Panikkhelg.... (langt)

[Gjest suselusa]

Heihei...

Sitter med jævligjævlig panikk... Er kommet til et punkt i sf'en (som jeg har vært på 100 ganger før) hvor jeg mister pågangsmotet.. Tidligere har jeg alltid sprukket, og falt tilbake. Nå er jeg på en måte så innbitt på å bli frisk, men vet ikke hvor jeg skal finne motet jeg hadde for en kort stund siden.

Det er så forferdelig fælt å se at kroppen min er 9,5 kilo tyngre enn for en måned siden. Men samtidig vet jeg at jeg begynner å se normal ut, og at det er dét som er poenget med å bli frisk. Akkurat nå prøver jeg febrilsk å finne noe som kan gi meg lyst og mot til å holde meg til kostplanen og fortsette fremover, men jeg leter og leter, men ser bare det samme hele tiden... Klærne mine som passer meg igjen, og former som kommer tilbake. Synes det er fint på andre, men selv er jeg fanatisk opptatt av å kunne se mien egne ribbein og knokler osv. Nå begynner de å bli borte, og jeg får panikk...

Fikk en bukse i gave av søstrene til kjæresten min igår De ville at jeg skulle prøve den. Alt raknet da jeg så i speilet at den var for liten. Før hadde den slengt på meg, og jeg føler meg mye mer avslappet når klær slenger. Da slipper jeg å se meg selv så tydelig...Egentlig burde jeg bytte ut hele garderoben min, men det har jeg ikke råd til..

Jeg burde være ekspert på dette området nå, og vite hva jeg skal gjøre for å få tilbake motet, for jeg har gjort den samme feilen hver gang tidligere, og begynt å slanke meg igjen. Da har jeg tapt atter en gang. Folk sier jeg er sterk, men egentlig er jeg svak. Jeg føler meg kjempeskjør nå, og innerst inne ønsker jeg å ønske sf-jævelen tilbake i livet mitt, samtidig som jeg ikke vil la den overvinne meg én gang til.

Hva kan jeg gjøre nå? Er det noen som har noen tips til hva som kan være en måte å motstå de sterke følelsene som prøver å få meg ned igen? Jeg vil ikke, men vil alikevel... Vet ikke om jeg klarer å kome meg opp til det punktet der jeg var for noen dager siden, for jeg orker ikke den kampen stort flere ganger. Det tar så masse krefter. Er sliten 24 timer om dagen. psykiateren min sier at det jeg driver med nå er det samme som to fulltidsjobber, for hjernen går på fullgir døgnet rundt.

Jeg vet at hvis en annen hadde spurt om råd for hva hun eller han skulle gjøre, så hadde jeg klart å finne et svar til den personen. Men når det gjelder meg selv er det fullstendig overskygget av de dårlige tankene nå. Jeg vet selv at jeg ikke klarer å tenke normalt akkurat nå..

Vel, jeg tror jeg slutter nå, vet ikke hvor jeg vil hen, og er egentlig i bunn og grunn så sliten at jeg ikke orker å se gjennom det jeg har skrevet engang.. Angrer sikkert i morgen, jeg har ikke lyst til å tynge andre, jeg vil mye heller være den som har noe positivt å si. Men nå har jeg ikke noe bra å komme med...

Uffameg, hvis noen har orka å lese gjennom alt dette fortjener de gullmedalje...

Stor klem fra

[Gjest Celina]

Har dessverre ingen gode råd å komme med for hvordan du skal klare å få bort sf tankene med, men jeg er sikker på at du klarer det!!!

Du vil jo bli "normal"!? Kunne sitte helt avslappet og spise akkurat hva du har lyst på, når du vil. Slippe å telle kalorier og veie deg i ett sett. Det er vel det du vil? Etter hvert som du spiser mer vil du få høyere forbrenning, og det ønsker vel de fleste.

Prøv å tenk fremover til det livet du vet at du vil leve!!! Det er hardt i begynnelsen, men når du når målet ditt, vil du nok forstå at det var slitet og kampen verdt!!!

Jeg ønsker deg bare lykke til! Stå på!!! Skal tenke masse på deg:)

Kos

[mezzy]

Har dessverre ingen gode råd å komme med for hvordan du skal klare å få bort sf tankene med, men jeg er sikker på at du klarer det!!!

Du vil jo bli "normal"!? Kunne sitte helt avslappet og spise akkurat hva du har lyst på, når du vil. Slippe å telle kalorier og veie deg i ett sett. Det er vel det du vil? Etter hvert som du spiser mer vil du få høyere forbrenning, og det ønsker vel de fleste.

Prøv å tenk fremover til det livet du vet at du vil leve!!! Det er hardt i begynnelsen, men når du når målet ditt, vil du nok forstå at det var slitet og kampen verdt!!!

Jeg ønsker deg bare lykke til! Stå på!!! Skal tenke masse på deg:)

Kos

hei vennen!

Jeg er stolt over deg!

Vet du hvorfor?

fordi du har som du sier selv gjort dette så mange ganger og kommet til det punkletet du er på nå men så har du knekkt.. det at du i det hele tatt er sterk nok til å komme til det punktet er jeg stolt over!

det du kan prøve å tenke på nå er at du på en måte går en hinderløype.. dette er et hinder.. kommer du forbi det er det ett mindre hinder igjen på veien til å bli frisk!

jeg syns du er kjempe flink jeg! det at du klarer å tenke at du ikke vil falle tilbake er også veldig bra!

vet ikke om dette hjalp men håper at det hjalp litt!

Kjempe glad i deg! tenker masse masse på deg og sender deg mange lykketil klemmer! dette kan du klare!

*koz og klemz*

[kanskje]

VISS du veier deg ofte,eller kanskje ikke fult så ofte:

SLUTT MED DET!!!

Det vil bare skape problemer for deg viss du følger med hele tiden, er jeg gått opp eller ned osv........

[Gjest suselusa]

VISS du veier deg ofte,eller kanskje ikke fult så ofte:

SLUTT MED DET!!!

Det vil bare skape problemer for deg viss du følger med hele tiden, er jeg gått opp eller ned osv........

Takk for svar!

Jeg skal tenke på det du sier, for jeg veier meg ofte, og er helt opphengt av tallene. Faktisk tror jeg at hvis det hadde vært en "feil" med vekta, sånn at den f.eks viste 4 kg mindre enn min reelle vekt, så hadde jeg følt det mye bedre, da hadde jeg kanskje slått meg til ro med at "det er jo ikke sååå ille". For de lysende tallene på vekta er ensbetydende på hvordan dagen skal bli videre, det kjenner du kanskje til...

Vel, ville bare si takk for et godt råd:)

Klems,

[Gjest suselusa]

Har dessverre ingen gode råd å komme med for hvordan du skal klare å få bort sf tankene med, men jeg er sikker på at du klarer det!!!

Du vil jo bli "normal"!? Kunne sitte helt avslappet og spise akkurat hva du har lyst på, når du vil. Slippe å telle kalorier og veie deg i ett sett. Det er vel det du vil? Etter hvert som du spiser mer vil du få høyere forbrenning, og det ønsker vel de fleste.

Prøv å tenk fremover til det livet du vet at du vil leve!!! Det er hardt i begynnelsen, men når du når målet ditt, vil du nok forstå at det var slitet og kampen verdt!!!

Jeg ønsker deg bare lykke til! Stå på!!! Skal tenke masse på deg:)

Kos

Hei Celina,

Takk for svaret, det var godt å lese en annens syn på tingene, og jeg er jo fullt enig med deg egentlig, jeg klarer bare ikke å tenke i de banene selv.... Jeg tror mange her inne kunne hatt bruk for å følge rådet ditt om å tenke på hvordan livet ens blir uten sf'en, og hvor deilig det må være å ikke bruke all sin energi på kalorier, trening og sulting osv... Det triste er bare at man da gjerne får et "tomrom" som man ikke vet hvordan man skal få fylt uten sf'en..

Men jeg vil iallefall si tusen takk for kloke ord:) Det hjalp.

Klems,

[Gjest suselusa]

hei vennen!

Jeg er stolt over deg!

Vet du hvorfor?

fordi du har som du sier selv gjort dette så mange ganger og kommet til det punkletet du er på nå men så har du knekkt.. det at du i det hele tatt er sterk nok til å komme til det punktet er jeg stolt over!

det du kan prøve å tenke på nå er at du på en måte går en hinderløype.. dette er et hinder.. kommer du forbi det er det ett mindre hinder igjen på veien til å bli frisk!

jeg syns du er kjempe flink jeg! det at du klarer å tenke at du ikke vil falle tilbake er også veldig bra!

vet ikke om dette hjalp men håper at det hjalp litt!

Kjempe glad i deg! tenker masse masse på deg og sender deg mange lykketil klemmer! dette kan du klare!

*koz og klemz*

Kjære deg,

tusen takk for glupe tanker, mezzy, jeg blir like imponert over deg hver gang jeg ser hvordan du klarer å vri ting til å bli bedre, selv når du har det vanskelig selv. Jeg syns det med å se på dette punktet som et slags hinder på veien til å bli frisk, var kjempebra sagt. For inerst inne vil jeg UT av dette, og leve normalt, gjøre konstruktive ting med livet mitt... You know...

Det er rart, men bare å lese det du (og de andre) har skrevet, klarte å vri om tankene mine littegrann, iallefall for i dag. Tusen takk, jenta... Håper å høre fra deg snart, jeg sendte en mail til deg tidligere idag:)

Tenker på deg

Klems,

[liten84]

Hei hei!

Vet egentlig ikke hva jeg kan si til deg, men du er så flink til å gi oppmuntrende svar at jeg synes du fortjener det samme selv, så jeg forsøker.

Hmm...ja, ser jo at du allerede har fått flere fine svar, og henger meg med på deler av det som sto i dem. Særlig det om å veie seg, det er deprimerende (uansett hvilke tall vekta viser, er du inne i en periode der du vil synes det er for mye...). Nå husker jeg ikke helt hva som ellers sto (leste de for noen timer siden - elendig hukommelse..!) men det sto hvertfall mye fint.

Jeg kan bare si at ut fra det lille jeg vet om deg, det vil si kun fra dette forumet, så virker du som en helt spesiell peson. Du har egenskaper som er gull verdt, det skal du være klar over! Du betyr så utrolig mye for mange, bare spør de som står deg nær, jeg er 100 % sikker på at de ville gjort alt for deg. Og la de hjelpe deg, vær så snill. Snakk med dem, om du tør, prøv å la dem forstå. Kanskje du allerede har gjort det, men når du spør hva du kan gjøre for å komme deg 'videre' nå, så tror jeg det kan være tingen. Vet hvertfall at jeg selv setter stor pris på å få høre hva jag betyr for andre og vite at de støtter meg hvis jeg er i en tøff periode. Det gjør ikke alt til en dans på roser, men bare det å vite at de bryr seg varmer. Det gjør det i alle fall for meg, og jeg vil tro det kan gjøre det for deg også. Det er alltid godt å høre positive ting om seg selv fra andre!

Ehhh...nå hørtes det litt rart ut, men jeg tror du får med deg det jeg vil si..? Hvis ikke må du si ifra, så skal jeg forsøke å forklare bedre. Men uansett hva du velger å gjøre, uansett hva som skjer videre, så ,å du være klar over at akkurat DU er et helt fantastisk menneske! Du er verdifull nettopp fordi du er DEG (selv om du kanskje føler at folk ikke ser DEG hele tiden). Det må du huske. Du er viktig. DU utgjør en forskjell. Bare se her på dol, hvor mye svarene dine betyr for andre! Og når du kan spre så mye glede og oppmuntring her så kan jeg bare tenke meg hvor fantastisk du er i virkeligheten! Tenk på det!

Håper du får en bedre periode snart, og jeg håper virkelig at du ble hvertfall litt oppmuntret av mine ord...? Lykke til videre, og fortell hvordan det går med deg framover da?!

*klem*

[Gjest suselusa]

Hei hei!

Vet egentlig ikke hva jeg kan si til deg, men du er så flink til å gi oppmuntrende svar at jeg synes du fortjener det samme selv, så jeg forsøker.

Hmm...ja, ser jo at du allerede har fått flere fine svar, og henger meg med på deler av det som sto i dem. Særlig det om å veie seg, det er deprimerende (uansett hvilke tall vekta viser, er du inne i en periode der du vil synes det er for mye...). Nå husker jeg ikke helt hva som ellers sto (leste de for noen timer siden - elendig hukommelse..!) men det sto hvertfall mye fint.

Jeg kan bare si at ut fra det lille jeg vet om deg, det vil si kun fra dette forumet, så virker du som en helt spesiell peson. Du har egenskaper som er gull verdt, det skal du være klar over! Du betyr så utrolig mye for mange, bare spør de som står deg nær, jeg er 100 % sikker på at de ville gjort alt for deg. Og la de hjelpe deg, vær så snill. Snakk med dem, om du tør, prøv å la dem forstå. Kanskje du allerede har gjort det, men når du spør hva du kan gjøre for å komme deg 'videre' nå, så tror jeg det kan være tingen. Vet hvertfall at jeg selv setter stor pris på å få høre hva jag betyr for andre og vite at de støtter meg hvis jeg er i en tøff periode. Det gjør ikke alt til en dans på roser, men bare det å vite at de bryr seg varmer. Det gjør det i alle fall for meg, og jeg vil tro det kan gjøre det for deg også. Det er alltid godt å høre positive ting om seg selv fra andre!

Ehhh...nå hørtes det litt rart ut, men jeg tror du får med deg det jeg vil si..? Hvis ikke må du si ifra, så skal jeg forsøke å forklare bedre. Men uansett hva du velger å gjøre, uansett hva som skjer videre, så ,å du være klar over at akkurat DU er et helt fantastisk menneske! Du er verdifull nettopp fordi du er DEG (selv om du kanskje føler at folk ikke ser DEG hele tiden). Det må du huske. Du er viktig. DU utgjør en forskjell. Bare se her på dol, hvor mye svarene dine betyr for andre! Og når du kan spre så mye glede og oppmuntring her så kan jeg bare tenke meg hvor fantastisk du er i virkeligheten! Tenk på det!

Håper du får en bedre periode snart, og jeg håper virkelig at du ble hvertfall litt oppmuntret av mine ord...? Lykke til videre, og fortell hvordan det går med deg framover da?!

*klem*

Kjæreliten84,

Tusen takk for et oppmuntrende svar, jeg fikk først lest det nå idag, for jeg la meg kjempetidlig igår, det var deilig. Føler meg mye bedre nå, etter å ha fått ut litt. Jeg snakka med mamma i tlf igår, og sa åssen jeg hadde det. Hun sa at pappa hadde sagt at han ville hjelpe meg med å få nye klær så jeg slapp å bli minnet på den tynne perioden min. Da ble jeg så glad...Det viser at han (og hun) skjønner mer enn jeg trodde om akkurat sånn som jeg har det nå.

Jeg vil bare si tusen takk for de fine ordene dine,som jeg har sagt før; du er utrolig flink til å uttrykke ting - hold fast på forfatterdrømmen din!!

Vi "snakkes":)

Stor klem fra

[Emiliy]

Ville bare si ikke gi opp, selv om det er lettere sagt enn gjort. Har dessverre ingen gode råd å gi deg, men vil ønske deg lykke til videre.

Håper du tar vare på deg selv. Kanskje du kan gi deg selv en belønning i form av noe du har lyst til eller ønsker deg, dersom du klarer å komme over denne vanskelige kneika. Det kan ihvertfall være en liten motivasjonsfaktor... Du fortjener å få det bra! Skal tenke på deg!!!!! Håper du skriver hvordan det går med deg...

Mange varme klemmer fra

[Gjest suselusa]

Ville bare si ikke gi opp, selv om det er lettere sagt enn gjort. Har dessverre ingen gode råd å gi deg, men vil ønske deg lykke til videre.

Håper du tar vare på deg selv. Kanskje du kan gi deg selv en belønning i form av noe du har lyst til eller ønsker deg, dersom du klarer å komme over denne vanskelige kneika. Det kan ihvertfall være en liten motivasjonsfaktor... Du fortjener å få det bra! Skal tenke på deg!!!!! Håper du skriver hvordan det går med deg...

Mange varme klemmer fra

Hei Emiliy,

Takk for svaret. selvom du ikke følte at du hadde noen råd, så syns jeg det var en lur ting å finne en slags belønning hvis jeg klarer det. Ikke nødvendigvis en "ting", men at jeg kan la meg selv få lov til å gjøre noe morsomt/noe jeg liker hvis jeg klarer å ikke falle tilbake.. Sikkert mange andre som kune funnet på noe liknende til seg selv her..

Håper du også har det bra:)

klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære suselusa! Du har fått mange tilbakemeldinger på innlegget ditt,- og mange kjenner seg igjen kan gi deg den støtten som du ofte klarer å finne til andre,- men har vanskelig for å finne når det gjelder deg selv. Du vet og har erfart hvordan dagene kan gå i bølger og du opplever at du får nedturer når vekta øker. Det er viktig å ikke glemme at ved spiseforstyrrelser dreier det seg om psykisk lidelse, altså tanker og følelser knyttet til mat, vekt, kropp og utseende blir vanskelig å forholde seg til. I tillegg kommer de somatiske (kroppslige) symptomene som er med på å gjøre alt veldig komplisert. Du følger angivelig en kostplan,- men jeg får inntrykk av at du kanskje opplever at vektøkningen går litt for raskt i forhold til hvor du er følelsesmessig. Jeg råder deg til å ta dette opp med psykiateren din, slik at dere sammen kan finne ut hvordan forholdene kan legges til rette for at du kanskje klarer å forholde deg til din vektøkning. Det å bli bedre/frisk av en spiseforstyrrelse handler ikke bare om normalvekt, som så altfor mange har en opplevelse, oppfatning av. Du ønskes all lykke på veien videre!