Trening og kosthold, lat samboer : (

[Gjest prøver i det minste]

Vi har vært samboere i 8 år og har et barn sammen. Vi har et godt forhold generelt. Etter vi fikk barn meldte vi oss inn i et treningssenter her vi bor som har alt av tilbud. Vi var flinke den første mnd. og trente tre ganger i uka, så var det stopp for samboern min. Jeg fortsatte i ca. 8 mnd. så hadde jeg et opphols på 2 mnd. pga sykdom osv. så trente jeg noen mnd. igjen, for så et opphold på tre mnd. og nå har jeg begynt igjen. Synes trening er gøy, og får masse energi av det. Jeg vil ned noen kg, men det er ikke et must. Samboern min datt av lasset etter 1 mnd. og har ikke vært der siden.

Han er godtoholiker. Han drikker cola hver dag, og spiser sjokolade hver dag nesten. Når han først spiser sjokolade så spiser han 200 g. han har alltid vært slank, men begynner nå å bli dvask og halvfeit. Skikkelig lat er han og. Prøver å snu seg unna oppgaver hjemme og krangler hver gang jeg spør om han kan stå opp med sønnen vår i helger.

Jeg spiser hver tredje time og ganske sunt, blir pizza og pølser av og til, men stort sett spiser jeg sunt/normalt sunt. Brus og godis spiser jeg lite av, men hender jeg tar litt på lørdag. Da spiser han bortimot en kg godis. Jeg mener han har en spiseforstyrrelse og at han bvil bli syk av dette snart. Prøver å dra han med på trening, ogkjøper ikke godis og søte ting, men fristende frukt og lager sunne middager med grønnsaker som er litt spennende. Men alltid ligger grønnsakene igjen. Og det hender han ikke spiser maten, og går heller ut og tar en røyk og går på 7-elleven og kjøper pølse.

I går hadde han spist appelsin fra fruktfatet, men han hadde på en spiseskje sukker. Hva er vitsen? Jeg gir opp! Formen hans er slapp og jævlig, som humøret. I går tok jeg det opp kostholdet med han, og sa at han ville føle seg mye bedre hvis han ble med på trening. Men da sa han at han ble flau på mine begne fordi jeg trodde jeg var treningsnarkoman og så jævlig sunn siden ejg hadde trent en gang. Vel, jeg begynte forrige uke, men jeg har i det minste begynt igjen! Og kosten min har alltid vært ok, det siste året har jeg vært mye mer bevisst på hva jeg og sønnen vår spiser. Synes også det er skammelig at en voksen mann ikke spiser grønnsakene sine, og sønnen vår ser jo dette og vil heller ikke spise sine. Jeg har prøvd alt fra rosenkål til surra sqaush, paprika og løk.

Jeg blir rett og slett smådårlig når jeg ser hva han gjør med kroppen og humøret sitt.

Hvordan få han til å tenke mer positivt om trening og hvordan få han til å forstå at 0,5 l cola eller mer + sjokolade hver dag er skadelig? Mener jeg har prøvd det meste, kan ikke tvinge han heller.

[Gjest og lykke til]

Jeg vet hvordan det er, for samboeren min er litt som din. Nå prøver han å ikke spise chips hver dag, og colaen er byttet ut med farris. Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre, og mas vil ikke hjelpe. Så spør om han vil med på trening og prøv å motivere. Si det var deilig med en tur på treningssenteret når du kommer hjem, og finn tider der det passer for ham også å gå. Kanskje han vil være med på en spasertur?

[mrxx]

Jeg tror at det er svært lite du kan få gjort med dette, Han må nok finne det ut selv, hvis han noen gang gjør det da.

Dere lever i to forskjellige verdener og enten må du godta at han er som han er og at du vil se han bli enda mer dvask og fet. Eller så må han skjerpe seg kraftig.

Han vil bli ganske fet etter hvert hvis han fortsetter som han gjør. Han surfer nok litt på alderen sin, men bare vent til han blir i slutten av 30 årene og eldre, da kommer det noen alderstillegg og han komme garantert til å ese enda mer ut.

Du har nok noe å se frem til......dessverre.

[Gjest prøver i det minste]

Jeg vet hvordan det er, for samboeren min er litt som din. Nå prøver han å ikke spise chips hver dag, og colaen er byttet ut med farris. Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre, og mas vil ikke hjelpe. Så spør om han vil med på trening og prøv å motivere. Si det var deilig med en tur på treningssenteret når du kommer hjem, og finn tider der det passer for ham også å gå. Kanskje han vil være med på en spasertur?

Har prøvd det uten hell. I går da jeg kom fra ny veiledningstime på treninga så sa jeg at jeg hadde fått et kjempeålreit program som jeg gelder meg til å begynne på. Sa jeg tok en runde med programmet og at det gikk greit, men sikkert går bedre etterhvert som jeg kommer inn i det, men la til at det var godt å trene igjen. Nevnte så vidt at han også burde ta seg en tur og få veiledning, for han har vond rygg også og sa at det ville gjøre godt for helse og humør, men da ble han "flau" på mine vegne? fordi han synes jeg var så teit som trodde jeg var så sporty og treningsnarkoman, noe jeg ikke tror jeg er.

Å få med han på tur er som å få en nyfødt til å gå tur, håpløst! han er en slabbedask, kjører helst bil overalt og ligger på sofaen. : (

[Tonette]

Her er litt nyttig lesestoff om sukkeravhengighet.

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4493014.html

[jubalong70]

Det er dessverre ingenting du kan gjøre. Han må finne ut av dette selv.

Kan han være deprimert? Det å spise så mye sukker gjør at man føler seg enda dårligere enn man gjorde før, og så må man ha mer sukker for å føle seg bedre, og så føler man seg dårligere osv.osv.osv.

Har dere samme fastlege? I så fall kan du ta det opp med legen en gang du er der. Si at du er bekymret.

Du kan "tilfeldig" legge frem artikler i blader/aviser som omhandler diabetes, depresjon, sukkeravhengighet.

Men det beste du kan gjøre er å ikke mase. Han må gjøre dette på sin måte, når han er klar.

[animatora]

Det høres ut som du er grundig lei av din samboers livsstil, og hvis han ikke endrer vaner, høres det ut som det vil gå sterkt ut over deres samliv. Kanskje skulle du ta en annen innfallsvinkel på problemet, da det sikkert kan virke litt som masing fra hans side, når du prøver å få ham med. Vis ham at du er glad i ham, og vær ærlig om at du blir lei deg når du ser hva han gjør mot seg selv. Det er åpenbart gått så langt at det går ut over respekten i forholdet, og det er bare ikke i orden når man er kommet til det punkt at man går og småhakker på hverandre hele tiden og er utilfreds. Han er inne i en ond sirkel, og jeg tror den eneste måten å få ham ut av den på, er ærlighet. Du må fortelle ham hvordan du har det med den måten han lever på, og den dialog dere holder sammen. Det er rett og slett ødeleggende, og det vil føre til at dere går fra hverandre hvis det ikke skjer noe.

[pappatil2barn]

Har prøvd det uten hell. I går da jeg kom fra ny veiledningstime på treninga så sa jeg at jeg hadde fått et kjempeålreit program som jeg gelder meg til å begynne på. Sa jeg tok en runde med programmet og at det gikk greit, men sikkert går bedre etterhvert som jeg kommer inn i det, men la til at det var godt å trene igjen. Nevnte så vidt at han også burde ta seg en tur og få veiledning, for han har vond rygg også og sa at det ville gjøre godt for helse og humør, men da ble han "flau" på mine vegne? fordi han synes jeg var så teit som trodde jeg var så sporty og treningsnarkoman, noe jeg ikke tror jeg er.

Å få med han på tur er som å få en nyfødt til å gå tur, håpløst! han er en slabbedask, kjører helst bil overalt og ligger på sofaen. : (

Hei jeg skjønner deg godt. Jeg er i samme situasjon som deg på en måte, men min kone er ca 170 cm og veier 110 kg. jeg er 190 og veier 90 kg. Hun har en kjempefet venninne på besøk nå i 5 dager nå og de to siste kveldene har de enten hatt mcdonalds eller peppes pizza orgie. Merkelige greier at velutdannede og opplyste mennesker holder på slik. Det går forøvrig dårlig med oss. Jeg trener og holder meg i form så når vi f.eks har ferie så klarer jo ikke hun å gå verken lenge eller fort i byen f.eks.

Det er kjedelie greier. Men hva skal vi gjøre med de vet jeg ikke.

[Gjest livsstilsvalg]

Du kan endre din egen livsstil men hans livsstil og valg kan du ikke gjøre noe med. Slutt å bruke energi på ting du ikke har innflytelse over.