Han flørter med venninnene mine

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Uten nick]

Uff. Har lenge synes at samboeren min flørter veldig med andre jenter når han drikker. Han flørter også med mine venninner. Jeg har aldri sagt til han at jeg synes det er ubehagelig, for jeg tenkte kanskje at det bare var noe jeg så. Men i går var vi på fest. Jeg satt og snakket med en kamerat av han da kameraten plutselig sier:" Er du virkelig så naiv? Det trodde jeg ikke."

"Hva da?" sier jeg. "Du ser da vel at det er noe på gang med x og hun venninnen din." "Neida, han er bare sånn når han drikker", sier jeg. Men jeg begynte jo å tenke litt da, for det er første gang noen andre har påpekt ting jeg har tenkt selv.

Jeg tror ikke det er noe på gang mellom dem. Hun det var snakk om i går er min beste venninne og jeg får meg ikke til å tro noe sånt. Vi har barn sammen. Det samme har venninna mi med sin samboer. Tror heller det er sånn at han blir veldig flørtete nåe han drikker.

Jeg kunne jo prøvd å gjort hevn. Flørtet med kameratene hans, men det er liksom ikke helt meg.

Men det som irriterer meg aller mest er at han finner på ting med dem på fritiden. Akkurat nå er han og hun venninna jeg snakket om lenger her oppe ute og kjører motorsykkel. Jeg tror ikke det skjer noe dem imellom, men jeg liker det ikke likevel. Jeg ahr rett og slett ikke noe lyst til at han skal være med mine venninner. Da jeg sa dette til han sa han at det var jo hans venner også. Jada, det er jo det, men han er blitt kjent med dem gjennom meg og jeg synes at det er rart at han skal være med mine venninner uten at jeg er med. Jeg ville jo aldri funnet på å tilbringe tid sammen med hans kamerater alene. Kanskje det er jeg som er sneversynt. Ikke vet jeg.

Jeg nevnte for han i dag at kameraten hans hadde påpekt at det så ut som han hadde noe på gang med venninna mi i går. Han sa at visste han flørtet når han drakk, men at det var vanskelig å gjøre noe med.

Hva synes dere? Vet ikke om jeg hadde holdt ut mer hadde det ikke vært for at vi har barn sammen. Tror ikke det skjer noe. Det er ikke det, men jeg synes rett og slett det er ganske ubehagelig. Noen gode råd? Hva ville dere gjort? Takknemlig for svar.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.

[Gjest Allise]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg skal si,men må si at jeg skjønner at du ikke liker oppførselen hans.Har du pratet med din venninne om dette?Kan være en lur ide og fortelle henne hva du mener,tenker og føler.Er hun en god venninne,vil hun forstå deg og ikke tilbringe tid alene med han.

Han høres ut-på måten du skriver i ditt innlegg,som en vemete fyr,og din frustrasjon skjønner jeg fullt ut.

Du skal i alle fall ha det positive at du ikke mistenker at det skjer noe,det ville jeg gjort om det hadde vært meg i dine sko-jeg er bare slik:-/ Men,at du ikke liker det,det får han egentlig bare godta,synes jeg.Snakk med han,med din venninne-fortell hva du føler.

Husk også på at selv om dere har barn sammen,så er det viktigste at du også har det bra i forholdet med barnas far.Om du ikke klarer det fullt ut,så er det kanskje bedre-for alle parter,å flytte fra hverandre.Barn er følsomme,og de merker om noe er galt,det er ikkelett å skjule ting for dem,og enkelte ganger er det feil å bare være sammen pga. barna.

Lykke til med ditt problem,håper ting ordner seg til det beste for deg.