ArabianStar Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 I dag orka jeg ikke mer... Nå var grensa nådd... Han ble sur for en bitteliten filleting, som jeg ikke engang hadde lagt merke til og orka å bry meg om.. Litt trist er det jo... Vi har jo gjort mye sammen, tross alt. Men går det ikke, så går det ikke. Heldigvis ga han seg, og godtok det jeg ville. Virka som han har litt problemer med å snakke åpent om ting.. For med en gang jeg bare begynte å snakke med han om dette, så kom denne "Ok, jeg skal dra...". Har nå dratt hjem til foreldra mine... Trenger tid å fordøye ting, og det var slett ikke enkelt å gjøre alt slutt... Men nå er jeg kvitt han.. Så takk for sparket i baken, dere! 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Leste forrige tråden din, og tror du har gjort det eneste riktige! Det er knalltøft i begynnelsen, men etterhvert finner du ut at du puster bedre uten han, og det mener jeg faktisk helt bokstavelig. Kom selv ut av et slikt forhold, og plutselig kunne jeg puste normalt og leve _mitt_ liv. Det var en utrolig deilig følelse. Masse lykke til! 0 Siter
Liliaceae Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Synes du har tatt en riktig avgjørelse. Lykke til videre. Det er tungt nå, men det vil bli bedre ettervhert... 0 Siter
PieLill Skrevet 20. februar 2007 Skrevet 20. februar 2007 Fornuftig valg. Lykke til videre. Sikkert lurt å gi deg selv en lang mannskarantene slik at du ikke havner i samme knipa på nytt. mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.