Dere med uduglige ektemenn

[Gjest Princess Peach]

Men da driver dere ikke å lengter etter barn, siden det var så enkelt å bli enige om å vente litt.

Så da er du ikke der jeg trodde, og trenger ikke råd og formaninger.

Hvis jeg trenger råd og formaninger, skal jeg nok si fra, kjære Ulvinnen.

[Gjest Ulvinnen]

Hvis jeg trenger råd og formaninger, skal jeg nok si fra, kjære Ulvinnen.

:-)

Det må du bare gjøre!

[Babette]

Har man så lyst å gjøre alt for dem i starten da?

Det kan ikke jeg heller skjønne at man har lyst til.

Jeg har aldri hatt problemer med dette. Min kjære støvsuger, vasker klær, rydder, assisterer ved matlagning - og ser oppgavene selv. Det er et viktig poeng.

Men det er jeg som planlegger, handler inn og bestemmer hva vi skal ha til middag etc. Så tendensen er nok at jeg er både en planlegger og utfører, mens han er hovedsaklig det siste.

Men det gjør ingenting.

Hvis han er hjemme og har anledning, er det han som måker snø, men jeg gjør det når han er bortreist, hvilket han ofte er. Og jeg synes det er ganske gøy. Liker å ha litt å gjøre.

Å skjemme bort en mann med å gjøre alt for ham er dumt. Da er det vanskelig å stramme inn seinere.

[dolores83]

Da mamma spurte hvordan den nye kjæresten min var etter noen uker, så sa jeg: Kjekk, utrolig omtenksom, flink å lage mat, og han har det utrolig ryddig hjemme hos seg!

Slike kvaliteter så jeg etter tidlig med andre ord, fordi jeg ikke orker p ende opp med en slask hvis han skulle vise seg å være the one.

Ikke dermed sgat at jeg ikke kan gjøre ting for ham for å være snill, men jeg må vite tidlig om han har evnen til å gjøre det selv.

Enig med deg. Jeg var sammen med en typisk unnasluntrer en kort stund, men jeg skjønte jo lunta da jeg så hvordan det så ut i leiligheten hans, og skygga banen ganske kjapt heldigvis:P Selvfølgelig var det andre tegn på at vi ikke passa sammen også.

Han jeg bor sammen med nå er en helt annen type, og jeg må si jeg fikk en god følelse da jeg var hjemme hos ham første gang. Rent og ryddig, + at han lagde mat til meg:) Nå har vi bodd sammen i snart tre år, skal bli foreldre til sommeren, og jeg håper virkelig at vi kan fortsette i samme stil i framtida også!

[Babette]

Jeg visste ikke om dette før vi flyttet sammen. Da hadde vi allerede vært sammen i over ett år. Mammaen hans elsket å slave for ham da han bodde hjemme... det måtte jeg betale dyrt for

Jeg maser og maser... men føler ikk det hjelper noe særlig. Jeg gir ham sjangs en stund til, for det orker jeg jo faktisk Men skjerper han seg ikke, må jeg nesten begynne med trusler for at det skal hjelpe

Men var han ikke på bedringens vei, mener jeg å huske? Eller var det bare et blaff?

[April]

Nå har jeg heldigvis ingen udugelig mann, men jeg svarer lell her jeg.

Jeg tror det viktigste er å snakke sammen tidlig i forholdet. Jeg husker jeg spurte han før vi ble ordentlig sammen om han likte å gjøre husarbeid, om hvordan han så på arbeidsfordelingen i hjemmet osv. Han trodde sikkert han var på intervju...;o)

Jeg nevnte i en tidligere tråd at vi når vi ble samboere satte oss ned og skrev opp hva vi likte å gjøre, kunne gjøre men ikke likte så godt, og hva vi absolutt ikke likte å gjøre. Dette var alt fra snømåking, hagearbeid, vasking av do, klær, skifte sengetøy, rydde i stua osv..

Etter vi hadde satt disse punktene på papiret i riktig bås, snakka vi sammen og fordelte ansvarsområder. Det betyr ikke at vi ikke overlapper hverandre eller aldri tar del i det vi absolutt ikke liker. Vi tar i et tak der det trengs, men det er så mye lettere når en vet at dette går begge veier. Vi hjelper hverandre og gjør ting i huset for hverandre og for barna.

Jeg har ikke alltid hatt det slik. Tidligere har jeg bodd sammen med en som sa rett ut at det var helt naturlig at jeg skulle gjøre husarbeidet siden jeg var dame. Han gjorde stort sett ingen ting hjemme.

[Gjest Ulvinnen]

Nå har jeg heldigvis ingen udugelig mann, men jeg svarer lell her jeg.

Jeg tror det viktigste er å snakke sammen tidlig i forholdet. Jeg husker jeg spurte han før vi ble ordentlig sammen om han likte å gjøre husarbeid, om hvordan han så på arbeidsfordelingen i hjemmet osv. Han trodde sikkert han var på intervju...;o)

Jeg nevnte i en tidligere tråd at vi når vi ble samboere satte oss ned og skrev opp hva vi likte å gjøre, kunne gjøre men ikke likte så godt, og hva vi absolutt ikke likte å gjøre. Dette var alt fra snømåking, hagearbeid, vasking av do, klær, skifte sengetøy, rydde i stua osv..

Etter vi hadde satt disse punktene på papiret i riktig bås, snakka vi sammen og fordelte ansvarsområder. Det betyr ikke at vi ikke overlapper hverandre eller aldri tar del i det vi absolutt ikke liker. Vi tar i et tak der det trengs, men det er så mye lettere når en vet at dette går begge veier. Vi hjelper hverandre og gjør ting i huset for hverandre og for barna.

Jeg har ikke alltid hatt det slik. Tidligere har jeg bodd sammen med en som sa rett ut at det var helt naturlig at jeg skulle gjøre husarbeidet siden jeg var dame. Han gjorde stort sett ingen ting hjemme.

Han du var sammen med før, kom han rett fra moren sin, siden han ikke ville gjøre husarbeid, eller bare stoppet han med det fordi han flyttet sammen med deg?

Jeg var veldig oppmerksom på at mannen min hadde bodd for seg selv noen år, slik at jeg visste at han kunne alt av husarbeid og visste hva som skulle til for å få en husholdning til å fungere.

[Gjest little miss story]

Gubben her har alltid vært udugelig. Men jeg elsker det, å tusle om min kjære og holde et fint og ryddig hjem. ville aldri hatt det anderledes=)

[Gjest Wita]

Jeg har en venninne som har en langt mer huslig mann enn min mann. Det er faktisk han som rydder der i huset og gjør alt kona ber om, men han er jo fullstendig tiltaksløs når det kommer til andre områder.Han er fornøyd med å ha vært i samme i jobben i 30 år og det det store for han er når han kan benke seg forran Tvèn å se fotballkamp med en pils.

Veldig snill fyr altså, men helt uten ambisjoner og helt uten glød for noenting. Reiser på sommerferie til Danmark i 5 år på rad og sånn.

Det viktigste er at det finnes god mat og drikke der.

Historie, kultur og det å se nye steder er ikke viktig.En lite spennende mann i mine øyne.

Min mann er alt det denne mannen ikke er, og denne mannen har det min mann ikke har.

Dårlig gjort å skrive dette kanskje når mannen er såpass snill og hyggelig som han er, men det jeg vil frem til er at man skulle gjerne ønske å finne ALT i en mann, men det tror jeg er så og si umulig.

[April]

Han du var sammen med før, kom han rett fra moren sin, siden han ikke ville gjøre husarbeid, eller bare stoppet han med det fordi han flyttet sammen med deg?

Jeg var veldig oppmerksom på at mannen min hadde bodd for seg selv noen år, slik at jeg visste at han kunne alt av husarbeid og visste hva som skulle til for å få en husholdning til å fungere.

Moren, og til dels også søstra, ordnet alt for han, så han var jo opplært til at damene i huset skulle gjøre slikt arbeid.

Så når jeg skulle inn i et nytt forhold, var jeg som deg veldig obs på at han hadde bodd noen år for seg selv og lært. Ingen problemer med det med min kjære, han har vært alenepappa noen år.

[Gjest Ulvinnen]

Moren, og til dels også søstra, ordnet alt for han, så han var jo opplært til at damene i huset skulle gjøre slikt arbeid.

Så når jeg skulle inn i et nytt forhold, var jeg som deg veldig obs på at han hadde bodd noen år for seg selv og lært. Ingen problemer med det med min kjære, han har vært alenepappa noen år.

Snakk om at moren og søsteren gjorde ham en bjørnetjeneste!

[April]

Snakk om at moren og søsteren gjorde ham en bjørnetjeneste!

Ikke sant... men det skjønner de ikke.

Da jeg flyttet trengte han ikke kjøpe seg ny vaskemaskin, for mora tok seg jo av klærne hans. Det var hun som foreslo det, men han burde vært så voksen å si; "nei, klærne mine ordner jeg selv!"

Sørgelig.

[mrxx]

Når man har falt for noen så overskygges slike manglende egenskaper. Ikke at de ser dem heller, fordi de har jo aldri bodd sammen med mannen. Når forholdet har begnte å klemme seg litt til og de flytter sammen så begynner dette å komme frem. Da hverdagen kommer så kommer irritasjonen og oppgittheten over at de ikke trår til hjemme.

Jeg tror at det er svært vanskelig å endre en person fra å være null interessert i husarbeid til å blir svært flink hjemme. Noe forbedringer er kanskje mulig, men total endring skal svært mye til.

Mye eller alt dette ligger i oppdragelse, menn er ikke like huslig som kvinner og blir heller ikke oppdratt slik.

Ut ifra hvilken type menn du beskriver du tiltrekkes av, så tror jeg neppe at du får en huslig mann:-)

[amber sun]

Jeg har noen venninner som synes jeg er gammeldags. Men de måker heller ikke snø;-)

hehehe. ;-P

[amber sun]

Min mann er så langt i fra udugelig, så jeg vet ikke om jeg tør å svare ;-)

Derimot så har jeg erfart forandringer jeg ikke hadde forventet. Før vi fikk barn, så delte vi 50/50 på alt slags arbeid, og det regnet jeg med at vi kom til å fortsette med. Det var mannen min som først ønsket seg barn, så han var veldig motivert for papparollen.

Det som forundret meg, var at det viste seg at han ikke var så flink til å se når barna måtte ha nye klær og å følge opp all slags småting de måtte ha med til barnehagen og senere skole. Han er absolutt en flink far, men jeg har tatt den største andelen av omsorgsbiten.

Etter hvert har vi også glidd mer inn i tradisjonelle kjønnsroller, noe mitt yngre (kvinnesakskvinne) jeg aldri hadde trodd var mulig.

Min mann gjør fortsatt husarbeid, men han tar mindre andel enn meg, og jeg har sluttet helt med å skifte hjul på bilen og den type ting.

Det er vel noe med at vi har oppdaget at vi ikke er like flinke til alt, og har fordelt arbeidsoppgavene mellom oss etter evner og interesser.

Var du kvinnesakskvinne før, Ulvinnen?

Det visste jeg ikke, eller kanskje du har sagt det men jeg har glemt det. (eller fortrengt det ;-P ) hehe

Kult at vi er blitt så gode venninner på tross av at jeg er nærmest motsatt på akkurat det.

:-)

[Gjest Elextra]

Det har jeg også stadig lurt på!

Selv mener jeg holdningene kommer frem tidlig, omtrent første kvelden, men kanskje har jeg bare vært heldig?

[Gjest briterinnen]

Jeg har bosatt meg i UK, og er sammen med en tradisjonell briter. Det vil si, her i dalen hvor vi bor hersker det mye mer tradisjonelle verdier enn hjemme i Norge.

"Mor" har alltid vært hjemmeværende og tatt alt av husarbeid, mens mannen har jobbet og gått på pub. Og selv når mor som smått har begynt å jobbe faller all husarbeid på henne. Samboeren min har rett og slett blitt skjemt bort av moren sin, som alle hans kompiser også har blitt.

Men, da vi flyttet sammen var jeg steinhard, og selv om jeg hadde mye mer ledig tid på ettermiddager og helger stod jeg fast at husarbeid skulle gjøres sammen. Og ja, jeg følte meg til tider fæl, siden han var dobbeltarbeidende og sliten, men jeg tenkte som så, om han ikke lærte at slikt skal deles likt nå, vil han aldri lære det.

Nå har vi bodd sammen i tre år, og han tar sin del av husarbeidet uten problem, selv om kompisene hans synes han høres tøffel ut.

[Gjest Ulvinnen]

Var du kvinnesakskvinne før, Ulvinnen?

Det visste jeg ikke, eller kanskje du har sagt det men jeg har glemt det. (eller fortrengt det ;-P ) hehe

Kult at vi er blitt så gode venninner på tross av at jeg er nærmest motsatt på akkurat det.

:-)

Jeg hadde nok temmelig røde strømper i min ungdom, ja :-)

Jeg gikk til og med så langt at jeg ble fornærmet hvis en mann åpnet døra for meg, mens jeg mer enn gjerne lånte bort jakka til en mann som frøs. Du kan si det sånn at jeg etterhvert har lært å sette pris på en ekte gentlemann.

Jeg har blitt mye rundere i kantene med årene, men jeg tror jeg hele tiden har respektert folk med andre verdier og holdninger enn de jeg selv har.

Og jeg syns det er flott å ha venninner som er ulik meg. Men vi to har da mye felles også, selv om en del skiller.

[Zombiebob]

Jeg hadde nok temmelig røde strømper i min ungdom, ja :-)

Jeg gikk til og med så langt at jeg ble fornærmet hvis en mann åpnet døra for meg, mens jeg mer enn gjerne lånte bort jakka til en mann som frøs. Du kan si det sånn at jeg etterhvert har lært å sette pris på en ekte gentlemann.

Jeg har blitt mye rundere i kantene med årene, men jeg tror jeg hele tiden har respektert folk med andre verdier og holdninger enn de jeg selv har.

Og jeg syns det er flott å ha venninner som er ulik meg. Men vi to har da mye felles også, selv om en del skiller.

"Jeg gikk til og med så langt at jeg ble fornærmet hvis en mann åpnet døra for meg"

" men jeg tror jeg hele tiden har respektert folk med andre verdier og holdninger enn de jeg selv har."

Hm....

[amber sun]

Jeg hadde nok temmelig røde strømper i min ungdom, ja :-)

Jeg gikk til og med så langt at jeg ble fornærmet hvis en mann åpnet døra for meg, mens jeg mer enn gjerne lånte bort jakka til en mann som frøs. Du kan si det sånn at jeg etterhvert har lært å sette pris på en ekte gentlemann.

Jeg har blitt mye rundere i kantene med årene, men jeg tror jeg hele tiden har respektert folk med andre verdier og holdninger enn de jeg selv har.

Og jeg syns det er flott å ha venninner som er ulik meg. Men vi to har da mye felles også, selv om en del skiller.

Klart vi har mye til felles også, ulvinnen. :-)

Jeg ble bare litt overrasket over at du omtalte deg selv som kvinnesakskvinne (eller at du var det før) :-)

Jeg har nok aldri syntes det var kjipt å bli åpnet dører for. Tvert imot har jeg vel takket og flørtet tilbake når noen har gjort det. Der har du meg, hehe. ;-)

Ganske stilig egentlig, at vi har noen sånne forskjeller siden vi ellers er så like på så mye.

og du har rett i det med å bli rundere i kantene med årene, det ser jeg på meg selv også. Jeg kunne være svært firkantet og svart/hvitt-tenkende som tjueåring. Noe jeg nå ser litt lattermildt tilbake på. Sannsynligvis vil jeg lære enda mer om livet og menneskene i løpet av de neste ti årene også, det er ikke så dumt å lære litt av livserfaringen en får. :-)