Dere med uduglige ektemenn

[Gjest Ulvinnen]

Klart vi har mye til felles også, ulvinnen. :-)

Jeg ble bare litt overrasket over at du omtalte deg selv som kvinnesakskvinne (eller at du var det før) :-)

Jeg har nok aldri syntes det var kjipt å bli åpnet dører for. Tvert imot har jeg vel takket og flørtet tilbake når noen har gjort det. Der har du meg, hehe. ;-)

Ganske stilig egentlig, at vi har noen sånne forskjeller siden vi ellers er så like på så mye.

og du har rett i det med å bli rundere i kantene med årene, det ser jeg på meg selv også. Jeg kunne være svært firkantet og svart/hvitt-tenkende som tjueåring. Noe jeg nå ser litt lattermildt tilbake på. Sannsynligvis vil jeg lære enda mer om livet og menneskene i løpet av de neste ti årene også, det er ikke så dumt å lære litt av livserfaringen en får. :-)

"Ganske stilig egentlig, at vi har noen sånne forskjeller siden vi ellers er så like på så mye."

Helt enig!

Når det gjelder å være kvinnesakskvinne, så står jeg ikke på barrikadene lenger. Og det har med tiden nesten blitt et skjellsord, mens det var noe å være stolt over den gangen jeg var ungdom (føler meg nesten litt gammel når jeg tenker over forandringene siden da). Så det er ikke noe jeg flagger med. Men jeg skjuler det ikke heller, det er bare ikke så ofte jeg kommer inn på temaet.

Du husker kanskje at mannen min kan være en ertekrok av de sjeldne? Det hender at han klager over at jeg ikke er så lett å fyre opp lenger.

[DarkPink]

Nå har jeg heldigvis ingen udugelig mann, men jeg svarer lell her jeg.

Jeg tror det viktigste er å snakke sammen tidlig i forholdet. Jeg husker jeg spurte han før vi ble ordentlig sammen om han likte å gjøre husarbeid, om hvordan han så på arbeidsfordelingen i hjemmet osv. Han trodde sikkert han var på intervju...;o)

Jeg nevnte i en tidligere tråd at vi når vi ble samboere satte oss ned og skrev opp hva vi likte å gjøre, kunne gjøre men ikke likte så godt, og hva vi absolutt ikke likte å gjøre. Dette var alt fra snømåking, hagearbeid, vasking av do, klær, skifte sengetøy, rydde i stua osv..

Etter vi hadde satt disse punktene på papiret i riktig bås, snakka vi sammen og fordelte ansvarsområder. Det betyr ikke at vi ikke overlapper hverandre eller aldri tar del i det vi absolutt ikke liker. Vi tar i et tak der det trengs, men det er så mye lettere når en vet at dette går begge veier. Vi hjelper hverandre og gjør ting i huset for hverandre og for barna.

Jeg har ikke alltid hatt det slik. Tidligere har jeg bodd sammen med en som sa rett ut at det var helt naturlig at jeg skulle gjøre husarbeidet siden jeg var dame. Han gjorde stort sett ingen ting hjemme.

Så genialt! Skal foreslå liste for den blivende samboeren den dag i dag =)

Alt er jo så mye lettere når man har hovedansvaret for ting man _liker_ å gjøre også =)

[DarkPink]

Når man har falt for noen så overskygges slike manglende egenskaper. Ikke at de ser dem heller, fordi de har jo aldri bodd sammen med mannen. Når forholdet har begnte å klemme seg litt til og de flytter sammen så begynner dette å komme frem. Da hverdagen kommer så kommer irritasjonen og oppgittheten over at de ikke trår til hjemme.

Jeg tror at det er svært vanskelig å endre en person fra å være null interessert i husarbeid til å blir svært flink hjemme. Noe forbedringer er kanskje mulig, men total endring skal svært mye til.

Mye eller alt dette ligger i oppdragelse, menn er ikke like huslig som kvinner og blir heller ikke oppdratt slik.

Ut ifra hvilken type menn du beskriver du tiltrekkes av, så tror jeg neppe at du får en huslig mann:-)

Den jeg har nå er huslig =D Men så er han heller ikke noe lik slike jeg tidligere har tiltrukkes av heller (bortsett fra at han er stor og sterk) =)

Men jeg la tidlig merke til om/at han var hjelpsom og div. andr eegnskaper jeg setter forholdsvis høyt.

Derfor lurte jeg på hvordan de som ikke hadde slike menn havnet i den situasjonen.

[DarkPink]

Jeg har en venninne som har en langt mer huslig mann enn min mann. Det er faktisk han som rydder der i huset og gjør alt kona ber om, men han er jo fullstendig tiltaksløs når det kommer til andre områder.Han er fornøyd med å ha vært i samme i jobben i 30 år og det det store for han er når han kan benke seg forran Tvèn å se fotballkamp med en pils.

Veldig snill fyr altså, men helt uten ambisjoner og helt uten glød for noenting. Reiser på sommerferie til Danmark i 5 år på rad og sånn.

Det viktigste er at det finnes god mat og drikke der.

Historie, kultur og det å se nye steder er ikke viktig.En lite spennende mann i mine øyne.

Min mann er alt det denne mannen ikke er, og denne mannen har det min mann ikke har.

Dårlig gjort å skrive dette kanskje når mannen er såpass snill og hyggelig som han er, men det jeg vil frem til er at man skulle gjerne ønske å finne ALT i en mann, men det tror jeg er så og si umulig.

Ja, det kommer jo selvsagt an på hva man prioriterer. Men så mye hverdag som det er i et forhold, så setter jeg hjelpsomhet utrolig høyt. Så får det heller være om han skofter på i mine øyne mindre viktige områder.

[DarkPink]

Gubben her har alltid vært udugelig. Men jeg elsker det, å tusle om min kjære og holde et fint og ryddig hjem. ville aldri hatt det anderledes=)

Og dere har vært sammen hvor lenge og har hvor mange barn? =p

[mrxx]

Den jeg har nå er huslig =D Men så er han heller ikke noe lik slike jeg tidligere har tiltrukkes av heller (bortsett fra at han er stor og sterk) =)

Men jeg la tidlig merke til om/at han var hjelpsom og div. andr eegnskaper jeg setter forholdsvis høyt.

Derfor lurte jeg på hvordan de som ikke hadde slike menn havnet i den situasjonen.

Så du har etter hvert tatt litt til vettet du også, hehe.

[frøken rosanna]

Jeg tok det jeg fikk i frykt for ikke å få sex.

[Gjest Wita]

Ja, det kommer jo selvsagt an på hva man prioriterer. Men så mye hverdag som det er i et forhold, så setter jeg hjelpsomhet utrolig høyt. Så får det heller være om han skofter på i mine øyne mindre viktige områder.

Vi er nok litt forskjellige på hva vi ser på som viktig.

Da jeg traff mannen min, falt jeg for hans sportslighet, at han var et friluftsmenneske, for det var jeg også, at han hadde reist mye, hatt sommerjobber som ung mann i Afrika og Thailand i studietiden, at han var svært kunnskapsrik og hadde mye å fortelle og lære meg.

At han var interesert i mye som politikk, historie osv.

Han tok meg med på reiser og det var veldig spennende å reise sammen med han. Han visste så mye og jeg jeg synes det var spennende å høre på han og sugde til meg kunnskap. Han var ambisiøs. Han hadde tatt lang utdannelse. Nå synes jeg ikke det er noe viktig i seg selv, men det sier litt om at han var en person som setter seg mål.

Han var kort sagt en mann som jeg ikke betrakter som kjedelig. En mann jeg synes det virket spennede å leve sammen med.Og så var han kjekk da:)

Jeg var ikke mer enn 23 år den gangen og helt ærlig var ikke husarbeid noe jeg tenkte på i det hele tatt.

Jeg så at det var støvballer i krinker og kroker hos han og smuler på kjøkkenbenken og et gulv teppebelagt med aviser.

Dtte bekymret meg ikke.Det tok jeg meg av. Jeg la mer merke til det som var positivt. At han lagde deilige matretter til meg f.eks.

Irritasjonen over den manglende husligheten kom mer etterhvert når ungene kom.

Jeg har aldri sett han vaske ett gulv eller tørke støv. Men han vasker klær og setter ut og inn av maskina og han lager fremdeles mat.Han baker kaker til og med.Oftere enn meg.

Han er flink med penger og vi har aldri hatt økonomiske bekymringer. Han tar seg av alt med bilen. Min bil også.

Men han er en rotekopp og det er mange år siden jeg ga opp å mase på han.

Jeg er et ordensmenneske. Jeg må ha det ryddig, Han er et ordensmenneske med papirer og penger.

Så alt i alt, tror jeg vi utfyller hverandre.

Husarbeid er rett og slett noe vi aldri krangler om.

Det vi oftes klangler om er bruk av fritid. Det som jeg falt for en gang er noe som også fører til problemer innimellom. For han er fremdeles slik at han vil se hele verden på kortest mulig tid og alle helger og alle ferier skal brukes til noe.

Så det vanskeligste nå er å få han til å skjønne at jeg bare har 5 uker ferie i årtet og det vil han ikke skjønne.

Sånne ting er det vi krangler om. Aldri husarbeid.

Nå vet du hvordan jeg tenkte og hvorfor det har blitt som det har blitt.

Jeg kjenner mange menn som er mer ryddigere enn min mann, men jeg ville ikke ha byttet mot akkurat de mennene ihvertfall.

Ungene våre har opplevd og sett mye av verden og blitt glad i å ferdes i fjellet på ski og på beina. De har ikke blitt noen late unger.

Jeg synes han har gitt dem og meg mye verdifullt, så får det heller være da at han ikke er noe flink med støvfilla og vaskekosten som for meg er mindre viktig når alt kommer til alt.

[Gjest little miss story]

Og dere har vært sammen hvor lenge og har hvor mange barn? =p

vi har vært sammen i 7 år, samboere i 5 år. har ingen barn utenom hund og 2 katter. noe det blir myyye hybelkaniner og støv av.

[DarkPink]

vi har vært sammen i 7 år, samboere i 5 år. har ingen barn utenom hund og 2 katter. noe det blir myyye hybelkaniner og støv av.

Oh, jeg hadde aldri gidda å dille for en mann i 5 år =) Men det viktigste er jo at begge er fornøyde. Jeg tenker mest på de som sitter midt oppe i et liv de ikke trives i.

[morsan]

Vi er nok litt forskjellige på hva vi ser på som viktig.

Da jeg traff mannen min, falt jeg for hans sportslighet, at han var et friluftsmenneske, for det var jeg også, at han hadde reist mye, hatt sommerjobber som ung mann i Afrika og Thailand i studietiden, at han var svært kunnskapsrik og hadde mye å fortelle og lære meg.

At han var interesert i mye som politikk, historie osv.

Han tok meg med på reiser og det var veldig spennende å reise sammen med han. Han visste så mye og jeg jeg synes det var spennende å høre på han og sugde til meg kunnskap. Han var ambisiøs. Han hadde tatt lang utdannelse. Nå synes jeg ikke det er noe viktig i seg selv, men det sier litt om at han var en person som setter seg mål.

Han var kort sagt en mann som jeg ikke betrakter som kjedelig. En mann jeg synes det virket spennede å leve sammen med.Og så var han kjekk da:)

Jeg var ikke mer enn 23 år den gangen og helt ærlig var ikke husarbeid noe jeg tenkte på i det hele tatt.

Jeg så at det var støvballer i krinker og kroker hos han og smuler på kjøkkenbenken og et gulv teppebelagt med aviser.

Dtte bekymret meg ikke.Det tok jeg meg av. Jeg la mer merke til det som var positivt. At han lagde deilige matretter til meg f.eks.

Irritasjonen over den manglende husligheten kom mer etterhvert når ungene kom.

Jeg har aldri sett han vaske ett gulv eller tørke støv. Men han vasker klær og setter ut og inn av maskina og han lager fremdeles mat.Han baker kaker til og med.Oftere enn meg.

Han er flink med penger og vi har aldri hatt økonomiske bekymringer. Han tar seg av alt med bilen. Min bil også.

Men han er en rotekopp og det er mange år siden jeg ga opp å mase på han.

Jeg er et ordensmenneske. Jeg må ha det ryddig, Han er et ordensmenneske med papirer og penger.

Så alt i alt, tror jeg vi utfyller hverandre.

Husarbeid er rett og slett noe vi aldri krangler om.

Det vi oftes klangler om er bruk av fritid. Det som jeg falt for en gang er noe som også fører til problemer innimellom. For han er fremdeles slik at han vil se hele verden på kortest mulig tid og alle helger og alle ferier skal brukes til noe.

Så det vanskeligste nå er å få han til å skjønne at jeg bare har 5 uker ferie i årtet og det vil han ikke skjønne.

Sånne ting er det vi krangler om. Aldri husarbeid.

Nå vet du hvordan jeg tenkte og hvorfor det har blitt som det har blitt.

Jeg kjenner mange menn som er mer ryddigere enn min mann, men jeg ville ikke ha byttet mot akkurat de mennene ihvertfall.

Ungene våre har opplevd og sett mye av verden og blitt glad i å ferdes i fjellet på ski og på beina. De har ikke blitt noen late unger.

Jeg synes han har gitt dem og meg mye verdifullt, så får det heller være da at han ikke er noe flink med støvfilla og vaskekosten som for meg er mindre viktig når alt kommer til alt.

Her var det mye bra lesning! :-) Verden er sjelden svart-hvit, og man velger partner av så mange årsaker, og ofte ut fra en helt annen livsfases prioriteringer.

[morsan]

Min mann er så langt i fra udugelig, så jeg vet ikke om jeg tør å svare ;-)

Derimot så har jeg erfart forandringer jeg ikke hadde forventet. Før vi fikk barn, så delte vi 50/50 på alt slags arbeid, og det regnet jeg med at vi kom til å fortsette med. Det var mannen min som først ønsket seg barn, så han var veldig motivert for papparollen.

Det som forundret meg, var at det viste seg at han ikke var så flink til å se når barna måtte ha nye klær og å følge opp all slags småting de måtte ha med til barnehagen og senere skole. Han er absolutt en flink far, men jeg har tatt den største andelen av omsorgsbiten.

Etter hvert har vi også glidd mer inn i tradisjonelle kjønnsroller, noe mitt yngre (kvinnesakskvinne) jeg aldri hadde trodd var mulig.

Min mann gjør fortsatt husarbeid, men han tar mindre andel enn meg, og jeg har sluttet helt med å skifte hjul på bilen og den type ting.

Det er vel noe med at vi har oppdaget at vi ikke er like flinke til alt, og har fordelt arbeidsoppgavene mellom oss etter evner og interesser.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det med forandringer man ikke forventer. Livet endres ganske dramatisk når man får barn, og vedlig mange oppgaver og plikter dukker opp som man ikke hadde før.

Jeg har hørt en gang et utttrykk, en litt sånn overforenklet "sannhet", men som likevel har noe i seg, og det er at menn misliker at kona forandrer seg i forhold til den hun var da de giftet seg, mens kvinner misliker at mannen ikke forandrer seg! ;-)

[morsan]

Jeg hadde nok temmelig røde strømper i min ungdom, ja :-)

Jeg gikk til og med så langt at jeg ble fornærmet hvis en mann åpnet døra for meg, mens jeg mer enn gjerne lånte bort jakka til en mann som frøs. Du kan si det sånn at jeg etterhvert har lært å sette pris på en ekte gentlemann.

Jeg har blitt mye rundere i kantene med årene, men jeg tror jeg hele tiden har respektert folk med andre verdier og holdninger enn de jeg selv har.

Og jeg syns det er flott å ha venninner som er ulik meg. Men vi to har da mye felles også, selv om en del skiller.

*lol* Kjenner meg igjen litt her også! ;-)

[morsan]

Dette har jeg lurt på også.

Håper ikke det er slik at en ellers oppegående mann plutselig forandrer seg når man gifter seg eller dama blir gravid.

"Håper ikke det er slik at en ellers oppegående mann plutselig forandrer seg når man gifter seg eller dama blir gravid."

Det er ihvertfall mange innlegg på både dol og andre (sex)forum fra _menn_ som sier det samme om kona, men da gjerne relatert til sex! ;-)

[Gjest Ulvinnen]

*lol* Kjenner meg igjen litt her også! ;-)

He he, godt å høre!

Det er vel noe som gjelder for oss i Frøken Ur-generasjonen ;-)

[morsan]

He he, godt å høre!

Det er vel noe som gjelder for oss i Frøken Ur-generasjonen ;-)

*hi hi*

[Gjest Ulvinnen]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det med forandringer man ikke forventer. Livet endres ganske dramatisk når man får barn, og vedlig mange oppgaver og plikter dukker opp som man ikke hadde før.

Jeg har hørt en gang et utttrykk, en litt sånn overforenklet "sannhet", men som likevel har noe i seg, og det er at menn misliker at kona forandrer seg i forhold til den hun var da de giftet seg, mens kvinner misliker at mannen ikke forandrer seg! ;-)

Det uttrykket har jeg ikke hørt før, men det har nok mye for seg.

[Cillimor]

Jeg for min del innrømmer at det er jeg som har skjemt han bort de første årene i vårt forhold, da var jeg mye hjemmeværende eller i deltidsjobb og vi hadde bare et barn. Da dilla og dulla jeg rundt han og tok meg av mer eller mindre alt alene.

Etterhvert har jeg begynt å studere vi har en liten en til. Nå kjenner jeg at jeg godt kunne tenke meg litt mer deling på oppgavene.

Men mye har sjedd i mellomtiden han er syk og strever med å holde seg i full jobb, så jeg kjenner at jeg ser mellom fingrene på mye for å beholde husfreden og i tillegg så elsker jeg han og vet at han slite med helseproblemer.

Det er vel mye av grunne til at ting ble slik hos oss.

[willow]

Folk forandrer seg jo, og man lager sitt rede mens man bor i det. Jeg elsker å dulle og gjøre ting for min kjære, men er veldig på vakt for å ikke gjøre for mye/ikke skjemme ham helt bort. Vi er to mennesker som skal fungere sammen, ikke "slave" for hverandre. De gangene jeg syter over at han gjør for lite, er f.eks. fordi jeg har vært for generøs med å vaske "alt" en stund, og da slapper han jo mer av. Verre er det med blomstene som plutselig ikke kom mer. Etter noen år forsvinner jo gjerne de første års romantiske gester. Eller blir mindre hyppige.

[Gjest gomle]

Mye skjer ofte når mor går hjemme i svangerskapspermisjon. Gradvis gjør hun alt i hus og hjem, og så fortsetter dette når hun begynner i jobb igjen.