Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Før trodde jeg at når man ikke var forelsket lenger og begynte å elske hverandre så var det en følelse som var mye sterkere enn forelskelsen. At det liksom var en forelskelse x 2. Vet nå at det ikke er slik, så jeg bommet litt på den forventingen. Hva er deres meninger og erfaringer. Elsker dere, eller er dere bare glad i, eller er det en og samme ting for dere? Kjenner dere de samme sterke følelsene hele tiden, eller blir det en "vane" så man tenker ikke over det?

Skrevet

Vil bare føye til at jeg har vært forelsket og hatt lengre forhold flere ganger tidligere, men at mitt 10 årige nå egentlig har gått "fløyten" fordi den ene av oss ikke "føler" noe lenger.

Gjest Trist i dag
Skrevet

Jeg mener at når man elsker hverandre skal man føle seg lykkelig og ha gode følelser. Jeg elsker min mann, men føler ikke at han elsker meg til bake, derfor dabber mine følelser også av. Jeg trenger å føle kjærlighet for å gi kjærlighet ellers blir begeret tomt etterhvert...

Skrevet

Når forelskelsen går over så blir alt roligere. Man har ikke de sterke følelsene så ofte lenger. Selv om de kan dukke opp fremdeles etter 12,5 år sammen.

Men følelsene går også titt og ofte ned i en bølgedal der jeg ikke kjenner spesielt mye kjærlighet. Men så krabber vi oss opp igjen og kan kjenne skikkelig forelskelse igjen før det hele roer seg og vi er mer "glade i hverandre".

Dette er det jeg kaller å elske hverandre :)

sammfunnskritiker
Skrevet

Å elske.... er kanskje å ville tilbringe mest mulig tid med kjæresten.... Hele tiden, hele dagen, og det har jeg jo lyst til...Selv om vi ikke alltid får det til.

Skrevet

Det er fort gjort å gå i den fella at man tar hverandre for gitt ja. Har vært der selv jeg.

Men selv om den mest berusende forelskelsen nå har roet seg, så kjenner jeg en god varme og trygghet når jeg tenker på ham, blir varm i hele kroppen og vil bare være hos ham hele tiden. :o) Jeg føler at jeg vil gjøre alt for ham og han gjør også masse for meg.

Skrevet

Når forelskelsen går over så blir alt roligere. Man har ikke de sterke følelsene så ofte lenger. Selv om de kan dukke opp fremdeles etter 12,5 år sammen.

Men følelsene går også titt og ofte ned i en bølgedal der jeg ikke kjenner spesielt mye kjærlighet. Men så krabber vi oss opp igjen og kan kjenne skikkelig forelskelse igjen før det hele roer seg og vi er mer "glade i hverandre".

Dette er det jeg kaller å elske hverandre :)

Ja, enig med deg.

Skrevet

Når forelskelsen går over så blir alt roligere. Man har ikke de sterke følelsene så ofte lenger. Selv om de kan dukke opp fremdeles etter 12,5 år sammen.

Men følelsene går også titt og ofte ned i en bølgedal der jeg ikke kjenner spesielt mye kjærlighet. Men så krabber vi oss opp igjen og kan kjenne skikkelig forelskelse igjen før det hele roer seg og vi er mer "glade i hverandre".

Dette er det jeg kaller å elske hverandre :)

Hva gjør dere for å "krabbe" dere opp igjen?

Skrevet

Hva gjør dere for å "krabbe" dere opp igjen?

Vi har også hatt noen skikkelig tunge samtaler med mye snørr og tårer.

Men ofte så går det seg nå til ved å bare la ting skure en stund. Jeg er "velsignet" med en mann som pendler, så mye gruff blir borte i løpet av den tiden han er borte :)

Skrevet

Jeg synes at det å elske dreier seg mer om vilje, handlinger og oppførsel enn om en eller annen abstrakt følelse man har i hodet sitt, men så er jeg også et enkelt og konkret menneske. Jeg har aldri vært en person med veldig sterke følelser.

Og så handler det om at man har blit så godt kjent med et menneske at man ser enda flere gode kvaliteter ved ham enn man gjorde i starten av forholdet, at man beundrer ham, stoler på ham og ønsker at han skal ha det bra.

Skrevet

Jeg synes at det å elske dreier seg mer om vilje, handlinger og oppførsel enn om en eller annen abstrakt følelse man har i hodet sitt, men så er jeg også et enkelt og konkret menneske. Jeg har aldri vært en person med veldig sterke følelser.

Og så handler det om at man har blit så godt kjent med et menneske at man ser enda flere gode kvaliteter ved ham enn man gjorde i starten av forholdet, at man beundrer ham, stoler på ham og ønsker at han skal ha det bra.

Skriver under her, jeg. :o)

Gjest Elsker han
Skrevet

Etter 20 år sammen med mannen min(jeg er 36 år), så kan jeg si at jeg elsker han dypt og inderlig. Følelsen er sterk, men annerledes enn en foreskelse. Men jeg kan fortsatt se på mannen min å kjenne meg yr av atjeg elsker han så høyt. :)

Skrevet

Idag kjenner jeg dessverre ingenting. Trodde jeg skulle bli glad når hun sa hun var villig til å prøve mer. Hmmm.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...