hva tenker dere om personer som spør om ting i timen/på kurs etc

[Gjest kursdeltaker]

jeg går på en del kurs nå. Jeg har alltid vært en som liker å diskutere ting, og å spørre om ting jeg lurer på. Men det virker som om jeg alltid er i mindretall når det gjelder å spørre om noe høyt? så jeg føler meg dum rett og slett. Fordi de andre aldri gir uttrykk for at de lurer på noe.

Jeg ber også ofte læreren om å gjenta det hun sa, eller forklare det nærmere.

Hva tenker dere om folk som stiller masse spørsmål på kurs?

Har de vanskeligere for å forstå det som sies enn andre?

Eller er det bare de som tør å si ifra om det?

[Gjest oricai]

Jeg regner med folk har ulike grunner for å "rekke opp hånda i timen". Jeg har ei venninne som rekte opp handa minst én gang per klassetime, fordi hun hadde hørt at det hjalp på muntlig karakteren. Det blir litt drøyt, synes jeg. Sitte og gruble ut et spørsmål selv om du kanskje ikke egentlig lurer på noe.

På høgskolen er det enkelte som alltid skal spørre læreren om noe, men man hører på de at de egentlig er ute etter å diskutere. Type "Men er det ikke bedre at...?" "Hva mener du egentlig med det, mener du sånn eller sånn...?" Disse virker som de alltid skal argumentere med læreren, og ikke spør fordi de egentlig lurer på noe.

Selv spør jeg aldri om noe, fordi jeg "henger ikke riktig med", kanskje sitter jeg og tenker på noe læreren snakker om, og så når jeg endelig lurer på noe angående det han snakker om, er det allerede noen som spør. Så jeg er vel litt "treg"... I tillegg er jeg alltid redd for at jeg er litt dum på enkelte ting, at jeg spør om en ting som alle vet fra før av , bare ikke jeg....

[fugazi]

Det kommer selvfølgelig an på hva de spør om.

Hvis man konstant ber foreleser om å gjenta ting, kan det etter hvert bli litt irriterende.

Hvis man har gode innspill, som fører til at enten foreleser forklarer ting enda bedre, eller at man får til en slags konstruktiv samtale, er det selvfølgelig positivt - sålenge det ikke drøyer langt ut i tid og fører til at man mister tid til andre vesentlige temaer.

Men det er en vanskelig balansegang å opptre "korrekt" overfor hele forsamlingen, dersom det i det hele tatt er noe mål.

[Lucretia]

er ei i "klassen" min som er sånn. spør mye, og komenterer ting. Jeg tenker at hun er en flink og engasjert student. Det er hun også.... Jeg tør aldri spørre om noe. Men det pga sosial angst. Så er det noe jeg ikke forstår, noterer jeg det ned, og sjekker det ut når jeg kommer hjem (i lærebok eller på nettet). Sliter jeg fortsatt, så er det synd for meg........

[Sofline]

Jeg regner med folk har ulike grunner for å "rekke opp hånda i timen". Jeg har ei venninne som rekte opp handa minst én gang per klassetime, fordi hun hadde hørt at det hjalp på muntlig karakteren. Det blir litt drøyt, synes jeg. Sitte og gruble ut et spørsmål selv om du kanskje ikke egentlig lurer på noe.

På høgskolen er det enkelte som alltid skal spørre læreren om noe, men man hører på de at de egentlig er ute etter å diskutere. Type "Men er det ikke bedre at...?" "Hva mener du egentlig med det, mener du sånn eller sånn...?" Disse virker som de alltid skal argumentere med læreren, og ikke spør fordi de egentlig lurer på noe.

Selv spør jeg aldri om noe, fordi jeg "henger ikke riktig med", kanskje sitter jeg og tenker på noe læreren snakker om, og så når jeg endelig lurer på noe angående det han snakker om, er det allerede noen som spør. Så jeg er vel litt "treg"... I tillegg er jeg alltid redd for at jeg er litt dum på enkelte ting, at jeg spør om en ting som alle vet fra før av , bare ikke jeg....

"Jeg regner med folk har ulike grunner for å "rekke opp hånda i timen". Jeg har ei venninne som rekte opp handa minst én gang per klassetime, fordi hun hadde hørt at det hjalp på muntlig karakteren. Det blir litt drøyt, synes jeg. Sitte og gruble ut et spørsmål selv om du kanskje ikke egentlig lurer på noe."

Hvis vi vippet mellom to karakterer i et fag, trakk det opp hvis vi pleide å rekke opp hånda i timen.

[Sofline]

Det kommer litt an på. Hvis en person rekker opp hånda hele tiden og spør om ting som står i læreboka, synes jeg det kan bli for mye av det gode. Men som oftest synes jeg folk som rekker opp hånda mye bidrar til at læreren går i dypere stoffet, og det er ofte bra. Det blir fort kjedelig hvis ingen rekker opp hånda.

[Ugga Bugga]

Det kommer helt an på om jeg synes spørsmålene er fornuftige eller ikke.

Noen ganger er det ting jeg ikke forstår, men ikke tør spørre om. Da blir jeg veldig glad hvis noen andre spør. Og så hender det jeg lurer på ting, men ikke klarer å formulere et spørsmål. Da blir jeg også glad når noen andre klarer å stille gode spørsmål.

Men så finnes det folk som spør bare for å vise hvor flinke de er, eller fordi de liker å høre sin egen stemme. Slike folk er slitsomme, særlig hvis de kaster bort mye av andre folks tid.

[Gjest kursdeltaker]

er ei i "klassen" min som er sånn. spør mye, og komenterer ting. Jeg tenker at hun er en flink og engasjert student. Det er hun også.... Jeg tør aldri spørre om noe. Men det pga sosial angst. Så er det noe jeg ikke forstår, noterer jeg det ned, og sjekker det ut når jeg kommer hjem (i lærebok eller på nettet). Sliter jeg fortsatt, så er det synd for meg........

Hvordan arter den sosiale angsten seg for deg? Jeg husker en i klassen som var så livredd for å fremføre noe høyt foran klassen at hun nærmest kollapset. Fælt å se på at hun hadde det så vondt.

Går du på et studie hvor det er mye gruppearbeid etc?

hvordan mestrer du studiehverdagen med sosial angst?

[Lucretia]

Hvordan arter den sosiale angsten seg for deg? Jeg husker en i klassen som var så livredd for å fremføre noe høyt foran klassen at hun nærmest kollapset. Fælt å se på at hun hadde det så vondt.

Går du på et studie hvor det er mye gruppearbeid etc?

hvordan mestrer du studiehverdagen med sosial angst?

Vel, har ikke hatt noen fremføringer siden vgs... Først nå dette semesteret, i ett fag, fikk vi beskjed om at de kom til å bli en del muntlig fremføring. Så jeg sendte mail til foreleser og ba om fritak, og sa jeg kunne levere skriftlige rapporter istedet. Men han roet meg ned med at fremføringer skulle foregå i grupper, og ikke alle behøvde si noe, så jeg har sluppet unna så langt. Så får vi ny foreleser, og på torsdag skal vi ha fremføring. Jeg gråt en skvett i dag over det, og jeg kommer til å ha det helt jævlig. Imorgen skal gruppa møtes og avtale hvordan fremføringen skal foregå. Jeg håper jeg slipper å si så mye.

Når jeg står foran folk sånn, blir jeg helt ute av stand til å tenke klart. Jeg må ha pugget det jeg skal si, og helst ha notater med, eller helst ordrett hva jeg skal si på et papir, fordi jeg som sagt er helt blank i hodet. Skjelver i stemmen, skjelver i hele kroppen. Pustebesvær og hjertebank, og må kjempe for å holde tårene inne.

Hender jeg sitter hjemme og gråter kvelden før.

Jeg har hatt problemer med dette i mange år, men først nå har jeg begynt å gjøre noe med det. Har begynt å gå til psykolog, men bare vært der to ganger, så ikke kommet så langt ennå. Føler meg ikke klar til å "hoppe i det" og gå frem og snakke. Men håper de andre er forståelsesfulle, så jeg slipper å si så mye. Jeg kjenner ikke folka på skolen så veldig godt, pga angsten hemmer meg på sånne områder også.

Ang gruppearbeid... Nå er det en del gruppearbeid ja. Før har jeg styrt unna dette. F.eks. gruppeoppgaver har jeg alltid levert alene. Det er først dette semesteret vi plutselig har begynt med obligatoriske gruppetimer, og blir delt inn i grupper som skal jobbe sammen. Jeg synes ikke det er lett å jobbe i gruppe... Men det må vel læres.

[Nellie]

Det avhenger av om det som spørres om er relevant for undervisningen.

I 3.klasse på videregående hadde vi en godt voksen mann i klassen som skulle diskutere hele tiden, og da selvsagt trekke frem egne erfaringer og være uenig med læreren hele tiden.

Da er det slitsomt.

I arbeidslivet har jeg også plenty av eksempler på typiske møteplagere, som helst spør og graver fordi de elsker å høre sin egen stemme.

Relevante spørsmål som sørger for at uklarheter blir utdypet er derimot veldig bra.