Hvor går gensene?

[Gjest Hvor går grensene?]

Hvor går grensene for hva en tåler i et forhold?

Hvor lenge skal en gå å tro på at ting blir bedre?

Hvis et forhold tapper en for energi....er det best å bare gå sin vei?

Hvor lenge skal en prøve?

Av og til føler jeg meg helt utmattet pga uenigheter...

Har så lyst til bare å vri om en bryter... on/off...vips så er jeg ferdig...slette hele historien og starte på nytt...

[Gimmick]

Been there - done that.. Min erfaring tilsier at ting aldri forandrer seg. Kan skje forandringer som varer et par uker men så er det tilbake til "det gamle"

Men selvfølgelig.. ingen forhold er like. Dette er bare min erfaring:)

[Gjest quando]

Been there - done that.. Min erfaring tilsier at ting aldri forandrer seg. Kan skje forandringer som varer et par uker men så er det tilbake til "det gamle"

Men selvfølgelig.. ingen forhold er like. Dette er bare min erfaring:)

Bra at noen er ærlige nok til å fortelle sannheten. Det er alt for mange her inne som svarer de med problemer i forholdet, at de skal gjøre slik-og-slik så blir alt bra.

Når selve grunnmuren er borte, så hjelper det ikke å reparere taket.

[Gjest anonym akkurat nå]

Bra at noen er ærlige nok til å fortelle sannheten. Det er alt for mange her inne som svarer de med problemer i forholdet, at de skal gjøre slik-og-slik så blir alt bra.

Når selve grunnmuren er borte, så hjelper det ikke å reparere taket.

Tja det har jeg også lurt på lenge nå, i hele 4 år, har enda ikke kommet noe lenger selv.

[Gjest quando]

Tja det har jeg også lurt på lenge nå, i hele 4 år, har enda ikke kommet noe lenger selv.

Var det svaret til meg?? Fikk det ikke helt til å rime, det passet bedre til trådstarter.

[Gjest anonym akkurat nå]

Var det svaret til meg?? Fikk det ikke helt til å rime, det passet bedre til trådstarter.

Var vel mere sånn ment, at når du finner ut hvor grensen går så si ifra;) Men et råd jeg kan gi deg til hvor grensen går er at grensen går der du selv setter den=)

[Gjest gammelt minne]

Det er best å bare gå sin vei. Ting forandrer seg ikke. Husk du lever bare èn gang. Grip dagen!

[Gjest quando]

Var vel mere sånn ment, at når du finner ut hvor grensen går så si ifra;) Men et råd jeg kan gi deg til hvor grensen går er at grensen går der du selv setter den=)

...så du fortsetter å svare meg, i stedet for trådstarter med nicket "Hvor går grensene"?

[Gjest anonym akkurat nå]

...så du fortsetter å svare meg, i stedet for trådstarter med nicket "Hvor går grensene"?

Så litt feil, hehe Sorry;)

[Gjest superkatt]

*sukk*

kjenner meg igjen i den problemstillingen...

[sammfunnskritiker]

Jeg vil si det kommer man på hvilken utfordringer en står ovenfor- og litt om utgangspunktet for forholdet. Jeg tror at gode forhold som slites med årene, kan "repareres".

Har forholdet i utgangspunktet vært dårlig fra start av, tror jeg veien er kjørt og oppbrukt.

[Sofline]

Det er best å bare gå sin vei. Ting forandrer seg ikke. Husk du lever bare èn gang. Grip dagen!

Jeg er en av dem som mener og vet at ting kan forandre seg. :-)

[Emigranten]

Gikk og lurte på det i 3 år.. Klarte aldri å gi det opp eller slutte å jobbe for å få det bedre.

Men hvor sliten jeg var ofte!!! Og ulykkelig! Har felt mange tårer der...

Det er nå 5 måneder siden HAN gjorde det slutt - og det er noe av det beste som har skjedd meg.

Har det nå så godt med meg selv; står opp om morgenen med en god følelse, føler at jeg selv styrer livet mitt og hva jeg trenger og vil.

Man kan forstå seg ihjel på folk og ofte på bekostning av en selv..

Dette var min erfaring. Er jo ikke sikkert ditt forhold ikke kan endres, men jeg er i alle fall glad det er slutt!

[Gimmick]

Bra at noen er ærlige nok til å fortelle sannheten. Det er alt for mange her inne som svarer de med problemer i forholdet, at de skal gjøre slik-og-slik så blir alt bra.

Når selve grunnmuren er borte, så hjelper det ikke å reparere taket.

Må si meg enig i det:) Isåfall må man rive hele greia og begynne på nytt.. vanskelig sak..

[Surrehodet]

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver...er på dette stadiet jeg også.

Har egentlig vært der i mange år uten at jeg forsto det selv før jeg ble skikkelig forelska i en annen i sommer.

Jeg hadde ikke så mye tro på at jeg og han skulle få til et forhold fordi han også er gift, så jeg valgte å snu ryggen til det, men tenker stadig tilbake til hvor mye positiv energi det ga meg å være forelsket.

Så nå sitter jeg her, fem mnd etter at jeg egentlig bestemte meg for å gå, og klarer ikke si de siste ordene, fordi han lover bot og bedring på alle fronter...

...og gir meg skylda for at han ikke gidder å bidra til noe positivt i vår hverdag...det var jo han som ikke bidro overhodet, i utgangspunktet...og nå er det liksom min jobb å få ting på skinner igjen...jeg har jo egentlig gjort det slutt, han gadd bare ikke høre etter.

(godt å få ut litt frustrasjon)