbakemelding på at det de gjør er ok eller ikke. I så måte liker jeg å støtte dem i aktiviteter jeg syns er positiv i utviklingen deres, og heller tone ned min interesse om det ting de holder på med som jeg ikke syns er så bra.

Det er heller ikke slik at jeg kjører hver dag, eller flere ganger pr. dag. Eksempelvis de dagene det er trening, så gjør jeg avtale om å kjøre en til to ganger, alt etter om vi er ute å kjører likevel. Prøver å passe inn ærend vi voksne har i forhold til treningstider o.l. Likeså er det mindre kjøring i sykkelsesongen.

[Gjest Usikker igjen]

Da jeg var barn var jeg med på minst to tre ting i uka...

Hva med et komprimiss om at hun kjøres den ene veien og går den andre veien? Eller at hun kjøres når det ikke er føre til å sykle?

Nå er det slik at vi har avtaler om kjøring en veg, og ved dårlig vær, og om det ikke er sykkelføre o.l., og det er heller ikke hver dag jeg kjører.

Det som jeg reagerer på er hans negative holdning til at hun driver med idrett, og de ekstraturer det medfører. Syns at det i mange tilfeller kan tilpasses for kjøring om vi skal på besøk, har ærend i samme område osv., men han kjører heller ti minutter senere enn å ta henne med. Jeg syns det er umoden oppførsel av en voksen mann.

[mrxx]

Jenta di er mye mer viktig enn forholdet til han, så utover det skulle ikke prioriteringen være så vanskelig.

Det er viktig å følge opp datteren din nå i den fasen hun er i. Det er kjempeviktig at hun blir fulgt opp i og med at hun holder på med idretten.

Som du sier, dette er svært positivt og må for all del støttes opp under. Det er enormt forskjell på å holde på med dette og henge på kioskhjørnet om kveldene.

Han har rett i at han nok ikke ble kjørt rundt som dagens ungdom blir, men han må se dette i lys av dagens situasjon og ikke sammenligne den tiden hvor han var ung for antagelig for over 30 år siden.

Tidene har forandret seg og det bude han gjøre også for å henge med.

[Gjest stoiker]

Det kan være helt ubevisst fra hans side - at han er irritert og misunnelig på at din datter får mer støtte enn han fikk da han var ung. Dessuten har han kanskje mentalt forberedt seg på å være ferdig med slike ting nå - og så er din datter yngre enn hans og trenger framdeles ekstra hjelp. På den annen side, om hans datter bare hang rundt kjøpesenteret, kan jo det komme av nettopp at han ikke fulgte opp henne heller?

Så jeg synes det er supert at du tar deg av datteren din! Snakk gjerne med henne om det er noe hun kan gjøre for at det ikke blir for mye kjøring etc. etc. - men kjør henne så mye som det er nødvendig.

Dette med at han kan være misunnelig: Jeg hadde selv en oppvekst der mamma ikke likte at jeg var for aktiv og "bråket". Da jeg selv fikk unger, merket jeg at jeg ble veldig, veldig, veldig irritert hver gang ungene tok seg en piruett eller lekte litt voldsomt. På et besøk hjemme hos mamma lekte de også litt voldsomt og danset piruett i stua. Da utbrøt mamma: Det der fikk aldri du og søsknene dine lov til!

DA skjønte jeg plutselig hvorfor jeg selv ble så irritert når ungene mine viste livslyst og bevegelsesglede: Jeg selv hadde blitt stoppet i det, og det var som noe i meg sa at andre skal ikke få lov til å gjøre det jeg ikke får lov til, nei!

Det tok meg altså mange år å oppdage at grensene jeg satte og følelsene jeg fikk, ikke hadde med egne barn å gjøre, men min egen oppvekst. Og det er jo det din samboer også sier: Ditt barn skal søren meg ikke få noe som han ikke fikk da han var ungdom! Er ikke han blitt en ok mann, kanskje, uten å bli kjørt hit og dit??!!

Så det er ikke sikkert samboerskapet ble inngått på falske premisser - mange av de tingene vi styres av, er vi ikke selv klar over. Spørsmålet blir heller - tør vi og vil vi sjekke de skjelettene vi har i skapene våre?

Alternativt: Kan våre barn lære noe av og vokse på å klare å leve med og heve seg over slike holdninger som din samboer har? Jeg var selv gift med en tøffing - og har fått barn som ikke tar seg så veldig nær av det når de møter tøffe reaksjoner ute. Det tror jeg kommer av at de vet faren deres er glad i dem, selv om han kan være helt ulogisk og urettferdig, også. Når de fikk kjeft, gikk det på handlingen, ikke på dem som person. Og nå tåler de mye mer enn andre på deres alder når de møter motgang eller kritikk. Jeg synes ikke det er så dumt? Dessuten har de lært seg at selv ok mennesker kan ha dumme særegenheter - men være verd samliv likevel.

Så ikke ofre din egen framtid uten å vurdere om datteren din kan vokse på dette. Det kan tenkes at hun kan sette din lykke først og klare å ordne endel kjøring på egen hånd. Eller skaffe seg sykkel og ta turen til treningen som en god oppvarming?

Men uansett - lykke til!

[Gjest stoiker]

Enig med deg der, at en ikke skal pålegge den andre å gjøre det en ikke greier selv, og det er heller ikke mange ganger han har måttet kjøre uten at han har funnet på det selv. Det er generelt holdningen hans til det hun driver med som jeg ikke liker. Tror at det er viktig for selvbildet til barna at foreldre gir tilbakemelding på at det de gjør er ok eller ikke. I så måte liker jeg å støtte dem i aktiviteter jeg syns er positiv i utviklingen deres, og heller tone ned min interesse om det ting de holder på med som jeg ikke syns er så bra.

Det er heller ikke slik at jeg kjører hver dag, eller flere ganger pr. dag. Eksempelvis de dagene det er trening, så gjør jeg avtale om å kjøre en til to ganger, alt etter om vi er ute å kjører likevel. Prøver å passe inn ærend vi voksne har i forhold til treningstider o.l. Likeså er det mindre kjøring i sykkelsesongen.

Jeg synes det høres bra ut, jeg. Og det er jo mulig at stefarens holdning til idretten kan gjøre at hun oppdager at dette virkelig er noe hun vil fortsette med - uansett hva andre mener! I motsetning til å gjøre det på grunn av det andre mener.

Så fortsett å støtte henne - og vis henne at det å forholde seg til stefarens negative signaler kan være en god lærdom i livet.

Vær også obs på at stefaren kanskje signaliserer at han ønsker mer oppmerksomhet enn han fikk og får, som barn og nå. Mange menn med voksne barn,føler jeg, ønsker mye oppmerksomhet...på godt og på vondt. Det er liksom slik: Nå er det min tur (igjen) til å komme først. Akk ja. Når er det vår tid, da - tenker jeg da.

[Gjest ærlig talt]

Stakkars samboer! Du kan ikke forvente at han skal stille opp som fast sjåfør, dersom dere ikke har en arbeidsfordeling i hjemmet som er rimelig til at du kan forlange det. At din datter er aktiv i idrett kan bety faste kjøringer hver dag og t.o.m.i helger. 2-3 kilometer tar 5 minutter å kjøre. Er det angst du bruker for å "slippe" unna, kan en kjøreskole hjelpe deg med øvelseskjøring. Du må nok presse deg selv til å kjøre.

[Gjest stol på deg selv]

Jeg ville gjort som du tenker, tatt jenta med og flyttet så hun kunne fortsette med sine aktiviteter. Det er nedbrytende for et barn å leve i en familie hvor det ene medlemmet aktivt motarbeider. Hun vil alltid føle at du valgte han fremfor henne.

All diskusjonen om hun kan gå eller ikke (fordi det gjorde vi på 70-tallet:....) synes jeg ikke har noe her å gjøre, det er holdningen hans som er viktigst her, og den er ikke god.

[Sofline]

Nå er det slik at vi har avtaler om kjøring en veg, og ved dårlig vær, og om det ikke er sykkelføre o.l., og det er heller ikke hver dag jeg kjører.

Det som jeg reagerer på er hans negative holdning til at hun driver med idrett, og de ekstraturer det medfører. Syns at det i mange tilfeller kan tilpasses for kjøring om vi skal på besøk, har ærend i samme område osv., men han kjører heller ti minutter senere enn å ta henne med. Jeg syns det er umoden oppførsel av en voksen mann.

OK. Det kom jo ikke frem i hovedinnlegget. Enig i at det er umoden oppførsel.

[Gjest kvitsymra]

2-3 km? Er gjort på under 10 minutter med sykkel, og 20 minutter på å gå.

Tror du bør respektere hans meninger. Jenta er frisk og rask.

mvh

[Gjest kvitsymra]

Nå er det slik at vi har avtaler om kjøring en veg, og ved dårlig vær, og om det ikke er sykkelføre o.l., og det er heller ikke hver dag jeg kjører.

Det som jeg reagerer på er hans negative holdning til at hun driver med idrett, og de ekstraturer det medfører. Syns at det i mange tilfeller kan tilpasses for kjøring om vi skal på besøk, har ærend i samme område osv., men han kjører heller ti minutter senere enn å ta henne med. Jeg syns det er umoden oppførsel av en voksen mann.

Det er usympatisk av han å ikke ta henne med, hvis han skal samme vei uansett. Det er eg enig med deg med. Da er spørsmålet om han stiller opp for henne -og deg.

mvh