graviditet og sex /samliv

[Gjest cicely]

Dette handler egentlig om det hvordan det er å være sammen med sin partner mens man er gravid. Mener ikke bare sex her, men også det daglige, hvordan de oppfater det å gå gravid, forholdt til symptomer, humørsvinger, og alt rundt.

Er nå 7+1 uker på veien, gravid for andre gang hvor den første endte opp i en SA i uke 7. Alt er planlagt og vi var sammen i å bli gravid fra dag en, men jeg vet ikke om det er jeg som forventer for mye, eller om det er min mann som er lite klar over det som skjer med meg om kroppen min..

Graviditet er ingen sykdom, alle vet det, men det betyr ikke at jeg er pig og i toppform døgnet rundt. Jeg har ikke forventet at han skulle bære meg rund i denne tiden, men hadde håpet på litte grann mer hensyn /forståelse. Vi er begge i full jobb, jeg i turnusarbeid med tung fysisk aktivitet. Når vi kommer hjem etter ferdig arbeidsdag , er det ikke tale om at han lager te, hjelper meg å lage middag eller setter på vaskemaskin. Om å få hjelp til å vaske huset kan jeg bare drømme. Det er meg som lager mat, meg som vasker opp og meg som er ansvarlig for alt daglige , fra rydding til handling. Og til alt dette i full jobb og med full pakke med kvalme og tretthet og alt det vanlige for gravide. Kommer jeg fra jobb og har lyst å hvile litt , så hører jeg som oftest: er det middag snart, eller kan du lage te til meg? Det er liksom han ikke hadde minste peiling hvordan jeg føler meg, og hvor utrolig lite energi har den gravide ..

Og de sexlivet vår.. før jeg ble gravid, hadde vi hyppig sex og nytet det begge. Min mann har aldri vært spesielt flink til å vise følelsene , og utenfor soverommet var det altså svært sjelden å få et vanlig klem. Nå er alt borte, det kan gå opp til 2 uker mellom samleie, når vi legger oss til å sove så føler jeg meg som om jeg var smittet med et eller annet smittsomt greie som gjør at mannen min holder seg langt vekke fra meg.Jeg har ikke særlig sexlyst i disse dager, men dette å ligge i armkroken, få en godnattkyss savner jeg veldig.

Er det bare meg som har det slik, eller er det flere her?

[kaffepiken]

Du er nødt til å snakke med ham om disse tingene! Det hører ingen steder hjemme at du skal være hans tjener og gjøre alt hjemme inkludert servere ham te hver gang han kommer på at han har lyst på det. Ikke en gang som ikke-gravid er det noe han kan forvente. Dere er begge voksne mennesker i full jobb og da skulle det bare mangle at han yter det samme som deg på hjemmebane. Ser han på sin fritid som mer verdt enn din fritid? Hvorfor er det du som skal varte ham opp?

Nå kjenner jeg at jeg blir nesten sint her jeg sitter!! Men du har kanskje også bidratt til å gjøre dette til en vane for ham ved å godta at det skal være sånn. Dette må du ta tak i nå. Det blir bare verre når barnet er kommet.

[jubalong70]

Kjære deg, dette var trist lesing.

Det du må gjøre er å snakke med mannen din. Menn er stort sett utstyrt slik at de ikke forstår ting som ikke blir sagt rett ut. Fortell at du er utrolig sliten nå (helt normalt i første og siste trimester). At det han må stille opp og lage middag og te noen dager i alle fall, og at han må hjelpe deg med husarbeidet.

Kanskje dere kan sette opp en turnusliste. Han lager mat + te på mandag, du på tirsdag osv. Da vet du i alle fall at du kan slappe av noen dager.

Når det gjelder sex så er det ikke så uvanlig at menn trekker seg litt unna. De har en forestilling om at gravide damer ikke skal gjøre slikt, og de kan også være redde for å skade fosteret.

Her må du bare forklare igjen og igjen at han ikke kan gjøre noe galt. Så lenge legen ikke har sagt at dere ikke skal ha sex, så kan dere ha sex helt frem til fødselen starter.

Du kan gjerne vise ham noe fra noen bøker om graviditet, eller vise ham sider fra internett som forklarer dette.

Lykke til, cicely!

[Gjest edwinda]

Ja, jeg kjenner meg igjen i noen ting.... dette med nærhet har blitt ikke-eksisterende og sex likeså.

Det er ikke fordi jeg ikke har lyst, men han avviser meg stadig og det begynner jeg å bli lei av.

Når det gjelder huslige sysler, så kan du kanskje forsøke å la han ta over ansvar for endel selv?

Jeg og samboer har en avtale om å lage middag annenhver dag, selv om det ikke fungerer så er det i alle fall en begynnelse. Han forsøker å hjelpe til iblant, desverre er jo menn litt mer hjelpeløse enn vi kvinner på det punktet.

De kan liksom ikke helt...

Forsøk å komme til en ordning slik at du ikke sliter deg ut. Del opp noen arbeidsoppgaver som han kan klare å håndtere.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest cicely]

Tror jeg beskrevet mannen min som et slaggs mønster her nå, det er han altså ikke. Han har alltid vært sånn type som mener kvinner har hovedansvar for matlaging og husarbeid ( vokste opp i sånn familie, med 6 søstre er det ikke vanskelig), men har også bodd alene lenge senere i livet og kan en del. Sånn sett så kan han både lage middag ( flinkere på kjøkkenet enn meg, ærlig sagt )og vaske klær, men må be ham om alt dette. Det som jeg mente var egentlig at det virker som om menn ikke hadde eneste peiling om hvordan vi føler oss i de første månader. At man er kvalm og trett og har ingen energi, er helt utenkelig for dem,noe annet hvis kvinne er 8-9 månader på vei, men jeg har ikke mage en gang, ingen vet jeg er gravid, hvordan jeg kan være dårlig? Det var egentlig mest ignoranse jeg tenkte på ..

[2469]

Du er nødt til å snakke med ham om disse tingene! Det hører ingen steder hjemme at du skal være hans tjener og gjøre alt hjemme inkludert servere ham te hver gang han kommer på at han har lyst på det. Ikke en gang som ikke-gravid er det noe han kan forvente. Dere er begge voksne mennesker i full jobb og da skulle det bare mangle at han yter det samme som deg på hjemmebane. Ser han på sin fritid som mer verdt enn din fritid? Hvorfor er det du som skal varte ham opp?

Nå kjenner jeg at jeg blir nesten sint her jeg sitter!! Men du har kanskje også bidratt til å gjøre dette til en vane for ham ved å godta at det skal være sånn. Dette må du ta tak i nå. Det blir bare verre når barnet er kommet.

Sånn var det her i huset også i starten (jeg er nå i uke 24+5), jeg presset meg selv og det endte med at jeg ble sykemeldt. Men det gjorde ikke saken bedre, for da trodde han at jeg hadde allverdens av tid til å være hjemme og gjøre husarbeid osv og ha middagen klar til han kom hjem. Sannheten var at jeg lå konstant i sengen i ca. 3 uker, helt utslått, og null forsåelse fra han når han kom hjem. Han var bare sur og grinete for at ikke maten var klar og klærne vasket.

Det endte i en kjempekrangel hvor jeg tror han fikk opp øynene litt, men det skulle han ikke helt innrømme. Så han surmulte en stund og så gikk det gradvis over. Og ting ble relativt normalt igjen, og han tar sin tørn i hus og hjem.

Etterhvert som magen har blitt større virker det som om han forstår mer også. Det er nå liksom mer synlig for ham, og nå har vi det faktisk bedre enn noen gang.

Når det gjelder sex så har det blitt noe mindre, hvorfor vet jeg ikke helt, men tror han trodde en stund at jeg ikke hadde lyst, så jeg måtte hele tiden ta initiativet. Men nå har vi sex titt og ofte. jeg har samme sexlyst som før. Hadde ikke det i begynnelsen, men etterhvert har den kommet tilbake.

Så i stedet for å ende opp i en kjempekrangel som vi gjorde, bør du sette deg ned og snakke med ham og prøve å få ham til å forstå at den lille der inne tapper deg for krefter og at du har behov for mer hvile nå enn tidligere osv.

Lykke til !

[kaffepiken]

Sånn var det her i huset også i starten (jeg er nå i uke 24+5), jeg presset meg selv og det endte med at jeg ble sykemeldt. Men det gjorde ikke saken bedre, for da trodde han at jeg hadde allverdens av tid til å være hjemme og gjøre husarbeid osv og ha middagen klar til han kom hjem. Sannheten var at jeg lå konstant i sengen i ca. 3 uker, helt utslått, og null forsåelse fra han når han kom hjem. Han var bare sur og grinete for at ikke maten var klar og klærne vasket.

Det endte i en kjempekrangel hvor jeg tror han fikk opp øynene litt, men det skulle han ikke helt innrømme. Så han surmulte en stund og så gikk det gradvis over. Og ting ble relativt normalt igjen, og han tar sin tørn i hus og hjem.

Etterhvert som magen har blitt større virker det som om han forstår mer også. Det er nå liksom mer synlig for ham, og nå har vi det faktisk bedre enn noen gang.

Når det gjelder sex så har det blitt noe mindre, hvorfor vet jeg ikke helt, men tror han trodde en stund at jeg ikke hadde lyst, så jeg måtte hele tiden ta initiativet. Men nå har vi sex titt og ofte. jeg har samme sexlyst som før. Hadde ikke det i begynnelsen, men etterhvert har den kommet tilbake.

Så i stedet for å ende opp i en kjempekrangel som vi gjorde, bør du sette deg ned og snakke med ham og prøve å få ham til å forstå at den lille der inne tapper deg for krefter og at du har behov for mer hvile nå enn tidligere osv.

Lykke til !

Regner med at svaret ditt skulle til hovedinnlegger og ikke til meg? )