Til deg som er stefar/stemor

[Gjest Er litt fortvila nå]

Hvordan har du det egentlig i denne rollen?

Har du det forventet da du gikk inn i denne rollen?

Har du ønsket ting har vært anneledes?

Jeg bare lurer på hvordan andre har det...

Jeg selv har hatt gale forhåpninger til denne rollen...

Jeg hadde litt rosenrøde ønsker om denne rollen...som nå egentlig virker veldig svart..

[Gjest Den onde? stemor]

Hva er det som ikke har svart til forventningene?

Vi er kanskje i samme bås. Jeg flytta sammen med kjæresten min for 2 år siden, og trodde at det å være stemor skulle bli enklere enn det utviklet seg til å bli.

Han hadde fra før delt omsorg for ei jente på 14 år. Jeg hadde med meg to jenter på 15- og 11 år. Vi hadde fra diskutert hvordan barneoppdragelsen skulle være, og var tilsynelatende enige.

Jeg så etter hvert at vårt syn på barneoppdragelse var vidt forskjellig. Særlig vårt syn på at barna skal oppdras til å bli selvstendige. Barna mine var vant til å holde rommet sitt i orden, samt at den eldste hadde daglige plikter for utbetaling av lommepenger.

Jenta hans bare surfte gjennom dagene, men fikk likevel utbetalt større sum i lommepenger, noe som ikke ble godt mottatt hos min 15 åring. For er det noe disse ungdommene kan så er det å poengtere når noe er urettferdig .

Avtalen var at han før vi flyttet inn skulle innføre at hun også skulle ta noen plikter, men det var slett ikke på plass da vi flyttet inn. Det ble da i hennes øyne, jeg som var den onde stemor som plaget henne til å jobbe.

Da jeg flyttet inn bestemte jeg meg for å holde meg unna barneoppdragelsen av henne, men det har nærmest umulig når en har barn selv. Jeg syns ikke det er rett at hun kunne ta med seg mat på rommet når mine ikke fikk lov. o.l. Syntes også at det var rett og rimelig at hun holdt det som noenlunde på rommet, uten å ha matrester, rene og skitne klær om hverandre osv. Syns faren var i slappeste laget til å ta tak i slike ting, og jeg kunne ikke si noe.

[Gjest Stemor nå]

Har vært stemor i over 10 år nå. Kunne gjerne vært det foruten. Må innrømme at jeg har hatt svært få positive opplevelser rundt dette.

Nå har gutten flyttet til moren på heltid. (Bare hver annen helg hos oss). Det er godt!!!

[Gjest Den onde? stemor]

Har vært stemor i over 10 år nå. Kunne gjerne vært det foruten. Må innrømme at jeg har hatt svært få positive opplevelser rundt dette.

Nå har gutten flyttet til moren på heltid. (Bare hver annen helg hos oss). Det er godt!!!

Hvilke problemer hadde dere da han bodde hos dere, og hvordan er situasjonen når han er hos dere annenhver helg?

[Sofline]

Hva er det som ikke har svart til forventningene?

Vi er kanskje i samme bås. Jeg flytta sammen med kjæresten min for 2 år siden, og trodde at det å være stemor skulle bli enklere enn det utviklet seg til å bli.

Han hadde fra før delt omsorg for ei jente på 14 år. Jeg hadde med meg to jenter på 15- og 11 år. Vi hadde fra diskutert hvordan barneoppdragelsen skulle være, og var tilsynelatende enige.

Jeg så etter hvert at vårt syn på barneoppdragelse var vidt forskjellig. Særlig vårt syn på at barna skal oppdras til å bli selvstendige. Barna mine var vant til å holde rommet sitt i orden, samt at den eldste hadde daglige plikter for utbetaling av lommepenger.

Jenta hans bare surfte gjennom dagene, men fikk likevel utbetalt større sum i lommepenger, noe som ikke ble godt mottatt hos min 15 åring. For er det noe disse ungdommene kan så er det å poengtere når noe er urettferdig .

Avtalen var at han før vi flyttet inn skulle innføre at hun også skulle ta noen plikter, men det var slett ikke på plass da vi flyttet inn. Det ble da i hennes øyne, jeg som var den onde stemor som plaget henne til å jobbe.

Da jeg flyttet inn bestemte jeg meg for å holde meg unna barneoppdragelsen av henne, men det har nærmest umulig når en har barn selv. Jeg syns ikke det er rett at hun kunne ta med seg mat på rommet når mine ikke fikk lov. o.l. Syntes også at det var rett og rimelig at hun holdt det som noenlunde på rommet, uten å ha matrester, rene og skitne klær om hverandre osv. Syns faren var i slappeste laget til å ta tak i slike ting, og jeg kunne ikke si noe.

Jeg må bare kommentere innlegget ditt. Jeg synes ikke du er en ond stemor. Jeg synes det virker som du oppdrar barna dine normalt og forbereder dem på voksenlivet, men at du har funnet deg en utrolig slepphendt samboer.

[LarsLur]

Ved månedskiftet skal jeg flytte inn til dama og bli stefar for ei jente på 12 år. Mulig jeg ikke kvalifiserer til å svare, men vi får se hvordan det utvikler seg.

Jeg er ganske spent, men veldig optimistisk. Jentungen har tatt imot meg med åpne armer og syntes det var såå stas å få lov til å kalle meg stepappaen hennes.

Jeg og mora er ganske flinke til å snakke sammen om slike ting. Vi er enige om at jeg faktisk MÅ fylle rollen som stefar. Dattra har en far som hun tilbringer tid sammen med, men har behov for en farsfigur i hjemmet.

Jeg har så godt som ingen erfaring med rollen som far/stefar, men i en alder av 31 år bør jeg takle dette. Jeg vet det kan bli tøft, men jeg tror at så lenge jeg og kommende samboer prater skikkelig og gjør oss enige om hvordan ting skal være, så går dette bra.

Jeg tror alt står og faller på komunikasjon mellom foreldrene/steforeldrene og at ingen blir på noe slags vis blir tvetydige eller uenige overnfor barna.

Selv tar jeg veldig gjerne imot tips med takk

[Gjest Pontiac]

Hva er det som ikke har svart til forventningene?

Vi er kanskje i samme bås. Jeg flytta sammen med kjæresten min for 2 år siden, og trodde at det å være stemor skulle bli enklere enn det utviklet seg til å bli.

Han hadde fra før delt omsorg for ei jente på 14 år. Jeg hadde med meg to jenter på 15- og 11 år. Vi hadde fra diskutert hvordan barneoppdragelsen skulle være, og var tilsynelatende enige.

Jeg så etter hvert at vårt syn på barneoppdragelse var vidt forskjellig. Særlig vårt syn på at barna skal oppdras til å bli selvstendige. Barna mine var vant til å holde rommet sitt i orden, samt at den eldste hadde daglige plikter for utbetaling av lommepenger.

Jenta hans bare surfte gjennom dagene, men fikk likevel utbetalt større sum i lommepenger, noe som ikke ble godt mottatt hos min 15 åring. For er det noe disse ungdommene kan så er det å poengtere når noe er urettferdig .

Avtalen var at han før vi flyttet inn skulle innføre at hun også skulle ta noen plikter, men det var slett ikke på plass da vi flyttet inn. Det ble da i hennes øyne, jeg som var den onde stemor som plaget henne til å jobbe.

Da jeg flyttet inn bestemte jeg meg for å holde meg unna barneoppdragelsen av henne, men det har nærmest umulig når en har barn selv. Jeg syns ikke det er rett at hun kunne ta med seg mat på rommet når mine ikke fikk lov. o.l. Syntes også at det var rett og rimelig at hun holdt det som noenlunde på rommet, uten å ha matrester, rene og skitne klær om hverandre osv. Syns faren var i slappeste laget til å ta tak i slike ting, og jeg kunne ikke si noe.

Jeg må bare henge meg på soflines innlegg.

Jeg er egentlig litt "sjokkert" over at din mann lar ting være så åpenlyst forskjellig blandt barna.

Det hadde ikke jeg taklet, helt klart, så tanker om meg selv i en lik situasjon så hadde nok jeg vært en meget så ondere stemor enn du beskriver deg selv som.

[collins]

Jeg er stefar, og har et veldig fint forhold til min stedatter.

I innledningen av min rolle, så dyttet jeg meg ikke på henne, invaderte ikke hennes liv, viste respekt for hennes far, og brukte hverdagen til mye humor. Hjalp henne med ting og tang når hun konkret spurte.

Jeg ventet til hun var "klar" for meg som en av flere viktige og nære mennesker i hennes liv.

Nå er hun snart voksen, og den gode tonen fortsetter.

[Gjest Aldri igjen.]

Jeg må bare kommentere innlegget ditt. Jeg synes ikke du er en ond stemor. Jeg synes det virker som du oppdrar barna dine normalt og forbereder dem på voksenlivet, men at du har funnet deg en utrolig slepphendt samboer.

Jeg er stemor til en jente på 8 år, har vært det i 3 år. Kunne gjerne vært foruten. Kjempe utfordrende.. En familieterapeut jeg snakket med en gang, sa at 9 av 10 takler det ikke... Jeg er blant de ni..

[Gjest Stemor nå]

Vanskelig å sammenfatte alle problemer.

Gutten er nå 15. Han har bl.a. blitt tatt for å stjele fra veska mi (tatt på ferken, og det var tydelig at dette ikke var første gang), sniffe bensin, blitt hjemsendt fra klassetur p.g.a. rusmissbruk (ikke alkohol), ligger på stryk-karakterer på skolen, ødelegger det meste han kommer over.... Vel, dette er vel bare noen få av de tingene som har skjedd siste halvår.

Nå når han bare er her hver 14. dag så fungerer det greit. Dette er jo i helgen, og i helgen har man jo ikke mange plikter/forventninger. Så nå går det. Han er også mye ute, så vi "rekker ikke" å komme opp i problematiske diskusjoner.

Kjempedeilig og fredelig her nå:-)

[Gjest Stemor nå]

Ved månedskiftet skal jeg flytte inn til dama og bli stefar for ei jente på 12 år. Mulig jeg ikke kvalifiserer til å svare, men vi får se hvordan det utvikler seg.

Jeg er ganske spent, men veldig optimistisk. Jentungen har tatt imot meg med åpne armer og syntes det var såå stas å få lov til å kalle meg stepappaen hennes.

Jeg og mora er ganske flinke til å snakke sammen om slike ting. Vi er enige om at jeg faktisk MÅ fylle rollen som stefar. Dattra har en far som hun tilbringer tid sammen med, men har behov for en farsfigur i hjemmet.

Jeg har så godt som ingen erfaring med rollen som far/stefar, men i en alder av 31 år bør jeg takle dette. Jeg vet det kan bli tøft, men jeg tror at så lenge jeg og kommende samboer prater skikkelig og gjør oss enige om hvordan ting skal være, så går dette bra.

Jeg tror alt står og faller på komunikasjon mellom foreldrene/steforeldrene og at ingen blir på noe slags vis blir tvetydige eller uenige overnfor barna.

Selv tar jeg veldig gjerne imot tips med takk

Flott at du er åpen for å takle evt. problemer.

Etter mange år som stemor har jeg snakket med mange, og lest en del litteratur om dette.

Generelt virker det som om stefedre klarer seg mye bedre enn stemødre. Det kan virke som om grunnen er at menn og kvinner har forskjellige oppgaver hjemme. Kvinnfolke har oftest hovedansvaret for det daglige med rydding, renhold og oppdragelse.

Det blir derfor ofte kvinnfolka som da må irettesette barna med hensyn til slike hverdagslige ting. Og det er også ofte her problemene dukker opp.

Stefedre gjør oftest ikke dette, men er en god støtte og venn for barnet. Dette takler slike storfamilier bedre.

Lykke til med oppgaven. Med en slik innstilling har jeg stor tro på at det skal gå bra for dere alle:-)

[Gjest Stemor nå]

Vanskelig å sammenfatte alle problemer.

Gutten er nå 15. Han har bl.a. blitt tatt for å stjele fra veska mi (tatt på ferken, og det var tydelig at dette ikke var første gang), sniffe bensin, blitt hjemsendt fra klassetur p.g.a. rusmissbruk (ikke alkohol), ligger på stryk-karakterer på skolen, ødelegger det meste han kommer over.... Vel, dette er vel bare noen få av de tingene som har skjedd siste halvår.

Nå når han bare er her hver 14. dag så fungerer det greit. Dette er jo i helgen, og i helgen har man jo ikke mange plikter/forventninger. Så nå går det. Han er også mye ute, så vi "rekker ikke" å komme opp i problematiske diskusjoner.

Kjempedeilig og fredelig her nå:-)

.

[Gjest Stemor nå]

Hvilke problemer hadde dere da han bodde hos dere, og hvordan er situasjonen når han er hos dere annenhver helg?

Vanskelig å sammenfatte alle problemer.

Gutten er nå 15. Han har bl.a. blitt tatt for å stjele fra veska mi (tatt på ferken, og det var tydelig at dette ikke var første gang), sniffe bensin, blitt hjemsendt fra klassetur p.g.a. rusmissbruk (ikke alkohol), ligger på stryk-karakterer på skolen, ødelegger det meste han kommer over.... Vel, dette er vel bare noen få av de tingene som har skjedd siste halvår.

Nå når han bare er her hver 14. dag så fungerer det greit. Dette er jo i helgen, og i helgen har man jo ikke mange plikter/forventninger. Så nå går det. Han er også mye ute, så vi "rekker ikke" å komme opp i problematiske diskusjoner.

Kjempedeilig og fredelig her nå:-)

[LarsLur]

Flott at du er åpen for å takle evt. problemer.

Etter mange år som stemor har jeg snakket med mange, og lest en del litteratur om dette.

Generelt virker det som om stefedre klarer seg mye bedre enn stemødre. Det kan virke som om grunnen er at menn og kvinner har forskjellige oppgaver hjemme. Kvinnfolke har oftest hovedansvaret for det daglige med rydding, renhold og oppdragelse.

Det blir derfor ofte kvinnfolka som da må irettesette barna med hensyn til slike hverdagslige ting. Og det er også ofte her problemene dukker opp.

Stefedre gjør oftest ikke dette, men er en god støtte og venn for barnet. Dette takler slike storfamilier bedre.

Lykke til med oppgaven. Med en slik innstilling har jeg stor tro på at det skal gå bra for dere alle:-)

Takker for oppmuntring!

Joda, jeg tror også det er lettere å komme inn som stefar enn stemor. Jeg kommer nok til å la mor bestemme det som har med dattra å gjøre, og heller forsøke å støtte og være entydig.

Jeg tror dette kommer til å gå fint. Kanskje taler det til min fordel at de har noe trang økonomi, noe som jeg kan være med å lette på. Jo, jeg tror jeg gleder meg til dette og jeg tror det vil bli satt pris på å ha råd til å kunne finne på de små koselige tingene en familie bør gjøre sammen.

Noen ganger er det litt skummelt å tenke på ansvaret jeg nå tar på meg, da er det godt med litt positive tilbakemeldinger.

[ArabianStar]

- Hvordan har du det egentlig i denne rollen?

I og for seg helt ok... Kjæresten min har en datter på 13 år. Jnta er veldig snill, tillitsfull og åpen.. Men jeg tror at om hun ikke var det, så hadde aldri jeg klart å opprette brukbar kontakt med henne.

- Har du det forventet da du gikk inn i denne rollen? Kan ikke helt forklare akkurat det. Jeg har hele tida vært innstilt på å møte jenta positivt og ta vare på henne. Merker at jeg i perioder kan bli litt lei, rett og slett fordi hun er utrolig bortskjemt..

- Har du ønsket ting har vært anneledes?

Vet egentlig ikke hvor mye mer annerledes tinga kunne vært...

Jeg bare lurer på hvordan andre har det...

Jeg selv har hatt gale forhåpninger til denne rollen...

Jeg hadde litt rosenrøde ønsker om denne rollen...som nå egentlig virker veldig svart..

Hvordan forholdet mellom steforeldre/barn blir, kommer mye an på personlighetene. Min stedatter er veldig snill og grei og vi har samme intr som vi kan prate om. Hun er også som sagt veldig tillitsfull og hadde derfor ingen problemer med å akseptere meg(hvirker det iallfall som)..

Men fra naturens side har jeg en tendens til å være litt sånn "Jaja, jeg er mot deg som du er mot meg..". Så om jenta hadde vært en heks og skikkelig ekkel, ja da garanterer jeg at også jeg hadde vært det...

Det jeg kanskje liker minst er jo at kjæresten min har så utrolig mye kontakt med eksdama(hennes mos), egentlig mye mer enn overhodet nødvendig i forhold til datra. DA merker jeg at det stikker litt. Men selve datra hans har jeg ingenting imot..

[Gjest elendig samarbeid]

Jeg har to stebarn.Mitt forhold til barna er fint. Men vi har for lite og for ustabilt samvær til at jeg får sjans til å utvikle nærhet til de.

Foreldrene har elendig kommunikasjon og liten evne til samarbeid.Lang historie...helt til å bli trist av. Jeg opplever at barna trives når de er her,men det er ikke snakk om overnatting eller ferier,så det er begrenset hvilket forhold jeg kan få til de når det er et par timer i mnd.

Min mann har resignert og "akseptert" situasjonen. Selv er jeg dundrende uenig i at så lite samvær er til det beste for barna.

Prøver å fokusere på søskenrelasjonen. Har et håp om at barna vil få et godt søskenforhold til våre barn. Det er liksom min "jobb." Så får min mann og hans eks stå til rette for sine handlinger selv. Jeg er på en måte barnevakt og organsisator når de er her. Føler at jeg gir 110% av meg selv for at det lille samværet vi har skal gå knirkefritt.

Min mann er fantastisk med våre barn,men han er mer som en lekeonkel til de to første.

En kan ikke få et nært og godt forhold med så lite samvær.

Men jeg har sagt mitt i flere år,hjelper ikke,siden jeg "bare"er stemor.

Nå er det snart samvær igjen.Men vi vet ikke om vi får ha de her. Like spennende hver gang.... Mor saboterer og far finner seg i det og stikker hodet i sanden.

Uff,orker ikke skrive mer om det...

[Gjest Den onde? stemor]

Vanskelig å sammenfatte alle problemer.

Gutten er nå 15. Han har bl.a. blitt tatt for å stjele fra veska mi (tatt på ferken, og det var tydelig at dette ikke var første gang), sniffe bensin, blitt hjemsendt fra klassetur p.g.a. rusmissbruk (ikke alkohol), ligger på stryk-karakterer på skolen, ødelegger det meste han kommer over.... Vel, dette er vel bare noen få av de tingene som har skjedd siste halvår.

Nå når han bare er her hver 14. dag så fungerer det greit. Dette er jo i helgen, og i helgen har man jo ikke mange plikter/forventninger. Så nå går det. Han er også mye ute, så vi "rekker ikke" å komme opp i problematiske diskusjoner.

Kjempedeilig og fredelig her nå:-)

Skjønner at du syntes det var slitsomt. Ikke greitt når en ikke kan stole på de som bor i ens eget hjem.

Det verste med stemorrollen syns jeg er at en skal la være å legge seg bort i oppdragelsen, når en ser at det med små justeringer kunne ha blitt bedre. Det er som regel lettere for en uten mors- eller farsfølelse å tenke konstruktivt når det oppstår problemer. Som steforeldre er en jo ganske kjent med forholdene og samspillet i en familie, og kan i mange tilfeller lettere se hva som ikke fungerer, samt få gjort noe med det.

[Gjest Stemor nå]

Skjønner at du syntes det var slitsomt. Ikke greitt når en ikke kan stole på de som bor i ens eget hjem.

Det verste med stemorrollen syns jeg er at en skal la være å legge seg bort i oppdragelsen, når en ser at det med små justeringer kunne ha blitt bedre. Det er som regel lettere for en uten mors- eller farsfølelse å tenke konstruktivt når det oppstår problemer. Som steforeldre er en jo ganske kjent med forholdene og samspillet i en familie, og kan i mange tilfeller lettere se hva som ikke fungerer, samt få gjort noe med det.

Nå har vel jeg fått lov til å være med på oppdragelsen. Men det hjelper lite når jeg gjennomfører noe, og mora/faren ikke er med. (Til tross for at vi har blitt enige om noe)

Så til slutt slutta jeg å bry meg:-(