Dere med uduglige ektemenn

[DarkPink]

Det er så mange ganger jeg leser her på DOl om at dere må gjøre så mye selv, fikk ikke hjelp under graviditeten, og dere styrer skuta mer eller mindre alene. I alle fall må alt mases veldig på.

Hvorfor ble det sånn? Brydde dere ikke dere om slike egenskaper da dere forelsket dere, eller har han forandret seg over tid? Eller visste dere om dette hele tiden, men at han hadde andre egenskaper som gjorde ham verdt å samle på? I så fall, hva var disse? Eller tok dere bare det dere fikk, i frykt for å leve alene?

[Gjest Princess Peach]

De har skjemt dem bort, og nå er det for sent å gjøre noe med det.

[DarkPink]

De har skjemt dem bort, og nå er det for sent å gjøre noe med det.

Har man så lyst å gjøre alt for dem i starten da?

[Lillemus]

Jeg er fremdeles så forelsket at jeg gjerne gjør alt for min elskede, men på den annen side koster det meg _null_ å la hybelkaninene formere seg fritt hos ham og la hans klesvask ligge i vaskemaskina i dagesvis om han ikke gidder ta det selv. )

Jeg har dog aldri sett på husarbeide som kvinnens oppgave, men noe begge to må ta sin del av og sånn har det også vært i mine forhold.

[Gjest ikke signatur]

Det forandret seg over tid, og plutselig en dag oppdaget jeg hvor lite han faktisk gjør. Nå sitter jeg her og er utrolig lei meg, for vi skulle ha sex i helgen men han bryr seg ikke. Det er en måned siden, og det er svært frustrerende for meg å ha det slik. Han vet at det må bli en pause om et års tid om det fortsetter, for det har jeg sagt til ham. Men han tar det ikke seriøst, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vi har heller ikke råd til å gå fra hverandre, og jeg har barna jeg må tenke på. Dette ble langt darkpink.

[Gjest Princess Peach]

Har man så lyst å gjøre alt for dem i starten da?

Man gjør vel lettere ting for den andre i forelskelsens rus, og tenker at det ikke er så nøye om jeg tar oppvasken/vasker gulvet akkurat i dag, for han kan jo gjøre det senere...

[citygirl]

Mannen min hogger ved og ordner det meste med vedfyringa. (Jeg henter ferdig kløyvd stablet ved i boden - han henter trær i skauen). Han måker snø, strør, graver i hagen, luker, kjører søppel, pusser opp, maler huset, etc etc.

Jeg ordner dermed gladelig det meste av husarbeidet med unntak av støvsuging av tepper.

Likestilling er vel og bra det, men jeg har ikke noe ønske om å måke snø i timesvis. Da vasker jeg heller klær, for å si det sånn.

Men; det skal han ha. I perioder hvor jeg ikke har hatt mulighet til å gjøre min del, gjør han begges. Uten å mukke.

Fornøyd med gubben min jeg.

[DarkPink]

Man gjør vel lettere ting for den andre i forelskelsens rus, og tenker at det ikke er så nøye om jeg tar oppvasken/vasker gulvet akkurat i dag, for han kan jo gjøre det senere...

Da mamma spurte hvordan den nye kjæresten min var etter noen uker, så sa jeg: Kjekk, utrolig omtenksom, flink å lage mat, og han har det utrolig ryddig hjemme hos seg!

Slike kvaliteter så jeg etter tidlig med andre ord, fordi jeg ikke orker p ende opp med en slask hvis han skulle vise seg å være the one.

Ikke dermed sgat at jeg ikke kan gjøre ting for ham for å være snill, men jeg må vite tidlig om han har evnen til å gjøre det selv.

[Lurveline]

Jeg tror det ofte er slik at di ikke lar ham slippe til. Og når han først gjør noe, så blir han kritisert for hvordan han gjør det. Da skygger di banen.

[DarkPink]

Det forandret seg over tid, og plutselig en dag oppdaget jeg hvor lite han faktisk gjør. Nå sitter jeg her og er utrolig lei meg, for vi skulle ha sex i helgen men han bryr seg ikke. Det er en måned siden, og det er svært frustrerende for meg å ha det slik. Han vet at det må bli en pause om et års tid om det fortsetter, for det har jeg sagt til ham. Men han tar det ikke seriøst, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vi har heller ikke råd til å gå fra hverandre, og jeg har barna jeg må tenke på. Dette ble langt darkpink.

For det første var det langt i fra langt, og for det andre så synes jeg det var fryktelig trist å høre. Jeg lever tydligvis på en rosa sky, og skjønner ikke hvordan ting kan bli slik.

Hvis han var en mann som var omtenksom og flink i huset før, hvorfor slutter han da med det?

[Gjest Princess Peach]

Da mamma spurte hvordan den nye kjæresten min var etter noen uker, så sa jeg: Kjekk, utrolig omtenksom, flink å lage mat, og han har det utrolig ryddig hjemme hos seg!

Slike kvaliteter så jeg etter tidlig med andre ord, fordi jeg ikke orker p ende opp med en slask hvis han skulle vise seg å være the one.

Ikke dermed sgat at jeg ikke kan gjøre ting for ham for å være snill, men jeg må vite tidlig om han har evnen til å gjøre det selv.

Jeg og har en flink og ryddig samboer, så heldigvis har jeg ikke falt i den fella.

[DarkPink]

Mannen min hogger ved og ordner det meste med vedfyringa. (Jeg henter ferdig kløyvd stablet ved i boden - han henter trær i skauen). Han måker snø, strør, graver i hagen, luker, kjører søppel, pusser opp, maler huset, etc etc.

Jeg ordner dermed gladelig det meste av husarbeidet med unntak av støvsuging av tepper.

Likestilling er vel og bra det, men jeg har ikke noe ønske om å måke snø i timesvis. Da vasker jeg heller klær, for å si det sånn.

Men; det skal han ha. I perioder hvor jeg ikke har hatt mulighet til å gjøre min del, gjør han begges. Uten å mukke.

Fornøyd med gubben min jeg.

Ja, så lenge man har en ordning begge er fornøyd med er det jo det samme hvordan ordningen er.

Men jeg skjønner ikke helt hvordan man ender opp i den situasjonen der man er gift med barn og fortvilt av utmattelse fordi man må gjøre alt selv.

[DarkPink]

Jeg tror det ofte er slik at di ikke lar ham slippe til. Og når han først gjør noe, så blir han kritisert for hvordan han gjør det. Da skygger di banen.

Det er et kjempegodt poeng. Moren min er sånn til tusen med hele familien. Setter brødrene mine til en oppgave, syter og klager over alt de gjør galt, de går sin vei, og hun klager over at de aldri hjelper til.

Så hvis det er det som gjør det, så tror jeg at jeg er så bevisst på det at det ikke skal hende meg. Det har jeg lest i graviditetsbøker også; hvis pappaen har stått opp tidlig og tatt på ny bleie bak frem og skitten body - ja, så kysser man ham på pannen og takker for at man fikk sove lenge

[DarkPink]

Jeg og har en flink og ryddig samboer, så heldigvis har jeg ikke falt i den fella.

Men noen sier jo at det forandrer seg over tid... Tenk om de blir sure sofagriser om noen år?

[Gjest Princess Peach]

Men noen sier jo at det forandrer seg over tid... Tenk om de blir sure sofagriser om noen år?

Tja, nå går vi på vårt 11. år sammen, så jeg tror jeg har grei oversikt over vaner og uvaner.

[citygirl]

Ja, så lenge man har en ordning begge er fornøyd med er det jo det samme hvordan ordningen er.

Men jeg skjønner ikke helt hvordan man ender opp i den situasjonen der man er gift med barn og fortvilt av utmattelse fordi man må gjøre alt selv.

Man bør vel starte et samboerskap/ekteskap med å bli enige om arbeidsfordelingen:-)

Litt seint å angre på at man evt har skjemt dem bort når man sitter der med huset fullt av jobb. hehe.

[DarkPink]

Tja, nå går vi på vårt 11. år sammen, så jeg tror jeg har grei oversikt over vaner og uvaner.

WHAT!?

Damn, det ante jeg ikke. Nå må jeg revurdere hele inntrykket mitt av deg. Jeg trodde du var i slutten av 20-årene og hadde et sånt 2-3 år gammelt forhold jeg. Stemmer det første da?

Jeg har i hvertfall fått et godt inntrykk av forholdet deres, så hvis dere er på det 11. så er dere jammen flinke og heldige =)

[Ugga Bugga]

Dette har jeg lurt på også.

Håper ikke det er slik at en ellers oppegående mann plutselig forandrer seg når man gifter seg eller dama blir gravid.

[Gjest Princess Peach]

WHAT!?

Damn, det ante jeg ikke. Nå må jeg revurdere hele inntrykket mitt av deg. Jeg trodde du var i slutten av 20-årene og hadde et sånt 2-3 år gammelt forhold jeg. Stemmer det første da?

Jeg har i hvertfall fått et godt inntrykk av forholdet deres, så hvis dere er på det 11. så er dere jammen flinke og heldige =)

Jepp, jeg er i slutten av 20-årene, vi ble sammen da jeg var 18 og han var 21.

Må jo være et bra forhold siden vi har holdt sammen gjennom alle de årene jeg har bodd hjemmefra pga skolegang. Eller kanskje akkurat derfor, så har vi ikke rukket å gå lei av hverandre.

[Gjest ikke signatur]

For det første var det langt i fra langt, og for det andre så synes jeg det var fryktelig trist å høre. Jeg lever tydligvis på en rosa sky, og skjønner ikke hvordan ting kan bli slik.

Hvis han var en mann som var omtenksom og flink i huset før, hvorfor slutter han da med det?

Det ble nok bare til at jeg gjorde mer og han mindre. Jeg tenkte ikke over det før, og jeg har vært hjemme med små barn. Jeg kan spørre ham om han kan støvsuge, og da sier han ja senere. Men det blir aldri gjort, og fordi det må gjøres blir det meg som ordner det. Jeg synes han er lat og jeg synes han bør ta sin del.