NHD - Hvordan bli kvitt panikkangst?

[Zitha]

Nå er jeg lei panikkangsten. Hvordan kan jeg bli kvitt den?

Inntil for en drøy uke siden trodde jeg at jeg hadde funnet løsningen. Så tok jeg et kjempesteg bakover, og begynte å tvile.

Jeg har funnet ut hva det er som utløser panikkanfallene; følelsen av ikke å ha noen som helst kontroll på en situasjon.

Så vidt jeg kan se, er det to løsninger på det problemet: den ene er å lære meg å være helt og holdent prisgitt faktorer utenfor meg selv, den andre er å finne måter for å få tilbake/innse at jeg faktisk har litt kontroll over de aller fleste situasjoner.

Det første alternativet virket alt for vanskelig, så jeg har prøvd meg på det siste. Jeg har tenkt gjennom en del typiske situasjoner, og kommet til at jeg faktisk har litt kontroll over hva som skjer. Om ikke annet kan jeg gå hvis jeg synes det blir for vanskelig.

I begynnelsen var jeg ikke helt overbevist om at det var mulig, så jeg forlot noen situasjoner i kanskje fem minutter, og pustet rolig og prøvde på den måten å dempe panikkanfallet. Det fungerte. Etter hvert var det nok at jeg sa til meg selv at jeg kan gå, hvis det blir for ille, i alle fall i noen situasjoner holdt det.

Jeg trodde dette var løsningen. Men så tok jeg et kjempesteg bakover for litt over en uke siden, og begynte å tvile. Og så i går jeg skrev jeg om det her, og fikk høre fra andre at løsningen slett ikke er å ta tilbake den kontrollen jeg har mistet, men å gi slipp på kontrollen og la panikken komme, mens jeg prøver å puste rolig.

Så hva bør jeg gjøre?

Et annet spørsmål er hva jeg skal si til legen, om jeg bør be ham om tettere oppfølging/mer aktiv behandling enn det jeg hittil har fått. Og hva slags behandling og hvilken effekt jeg eventuelt kan vente av den. Men det rekker du uansett ikke svare på før jeg går, så jeg lar det ligge.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg gir deg linken til et tidligere innlegg:

http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=screen&id=272400

[Zitha]

Jeg gir deg linken til et tidligere innlegg:

http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=screen&id=272400

Takk for hjelpen. Jeg er visst nærmest et skoleeksempel når det gjelder bakgrunnen for panikkangsten. Jeg har i hvert fall stort sett klart å unngå unnvikelsesatferden (av en eneste grunn: jeg er enda mer redd for å la angsten styre livet mitt enn for panikkanfallene).

Jeg fant egentlig ikke svar på det jeg lurte på, nemlig hva jeg skal gjøre når panikkanfallet slår til. Skal jeg fortsette som jeg har gjort hittil, si til meg selv at jeg kan gå, og på den måten har kontroll (og eventuelt gå ut en stund når vissheten om at jeg kan gjøre det ikke er nok). Eller er det bedre å gi slipp på all kontroll, bare la panikken "flomme fritt" mens jeg gjør mitt beste for å puste rolig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for hjelpen. Jeg er visst nærmest et skoleeksempel når det gjelder bakgrunnen for panikkangsten. Jeg har i hvert fall stort sett klart å unngå unnvikelsesatferden (av en eneste grunn: jeg er enda mer redd for å la angsten styre livet mitt enn for panikkanfallene).

Jeg fant egentlig ikke svar på det jeg lurte på, nemlig hva jeg skal gjøre når panikkanfallet slår til. Skal jeg fortsette som jeg har gjort hittil, si til meg selv at jeg kan gå, og på den måten har kontroll (og eventuelt gå ut en stund når vissheten om at jeg kan gjøre det ikke er nok). Eller er det bedre å gi slipp på all kontroll, bare la panikken "flomme fritt" mens jeg gjør mitt beste for å puste rolig?

mitt svar er todelt:

Du skal si til deg selv: "Dette er ubehagelig, forferdelig etc. , men det er ufarlig!"

Hvorvidt du skal tilstrebe kontroll eller gi deg over er jeg usikker på. Jeg tror det kan være individuelt. Jeg vet at det første ville passet meg best, men det trenger ikke være riktig for alle. Lytt til deg selv.

[Zitha]

mitt svar er todelt:

Du skal si til deg selv: "Dette er ubehagelig, forferdelig etc. , men det er ufarlig!"

Hvorvidt du skal tilstrebe kontroll eller gi deg over er jeg usikker på. Jeg tror det kan være individuelt. Jeg vet at det første ville passet meg best, men det trenger ikke være riktig for alle. Lytt til deg selv.

Takk for svaret. Og for et utmerket råd fra en lege: Lytt til deg selv. (Jeg mener det, det er et godt råd, men jeg er ikke sikker på at alle leger forstår det.) Den bekreftelsen trengte jeg, jeg har ikke hatt så stor tillit til min egen opplevelse av ting i det siste.

Hvis jeg skal stole på magefølelsen, er det å prøve å få kontroll over anfallene det rette.