hva er viktig

[Gjest i villede]

Er litt nysgjerrig på hvilke kriterier dere mener er viktige og hvilke som er mindre viktige. Hva slags egenskaper bør kjæresten deres ha? Og hvilke kvaliteter bør et forhold ha for at man skal satse på det?

Står i et skille hvor jeg må velge. Klarer ikke bestemme meg for hva som er viktig og hva som er rett å gjøre.

Er i et forhold jeg må finne ut om jeg vil fortsette å være i. Eller om jeg skal prøve å finne lykken hos en ny gutt jeg har møtt.

[flisa]

Jeg får bare snakke for meg. Det aller viktigste i et forhold, -når alt annet står på hue og ser svart ut, er at det er partneren som du med hånden på hjertet vil kalle din aller beste venn! Bland dette med en stor porsjon humor, ispedd en dæsj galgenhumor - da er du kommet langt.

Glem det at du skal forandre partneren din til å bli noe annet, det vil du få i bakhodet likevel.

Våg å vær deg selv, og la partneren også være det. En verbal "fight" er slett ikke farlig, om grunnmuren er solid. Dere behøver slett ikke mene det samme om alt, men "reglene" for deres forhold bør dere være enig om; f.eks hva dere legger i tillit til hverandre, frihet, moral etc.

Kaller partneren også frem et søtt sug i mellomgulvet oppi all denne hverdagen, ja da! :-)

[fuzzy76]

Jeg får bare snakke for meg. Det aller viktigste i et forhold, -når alt annet står på hue og ser svart ut, er at det er partneren som du med hånden på hjertet vil kalle din aller beste venn! Bland dette med en stor porsjon humor, ispedd en dæsj galgenhumor - da er du kommet langt.

Glem det at du skal forandre partneren din til å bli noe annet, det vil du få i bakhodet likevel.

Våg å vær deg selv, og la partneren også være det. En verbal "fight" er slett ikke farlig, om grunnmuren er solid. Dere behøver slett ikke mene det samme om alt, men "reglene" for deres forhold bør dere være enig om; f.eks hva dere legger i tillit til hverandre, frihet, moral etc.

Kaller partneren også frem et søtt sug i mellomgulvet oppi all denne hverdagen, ja da! :-)

Helt enig med deg, veldig bra sagt!

Og du forsterket nettopp mine mistanker om at jeg HAR funnet mitt livs kjærlighet!

[Gjest (Anonymous)]

Det viktigste er kanskje å kunne takle motgang. Først da, finner man gjerne ut om man virkelig elsker hverandre. Det er nå min erfaring. Og nye gutter kommer du til å møte uansett, hele tiden. Og han nye jenter. Man kan ikke bare hoppe fra den ene, til den andre av den grunn. Det er for enkelt, og det blir ingenting "mer" av det. Lykke til.

[Gjest i villede]

Jeg får bare snakke for meg. Det aller viktigste i et forhold, -når alt annet står på hue og ser svart ut, er at det er partneren som du med hånden på hjertet vil kalle din aller beste venn! Bland dette med en stor porsjon humor, ispedd en dæsj galgenhumor - da er du kommet langt.

Glem det at du skal forandre partneren din til å bli noe annet, det vil du få i bakhodet likevel.

Våg å vær deg selv, og la partneren også være det. En verbal "fight" er slett ikke farlig, om grunnmuren er solid. Dere behøver slett ikke mene det samme om alt, men "reglene" for deres forhold bør dere være enig om; f.eks hva dere legger i tillit til hverandre, frihet, moral etc.

Kaller partneren også frem et søtt sug i mellomgulvet oppi all denne hverdagen, ja da! :-)

Bare for å ha sagt det, dersom det gjør det enklere for dere å gi meg råd:

Jeg er i begynnelsen av 20-årene og det forholdet jeg er i nå har vart i snart 2 år.

Hvor viktig mener dere f.eks sex er?

Nærhet er ingen mangel, men lidenskap er det dårlig med. Det er ikke slik jeg vil ha det resten av livet. Vi har hatt noen samtaler om dette, men det ender aldri med noen forandring.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ingen kokebokoppskrift for valg av partner. Dertil er vi for individuelle.

For meg er det mest sentralt helt og fullt aa kunne stole paa min partner. Hvis den gjensidige tilliten ligger trygt i bunnen, vil den tryggheten takle mange utfordringer. Men som sagt: dette maa du gjore opp med deg selv og evt. med naere venner.

[Ille]

Man må stole på hverandre, ha det gøy sammen og hver for seg (viktig!)Jeg mener sex/lidenskap er ganske viktig, for det åpner også for intimitet utenom.

kjæresten din burde være din beste venn, den du kan prate med alt om.I tillegg ønsker iallefall jeg at min partner skal kunne vise at han er glad imeg..

klem

[Gjest 26åring]

Bare for å ha sagt det, dersom det gjør det enklere for dere å gi meg råd:

Jeg er i begynnelsen av 20-årene og det forholdet jeg er i nå har vart i snart 2 år.

Hvor viktig mener dere f.eks sex er?

Nærhet er ingen mangel, men lidenskap er det dårlig med. Det er ikke slik jeg vil ha det resten av livet. Vi har hatt noen samtaler om dette, men det ender aldri med noen forandring.

Det viktigste for meg er at mannen min er ærlig, trofast, åpen, humoristisk og viser at han er glad i meg. Å ha felles interesser betyr også mye. Jeg vil kort sagt si at han er min sjelevenn! Vi har riktignok ikke verdens mest lidenskapelige sexliv, noe jeg har vurdert frem og tilbake. Jeg har kommet til at trygghet og nærhet er viktigere for meg enn flammende lidenskap. Det er også noe med at "du vet hva du har, men ikke hva du får" og at "gresset ofte ser grønnere ut på den andre siden".

Det var mine tanker. Lykke til med ditt valg!

[Gjest Trullte]

Jeg er i begynnelsen av tjueårene, og har vært sammen med min kjæreste siden jeg var 16. Og er småforelsket i en annen. Eller, kanskje mest forelsket i friheten..?

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, men jeg har vel fundert da, i flere år. Vi har hele tiden vært samboere, og har felles hus, og felles barn.

Jeg er usikker, og i samme situasjon som deg. Jeg tenner ikke lengre på min mann. Jeg føler intet begjær, ingen forelskelse. Men jeg føler et solig vennskap, som andre beskriver, ja. Vi er beste venner, og glade i hverandre. Men burde man ikke ha erotikk, spenning og forelskelse i dette? Eller vil slikt forsvinne med tid i alle forhold???

For meg er det vanskeligere, som har barn å tenke på. Barnet bør, etter min mening, ha en trygg familie. Men herregud, jeg er usikker. OM jeg velger å leve med han for evig, kanskje kommer da den dag da jeg har maaange barn, begynner å bli gammal og fæl, og slett ikke vil få noen ny ungdom eller en kjekk mann????

Han ønsker jo allerede flere barn med meg nå, så.

Føles meningsløst, alt sammen..

sukk

[Anki]

jeg syns flisa sa det utrolig bra

jeg syns tillit, det å være kjempevenner - at den andre er ens beste venn og den man kan prate med om det meste. At man kan ha dårlige perioder sammen også uten at det ødelegger forholdet.

At man kan prate, le og gråte sammen. Være gode mot hverandre. ikke være redde for å si at man elsker den andre.

Godhet for hverandre... Å ønske å glede sin kjære.

Nærhet er også viktig. Kjærtegne hverandre. Å ønske at den andre skal ha det utrolig deilig. Å ha herlig sex sammen, men samtidig ikke gi opp hvis den andre ikke har særlig lyst på sex i perioder.

For meg er det også viktig at vi deler likt syn på dette med å ta hensyn til hverandre, og i forhold til hva som er moralsk/umoralsk. Utenom det tror jeg det bare er sunt at man har litt forskjellige interesser og meninger også, bare man har ganske likt syn på det som er viktig for en.

Og det å få den gode følelsen i magen - sånt sug man føler bare man ser sin kjære - den følelsen er viktig at man får innimellom.

Og ja, jeg er kresen på hvilke egenskaper min tilkommende skal ha *s* (men jeg har funnet han allikevel)